Terroren som rammet Paris fredag kveld den 13. november, drepte minst 129 mennesker og over 300 ble skadd.  (Foto: Philippe Wojazer, Reuters/NTB scanpix)
Terroren som rammet Paris fredag kveld den 13. november, drepte minst 129 mennesker og over 300 ble skadd. (Foto: Philippe Wojazer, Reuters/NTB scanpix)

Forskere delt i synet på krigføring mot IS

– Militærmakt kan føre til mer terror på kort sikt, men dersom koalisjonen lykkes i å påføre IS et militært nederlag, vil terrortrusselen fra IS på lengre sikt bli langt mindre, sier terrorforsker. 

Publisert

IS - Den islamske staten

En militant, islamistisk (jihadistisk) gruppe og organisasjon i Irak, Syria og Libya som står nær den sunnimuslimske retningen wahhabisme.

Organisasjonen ble lenge regnet som en del av det internasjonale al-Qaida-nettverket, men skilte i 2013 lag med den sentrale ledelsen i al-Qaida

Organisasjonen har ikke status som en selvstendig stat, men definerer seg som et nytt kalifat med religiøs autoritet over alle muslimer i verden. 

Målet er å opprette et islamsk imperium som skal omfatte Levanten, det vil si Libanon, Syria, Israel, Palestina, Jordan og de sunnidominerte regionene i Irak og sørlige deler av Tyrkia.

Kilder anslår at IS rår over mellom 20 000 og 200 000 væpnede menn. De har rekruttert 20 000 til 30 000 krigere fra andre land og kan mobilisere folk fra et område med ca. 10 millioner innbyggere.

Kilde: Wikipedia og Forreig Policy

Flere forskere advarer mot den harde linjen som Frankrikes president Francois Hollande har lagt seg på etter terrorangrepet i Paris. 

Bare timer etter at terroristene hadde skutt og drept over hundre personer og senere sprengt seg selv i luften, gikk Hollande ut og varslet en nådeløs kamp mot IS. I helgen har franske kampfly bombet en rekke IS-mål i Syria og mandag ettermiddag gjentok Hollande budskapet sitt:  

– Vi er i krig. Vi må være nådeløse. Det er ingen annen utvei. Vi må vise at demokratiet kan svare på disse grusomme handlingene, sa Hollande og understreket at kampen vil bli langvarig. 

Også Storbritannia og Danmark har varslet mulig deltakelse i luftangrep mot IS.

Frykter økt radikalisering

Flere forskere som forskning.no har snakket med, frykter at den militære strategien bare vil gjøre vondt verre. At det vil hisse opp IS enda mer og føre til at de får enda flere sympatisører, både i Midtøsten og Vesten. 

- Vi stopper ikke IS med å bombe et land. Vi stopper ved å stoppe å bome, sier Nerina Weiss, sosialantropolog og forsker ved Fafo. (Foto: Fafo)
- Vi stopper ikke IS med å bombe et land. Vi stopper ved å stoppe å bome, sier Nerina Weiss, sosialantropolog og forsker ved Fafo. (Foto: Fafo)

Nerina Weiss ved forskningsstiftelsen Fafo forsker på radikalisering. Hun har i flere år studert den kurdiske separatistgruppen PKK.

– Ved å bombe, å gå aktivt inn i krigen, så får IS det akkurat slik de ønsker, nemlig et større rekrutteringsgrunnlag, sier Weiss.

Hun mener at historien nå gjentar seg etter at USA startet krigen mot terror etter 11. september 2001. 

– Vesten har gått inn i både Afghanistan, Irak og Libya uten at det har skapt fred. I stedet har det skjedd en økende radikalisering og fremmedgjøring av befolkningen, sier hun. 

Hun håper at Frankrike ville velge en annen strategi, men inntil videre ser det ut til at hun tar feil.

– Hva slags forskningsmessig belegg har du for å si at militære aksjoner vil øke radikaliseringen?

– Forskningen min på PKK viser at angrep og voldelig eskalering bare fører til økt tilslutning til organisasjonen. Bare de siste par årene har vi sett en økning i antall rekrutter til PKK, samtidig som Tyrkia lover at de vil utslette dem. Det har bare ført til økt radikalisering og polarisering. Også andre studier viser dette, sier Fafo-forskeren.

Politiske løsninger

Weiss mener at statsledere må ta fenomenet IS på alvor og innse at gruppen er en politisk aktør og ikke bare er et religiøst-fanatisk problem, men at de spiller på konkrete politiske problemstillinger. En stor andel av fremmedkrigerne kommer fra Frankrike. Derfor mener Weiss de også bør ta tak i de politiske temaene som utløser en slik tilslutning til IS.

