Norskerenna begynner utenfor Oslofjorden og strekker seg hele veien rundt Sørlandet og Vestlandet. Her har en gigantisk bretunge gravd seg dypt ned i den ellers veldig grunne Nordsjøen og Skagerakk.
Norskerenna begynner utenfor Oslofjorden og strekker seg hele veien rundt Sørlandet og Vestlandet. Her har en gigantisk bretunge gravd seg dypt ned i den ellers veldig grunne Nordsjøen og Skagerakk.

Norges største «fjord» er bare noen hundre tusen år gammel

Norskerenna er en gigantisk undersjøisk «fjord» lagd av en enorm bretunge.

I en ny studie har forskere kommet fram til at den inntil 700 meter dype Norskerenna er ganske så ung.

For geologer er nemlig 350.000 år siden alt annet enn gammelt.

I studien publisert i Marine and Petroleum Geology har forskerne hos Equinor og ved University of Newcastle gransket sporene etter isen som gravde ut den enorme renna rundt hele kysten av Sør-Norge.

I alt 30-40 istider

Den siste istidsperioden på jorda begynte for cirka 2,6 millioner år siden. Siden den gangen har trolig et sted mellom 30 og 40 istider fulgt etter hverandre, med kortere varmeperioder imellom. Den siste istiden tok slutt for innpå 12.000 år siden.

Ble til under nest siste istid

Norskerenna ble etter mye å dømme gravd ut av en brearm som stakk ut fra en stor isbre kalt Skagerakkbreen.

Breen var et gigantisk isdekke som lå over mye av Sverige, Østersjøen og Norge.

Dette foregikk to istider tilbake. Altså ikke under den aller siste istiden.

Den nest siste istiden kan ha vart fra innpå 400.000 år siden og fram til for omtrent 130.000 år siden.

Og at det kan ha vært under denne istiden at mye av Norskerenna ble til.

Dypest utenfor Arendal

Den enorme bretunga kom ut av Skagerakkbreen utenfor Bohuslän i Sverige. Den hadde samlet enorme mengder is og fikk dermed mye kraft.

Norske fjorder gravd ut av bretunger under istidene er ofte dypest et godt stykke inne. Lenger ut mot havet blir de grunnere og får gjerne en terskel, lik den Oslofjorden har ved Drøbak og Sognefjorden har ytterst ved munningen.

Som disse andre norske fjordene, så har også Norskerenna gravd seg mest ned i starten.

Dypest er Norskerenna utenfor Arendal.

Gjennomsnittsdybden i Nordsjøen er bare 100 meter. På 490 meters dyp i Norskerenna oppdaget Statnett i 2020 vraket av det tyske krigsskipet «Karlsruhe». Det ble senket 9. april 1940 av en britisk ubåt, etter å ha deltatt i et angrep på Kristiansand.
Gjennomsnittsdybden i Nordsjøen er bare 100 meter. På 490 meters dyp i Norskerenna oppdaget Statnett i 2020 vraket av det tyske krigsskipet «Karlsruhe». Det ble senket 9. april 1940 av en britisk ubåt, etter å ha deltatt i et angrep på Kristiansand.

Klart yngre enn antatt

I den nye studien har forskerne kommet fram til at sedimenter (stein, grus, sand og leire) i Norskerenna er betydelig yngre enn hva som tidligere har vært antatt.

– Ved hjelp av blant annet et stort 3D seismisk datasett, har vi kartlagt isen bevegelser gjennom hele istiden, forteller Helge Løseth til geoforskning.no. Han har vært førsteforfatter på studien.

– Kort fortalt fikk vi ikke tidligere dateringer til å stemme.

Dette var dateringer som pekte i retning av at Norskerenna måtte ha blitt dannet for mer enn 1,1 millioner år siden.

Nå har forskerne i stedet kommet frem til at sedimenter i bunnen av Norskerenna har en alder på bare. 350 000 år. Altså vesentlig yngre enn den tidligere antatte alderen på «fjorden» under havet.

