– Hvis man tenker bakkestyrker, har man glemt historien, sier Midtøsten-forsker Henrik Thune til NTB.

Han minner om at USA hadde store bakkestyrker i Irak etter 2003 – uten å klare å få kontroll over sunnimuslimske ekstremistgrupper.

– Bakkestyrker er veldig farlig, med mindre man har en god plan for hva som skal skje på sikt. Hvis man ikke har det, risikerer man å bli stående fast i 15 år med et okkupasjonsscenario, sier terrorforsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Frankrikes president beskrev Paris-terroren, som IS har tatt på seg ansvaret for, som en «krigshandling». Søndag ble ekstremistgruppens høyborg Raqqa i Syria bombet av franske fly. Også Storbritannia varsler bombing.

Thune, som er nestleder ved Norsk ressurssenter for fredsbygging, advarer mot å tro at IS vil kunne bekjempes med militære midler alene.

– Man har gjort mye militært. Men den politiske rammen man trenger for at militærmakt skal fungere, har man ikke klart å utvikle videre, konstaterer han.

Uløst politisk konflikt

Thunes hovedpoeng er at det i Irak ikke er mulig å frata IS kontrollen over store landområder, uten samtidig å få til en politisk prosess som kan forsone landets sunnier med den sjiadominerte regjeringen i Bagdad.

– Den konflikten er fastfrosset og har bare blitt kaldere, konstaterer han.

Ifølge Thune ser mange irakiske sunnier IS som et forsvarsverk mot en enda verre fiende, nemlig sjiamuslimske militser. Det er nettopp slike militser Iraks regjering i stor grad har brukt i kampen mot IS.

I Syria gjør den samme mangelen på et politisk rammeverk seg gjeldende. Borgerkrigen mellom Assads styre og sunnisamfunnene raser videre, og splittelsen mellom sjiaer og sunnier fungerer som en katalysator for oppslutning om og sympati med IS.

– Dette kan IS utnytte systematisk, forklarer Thune, som nylig besøkte Irak.

Ønske fra IS

IS kontrollerer et område som har en befolkning på seks til åtte millioner i Syria og Irak.

– Det IS nok ønsker, er vestlige bakkestyrker. Det regner de med vil mobilisere voldsomt, både i egen region, men også andre steder. Det vil kunne gi IS viktig anerkjennelse som en betydelig makt som Vesten mobiliserer militært mot, sier leder Helge Lurås ved Senter for internasjonal og strategisk analyse.

– Jeg vil tro IS kunne ønske seg en intervensjon som er stor nok til at de selv kan slåss mot den og få politisk støtte lokalt, men som ikke er stor nok til å utgjøre noen reell trussel mot dem, sier Hegghammer.

Vestlige soldater på bakken vil kunne gjøre det enklere for IS å rekruttere lokalt ved å hevde at Vesten forsøker å kolonisere den arabiske verden, mener Johannes Riber Nordby ved Institut for strategi ved Forsvarsakademiet i Danmark.

Han advarer mot å stikke «hånden inn i et vepsebol» og viser til at situasjonen i Syria er mer komplisert enn i Irak.

– Vi skal ikke inn og bli stående med 150 000 soldater i Syria. Jeg er ikke sikker på at vi nødvendigvis vil bli mottatt som frigjørere, sier militæranalytikeren til Ritzau.