– Det er et symptom på et samfunn i ubalanse. Radikalisert ungdom er ikke nødvendigvis marginalisert ungdom. Det viser seg at mange av dem faktisk er velintegrerte personer. Derfor må vi ta dem på alvor, slik at de ikke føler seg fremmedgjort, sier Weiss.

Det samme gjelder ifølge forskeren folk i Midtøsten, som er fortvilet over at landene deres har blitt en lekegrind for et geopolitisk spill.

Bildet viser franske fly som tar av fra en ukjent flyplass for å bombe mål i IS-hovedstaden Raqqa i Syria. (Foto: ECPAD, AFP/NTB scanpix)
Bildet viser franske fly som tar av fra en ukjent flyplass for å bombe mål i IS-hovedstaden Raqqa i Syria. (Foto: ECPAD, AFP/NTB scanpix)

– Alle nivåer av beslutningstakere må ta folk mer på alvor. Helt ned til gatenivå. Det er få som støtter IS og den voldelige terroren. Men mange har forståelse for de politiske problemstillingene som legges til grunn for handlingene deres, sier hun.

Angriper der vi er sårbare

Erik Reichborn-Kjennerud forsker på krig og sikkerhetspolitikk ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Han ser angrepene i Paris som nok et eksempel på det forskerne kaller hybridkrig. Det vil si bruk av ulike midler skreddersydd for å ramme sårbarhetene i et samfunn. 

For Europas del handler det om det åpne, demokratiske samfunnet.

– Det er der vi er sårbare, noe operasjonen i Paris er et eksempel på. Men åpenheten er også en styrke så lenge vi ikke reagerer på en måte som skaper et lukket samfunn der folk føler seg overvåket og mistenkeliggjort. Vi har nemlig en tendens til å sikre friheten vår gjennom å begrense den, sier Reichborn-Kjennerud.

En hardere linje, både med mer overvåking og krigføring vil ifølge NUPI-forskeren dermed øke faren for at IS får flere støttespillere, noe som igjen kan utfordre verdiene som de vestlige landene er bygd på.

Ifølge Erik Reichborn-Kjennerud, forsker ved Nupi, er det ikke noe problem å knuse IS militært, men det er vanskelig å bli kvitt organisasjonen som politisk-ideologisk bevegelse.  (Foto: Nupi)
Ifølge Erik Reichborn-Kjennerud, forsker ved Nupi, er det ikke noe problem å knuse IS militært, men det er vanskelig å bli kvitt organisasjonen som politisk-ideologisk bevegelse. (Foto: Nupi)

– Hvis IS klarer å få flere og flere over på sin side, så er det et problem for samfunnene våre. Målet deres er i stor grad å polarisere samfunnene våre gjennom terror. Mye av grunnlaget de rekrutterer på er at vi er undertrykkende og at vi kriger i muslimske land. Så jo mer vi gjør av det, jo bedre for propagandaen deres, sier han. 

– Vanskelig å bli kvitt

Ifølge Reichborn-Kjennerud er det ikke noe problem å beseire IS militært. Hovedproblemet synes heller å være den politiske og ideologiske inspirasjonen IS har klart å skape både i og utenfor Midtøsten og Nord-Afrika. Dette gjør det til et problem som er mye verre å hanskes med. 

Også politisk er konflikten i Syria så kompleks at den er vanskelig å løse fordi samtlige aktører – som inkluderer både Israel, Tyrkia, Russland, Saudi-Arabia, Iran og USA – har ulike meninger om hva som bør gjøres og hvem som bør styre Syria.

Med andre ord, så handler dette om makt og innflytelse i hele Midtøsten, ikke bare i Syria.

Dersom stadig flere statsledere nå går for å vise militære muskler overfor IS, mener NUPI-forskeren at planen i så fall bør være langsiktig.

Han tror heller ikke det er nok å stoppe pengestrømmene til IS, selv om dette kan være en god start. 

– Det vil ikke stoppe problemet. De kan riktig nok ikke kjøpe utstyr og operere på samme måte, men de har mange muligheter. Hvis fremmedkrigerne ikke lenger vil være i Syria fordi de ikke tjener like godt, kan det tenkes at de drar andre steder. For eksmpel til Libya, sier Reichborn-Kjennerud. 

– For enkelt

Nerina Weiss mener bombing av IS er en kortsiktig løsning og snarere et uttrykk for å beskytte egne stormaktsinteresser enn å hjelpe folk i Syria. Professor Brynjar Lia ved Universitetet i Oslo og Forsvarets forskningsinstitutt ser det ikke på samme måte.  