En kraftig isstrøm nordover

– Vi viser i artikkelen vår at istiden startet med at is dekket landet vårt, for deretter å begynne å bygge seg ut fjordene og utover sokkelen, sier Løseth til geoforskning.no.

Da isdekket som bredte seg ut fra Norge møtte et annet stort isdekke som kom krypende fra Shetland og etter hvert også dekket Storbritannia og Irland, så måtte ismassene finne en ny retning for å kunne bevege seg.

Det ble nordover.

Slik startet den kraftige isstrømmen opp rundt Sør-Norge som dannet Norskerenna.

Figuren under er hentet fra Løseth og kollegene sin studie og viser hva forskerne nå mener kan ha foregått. Prosessen som dannet Norskerenna kan ha startet for cirka 800.000 år siden. Men de sedimentene som forskerne nå har datert ble avsatt for cirka 350.000 år siden.

Bunnen av Nordsjøen forteller istidshistorien

Helge Løseth og kolleger har også tidligere brukt de nye 3D-bildene som er kommet fra havbunnen i Nordsjøen de siste årene, til å få fram helt ny kunnskap om hva som hendte under istidene.

På land i Norge har istidene effektivt fjernet nesten alle spor etter seg, bortsett de aller største sporene som vi i dag ser som daler og fjorder.

De eneste sporene vi finner på land er etter den aller siste istiden.

I klar motsetning til dette, så kan de nye 3D-bildene fra havbunnen i Nordsjøen fortelle geologene i detalj om utviklingen under mye av den siste istidsperioden. Og da snakker vi om alle de siste 30-40 istidene under den siste perioden med istider på jorda.

Nordsjøen er nå trolig den aller best kartlagte havbunnen i verden. Det er dette som gjør denne forskningen mulig.

Dypet i Norskerenna ble rett etter annen verdenskrig brukt til dumping av kanskje så mye som 165.000 tonn av til sammen 300.000 tonn kjemiske våpen som Nazi-Tyskland hadde etterlatt seg, ifølge Forsvarets forskningsinstitutt og <a href="https://www.nrk.no/norge/slik-tillot-norge-giftdumpingen-1.11402832" aria-label="">NRK</a>. Også 500.000 tonn ammunisjon kan ha blitt dumpet om bord i tyske skip som ble senket.
Dypet i Norskerenna ble rett etter annen verdenskrig brukt til dumping av kanskje så mye som 165.000 tonn av til sammen 300.000 tonn kjemiske våpen som Nazi-Tyskland hadde etterlatt seg, ifølge Forsvarets forskningsinstitutt og NRK. Også 500.000 tonn ammunisjon kan ha blitt dumpet om bord i tyske skip som ble senket.

Et gigantisk isdekke

Løseth og kollegene har i en tidligere studie funnet spor av hva som hendte da den aller første isen la seg over Norge for 2,6 millioner år siden.

Ut fra isdekket som dannet seg begynte det da å gå gigantiske brearmer, slik du kan se fra isbreer på Grønland og Svalbard i dag.

– Den aller første brearmen kom trolig ut der Sognefjorden møter havet, fortalte Helge Løseth til forskning.no for halvannet år siden.

Etter hvert kom det brearmer ut fra både Nordfjorden, Sunnfjord (Førdefjorden) og Hardangerfjorden. Isen som veltet ut fra fastlandet bredte seg etter hvert utover kontinentalsokkelen.

Ved hjelp av de nye 3D-bildene fra bunnen av Nordsjøen kan forskerne nå identifisere lag på lag av sedimenter fra istidene. Helt fra begynnelsen for 2,6 millioner år siden og fram til dagens havbunn ble dannet.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Les mer i denne forskning.no-artikkelen fra 2020:

Referanse:

HelgeLøseth m.fl: «A regionally consistent 3D seismic-stratigraphic framework and age model for the Quaternary sediments of the northern North Sea», Marine and Petroleum Geology, august 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS