Rundt 130.000 kubikkilometer masse. Tilsvarende fem hundre ganger massen i verdens høyeste fjell, Mount Everest.
Så mye stein forsvant da isen gravde seg ned i Norge og Nord-Europa – bare under den siste av mange istider.
En kubikkilometer er det samme som en milliard kubikkmeter.
Beskyttet høyfjellet
Forskeren Henry Patton og kolleger ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) på UiT Norges arktiske universitet står bak utregningene. Forskningen deres er nå publisert i tidsskriftet Nature Communications.
Forskerne har også funnet noe ganske overraskende: Det var ikke fjellene våre det gikk hardest utover under istiden.
Heller tvert imot.
Høyfjell i Norge, Sverige og Skottland ble beskyttet mot nedbrytning av isen, viser studien.
Det var i havet og i fjordene på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge at isen gravde mest.
På dette kartet ser du hva forskerne fant ut. Det eurasiske isdekket som la seg over Skottland, Skandinavia, Finland og Barentshavet gravde ut mest (lys farge) i havet. Særlig gravde isen i Norskerenna utenfor Sørlandet og ved Bjørnøya i Barentshavet. Mange steder i høyfjellet har isen beskyttet landskapet (mørk farge) mot erodering.(Kart fra studien.)
I forskning.no-artikkelen under fra i sommer, kan du lese mer om hvordan isbreer lagde den inntil 700 meter dype Norskerenna. Denne merkelige undersjøiske «fjorden» ble gravd mest ut under den nest siste istiden, fant forskere ut i en annen studie.
Forskerne hos CAGE-senteret i Tromsø har samlet mange ulike geofysiske data. Slik har de lyktes med å få fram det svært komplekse bildet av isens erosjon som du ser på kartet fra studien deres.
Det sier seg selv at et isdekke som på det meste var 3 kilometer tykt, må ha hatt formidabel effekt på landskapet under seg.
Samtidig ser forskerne altså at erosjonen var ekstrem på steder som i Norskerenna og i Barentshavet.
Men at den andre steder knapt gjorde noe med landskapet. Særlig i norske og svenske høyfjell.
Kraftig erosjon på slutten av istiden
Forskerne i Tromsø ser også i denne studien hvordan klimaet og klimaendringer har spilt en avgjørende rolle for styrken på erosjonen under den siste istiden.
Patton og kollegene konkluderer med at erosjonen varierte veldig mye under 100.000 år med istid.
Annonse
Noen tiår økte erosjonen kraftig. Studien viser at dette henger sammen med at klimaet endret seg og ble varmere.
Helt på slutten av den siste istiden, for rundt 15.000 år siden, ble klimaet veldig raskt varmere. Da tiltok erosjonen kraftig, konkluderer forskerne.
– Da det eurasiske isdekket smeltet som mest, slapp smeltevannet ut like mye sedimenter som alle verdens elver gjør til sammen i dag, sier Patton i en artikkel på CAGE-senteret sine nettsider.
Alle disse sedimentene brakte med seg mengder av mineraler ut i havet.
Disse mineralene er næringsstoffer for livet i havet, som blomstret kraftig opp med liv. Når dette livet døde tok det med seg store mengder karbon fra atmosfæren og ble begravd under mengdene av nye sedimenter som la seg på bunnen av Nordsjøen.
Intens erosjon under istiden har formet det norske landskapet slik vi ser det i dag. Her fra Sognefjorden.(Foto: Raul Hernaiz Cao / Shutterstock / NTB)