Som forsker vil ikke Brynjar Lia gå inn på de problematiske etiske sidene ved krigen mot terror, men han er kritisk til påstandene om at økt bruk av militærmakt alltid fører til mer radikalisering. 

– Dette er et normativt syn som ofte blir fremstilt litt for enkelt, sier Lia. 

Han mener at militærmakt ikke ville blitt brukt mot terror og opprørsgrupper dersom det virket mot sin hensikt, og viser til studier som tyder på at de fleste opprørsgrupper blir nedkjempet militært.

Eksempler fra nyere tid er tamiltigrene (LTTE), Algirske jihadister (GIA, GSPC) og egyptiske Gamaa Islamiya. 

– Men hvis ikke krigsnederlaget etterfølges av positive insentiver som amnestier, forsoning og politisk inkludering, vil gjerne misnøyen manifestere seg i nye opprørsgrupper. Dette så vi med IS da forgjengeren al-Qaida i Irak hadde blitt mer eller mindre militært nedkjempet på slutten av 2000-tallet, sier Lia. 

– Rasjonelle og langsiktige fordeler

Han mener at beslutningen om å gå til krig sjelden hviler på rent følelsesmessige eller irrasjonelle ønsker om hevn. 

– Statsledere som velger militære løsninger, gjør det fordi de ser at militære virkemidler har rasjonelle og langsiktige fordeler, sier professoren. I alle fall hvis man ser det med Hollandes, Putins eller Obamas briller. 

På kort sikt tror også Lia at økt militær innsats mot terrorgrupper i utlandet kan øke terrortrusselen på hjemmebane, i dette tilfellet Frankrike. 

– Men har man først bestemt seg for at man ikke kan leve med IS som terrortrussel og statsdannelse, så er en naturlig strategi å fortsette den militære kampen mot IS i håp om å nedkjempe IS på lengre sikt. Det er slik jeg tror statslederne tenker nå, sier terrorforskeren.

Brynjar Lia er professor i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets forskningsinstitutt. Han sier at jihadistgrupper med territoriell kontroll er mer slagkraftige enn jihadistgrupper uten permanente tilfluktsteder. Militær nedkjemping vil således kunne redusere internasjonale terrortrusselen, men det avhenger av at en lang rekke andre prosesser også iverksettes og lykkes.   (Foto: FFI)
Brynjar Lia er professor i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets forskningsinstitutt. Han sier at jihadistgrupper med territoriell kontroll er mer slagkraftige enn jihadistgrupper uten permanente tilfluktsteder. Militær nedkjemping vil således kunne redusere internasjonale terrortrusselen, men det avhenger av at en lang rekke andre prosesser også iverksettes og lykkes. (Foto: FFI)

Uten territorium – intet IS

Det kan gi følgende scenario:

Dersom IS reduseres fra en statslignende aktør med kontroll over et visst område og med store materielle ressurser til en mindre undergrunnsbevelse på stadig søken etter hjemmesteder, vil organisasjonen miste evnen til å finansiere virksomheten sin. De vil heller ikke kunne drive trening, omfattende propagandavirksomhet eller ta imot fremmedkrigere. 

– IS sin ideologiske tiltrekningskraft har i stor grad vært avhengig av dets militære seire, som i sin tur la grunnlag for statsdannelsen og kalifatet. Kort sagt, uten territorier vil IS ikke lenger være IS, sier Lia. 

Derfor mener Lia at dersom koalisjonen lykkes i å påføre IS et militært nederlag, vil terrortrusselen fra IS på lengre sikt bli langt mindre.

Pest og kolera 

Han understreker at også andre faktorer spiller inn. 

– Dersom IS knuses militært, men vi ikke får en politisk løsning i Syria, kan andre jihadistgrupper vinne territoriell kontroll og igjen bygge seg opp som en internasjonal terrortrussel.

– Dersom militærinnsatsen medfører store sivile tap og oppfattes som en okkupasjon av lokalbefolkningen og i deler av internasjonal opinion, er også sjansene større for polarisering og radikalisering i landene som deltar i krigføringen. Det hele avhenger av situasjonen, som nå ser ut til å være et valg mellom pest og kolera, sier Lia.  

Prisen Frankrike må betale er at landet har økt risiko for å bli utsatt for terror. For at ikke Frankrike skal bære hele byrden alene, kan det være at flere land nå vurderer å involvere seg. 

– Det er mulig at en slik solidarisk dimensjon ligger bak Danmarks vurdering om å bidra tyngre militært, sier Lia.