En kvinne holder en plakat av en Charlie Hebdo-forside med teksten Kjærlighet sterkere enn hat. Bildet ble tatt under markeringen på Place de la Republique i Paris 7. januar 2015, etter angrepet på redaksjonen til satiremagasinet Charlie Hebdo der 12 mennesker ble drept.

Hvorfor blir noen krenket?

Muslimer føler seg krenket når profeten blir karikert. Men hva vil det egentlig si å bli krenket? Hvorfor kan det være vanskelig å forstå? Vi har bedt åtte forskere om en oppklaring. 

9.1 2015 19:48

De uforståelige hendelsene i Paris de siste dagene, utløst av drapet på 12 ansatte i satiremagasinet Charlie Hebdo, forsøker nå å forklares. 

Angrepet blir forklart med at terroristene ønsket å ramme et viktig symbol, nemlig de som krenker muslimenes tro gjennom å publisere karikaturtegninger av profeten Muhammed. 

Men hva vil det si å bli krenket? Blir alle muslimer like krenket? Og hva ville vært en tilsvarende krenkelse for ikke-religiøse? 

Vi har satt sammen et panel av åtte forskere, både innen religionsvitenskap, filosofi, psykologi, statsvitenskap, medievitenskap og sosialantropologi, som her skal hjelpe oss til å forstå bedre. 

Her er deres svar: 

Berit Thorbjørnsrud, religionsforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.


Berit Thorbjørnsrud har forsket på kristne minoriteter i Midtøsten og i Norge. (Foto: Bjørnar Kjensli)

- Hva er en krenkelse?

- Jeg vil si at det er noe som går dypere enn dagligdagse uenigheter og diskusjoner der noen blir sinna, hissig eller såret.

En krenkelse handler om at det er noen som devaluerer deg som menneske og som gjør det vanskelig å forsvare seg. Det har å gjøre med at det er maktforskjeller mellom den som krenker og den som blir krenket.

- Hvorfor er det så vanskelig for ikke-religiøse å forstå at muslimer blir krenket av karikaturtegningene?

- Jeg tror egentlig ikke det er så vanskelig å forstå det, særlig hvis du kjenner til deres opplevelser.

Kopterne i Egypt, den kristne minoriteten jeg har studert, opplever ofte at deres religion blir hengt ut i media, noe som oppleves som krenkende. Dette går for eksempel på hvordan Jesus blir fremstilt. De har liten sjans til å ta til motmæle og reagerer med å trekke seg tilbake, noe som øker avstanden til muslimene.

Karikaturtegningene av profeten Muhammed kan oppleves av muslimer både som en nedvurdering av noe som de holder hellig, og en mer generell nedvurdering av dem som muslimer, som individer og kategori mennesker.

Vi må også forstå dette ut fra den globale politiske og historiske konteksten vi er i. 

Så må vi huske at selv om de fleste franske muslimer kan ha følt seg krenket, så er det ikke slik at de går ut og dreper - eller på noen som helst måte aksepterer hva som har skjedd. Man skal heller ikke glemme at den ene politimannen som ble drept var muslim.

- Er det slik at alle muslimer føler seg krenket av karikaturtegningene?

- Nei, alle blir ikke det. Muslimer er ikke en kategori med like mennesker med like reaksjoner. Hva, hvordan og i hvilken grad de opplever dette som krenkende varierer derfor.

For noen er det selve bildet av profeten som er krenkende, for andre er det selve fremstillingen av muslimer som én kategori som er mest krenkende.

- Hva ville vært en tilsvarende krenkelse for ikke-religiøse?

- Som kvinne og aktiv i kvinnekampen på 70-tallet, så har jeg følt meg veldig krenket av bestemte typer av porno,  og har hatt et ekstremt ønske om å få den begrenset - en kamp vi omtrent har tapt. Motstandere av denne typen porno har måttet lære seg til å leve med krenkelse. Det er nå kravet til muslimer: lær å aksepter krenkelse eller stikk!

- Mener du det er riktig eller galt å trykke karikaturtegningene av profeten Muhammed nå?

- Jeg skjønner ikke poenget med å eskalere situasjonen slik den er nå. Hva ønsker vi å oppnå med det?

Jeg er engstelig for at vi skal miste refleksjonsevnen og bare kjøre på med mer og mer såkalt oppdragende provokasjoner som lett slår over i stigmatisering av en kategori mennesker som er i minoritet. Det vil bare føre til økt polarisering.

Vi må selvsagt reagere på voldelige jihadisters kriminelle handlinger, men ikke på autopilot. Da risikerer vi å reagere slik de ønsker vi skal, det vil si å bidra til økt polarisering.

Jeg ønsker at vi skal forsøke å roe oss og reflektere over hvordan vi skal leve og skape samfunn sammen. Det går utmerket an å stå opp for ytringsfrihet - og det må man absolutt, men skal det ikke være noen grenser for hva man kan si offentlig eller trykke av bilder?

Vi har fint kunnet diskutere porno uten å måtte legge frem bilder av barneporno.


Jostein Gripsrud, professor i informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.


Jostein Gripsrud forsker på medievitenskap i allmennhet, særlig medieteori, mediehistorie, mediesosiologi, offentlighetsteori/-historie, medie- og kulturpolitikk, film, tv, kultursosiologi, populærkultur, -musikk, -litteratur, og journalistikk.

- Hva er krenkelse?

- Det er følelsen av at noen tråkker på ens egen ære, eller fornærmer noe man selv holder for viktig, eller at verdier en tror på, ikke blir tatt på alvor av andre.

- Hvorfor er det så vanskelig for ikke-religiøse å forstå at muslimer blir krenket av karikaturtegningene?

- Jeg mener det ikke er vanskelig å forstå at de blir krenket hvis noe de holder for å være viktig og verdifullt, blir latterliggjort. Men vi er mange som blir krenket hver dag. Dette må de lære seg å leve med. Det er vanskelig å forstå og helt umulig å akseptere at dette leder til drap.

- Er det slik at alle muslimer føler seg krenket av karikaturtegningene?

- Nei, det er empirisk bevist at mange muslimer har lært seg å leve med dette. De har lært at dette er en del av ytringsfriheten og religionsfriheten i denne delen av verden som de setter pris på. Jeg kjenner flere i Frankrike som lever bra med at det fins folk som er ateister og som herjer med religion.

- Hva ville vært en tilsvarende krenkelse for ikke-religiøse?

- Små jenter med hijab og voksne damer med nikab er krenkelser av min oppfatning av kjønn og forholdet mellom mennesker. Små jenter med hijab antyder at de er seksuelle objekter, noe som krenker min oppfatning av relasjoner mellom mennesker.

- Mener du det er riktig å trykke karikaturtegningene av profeten Muhammed nå?

- Ja, absolutt. Særlig der Muhammed sier det er hardt og vanskelig å bli elsket av slike dumme svin.

 

Jonas Jakobsen, universitetslektor i filosofi ved UiT – Norges arktiske universitet. 


Jonas Jakobsen forsker på politisk filosofi, multikulturalisme, sekularisme og demokratiforståelse.

- Hva er en krenkelse?

– En krenkelse er en opplevelse av urettferdighet som er relatert til vår identitet og våre moralske følelser, ikke primært til fysisk skade. Erfaringen av krenkelse er derfor både kognitiv og emosjonell. Vi krenkes ikke av en hund som biter oss, fordi vi ikke oppfatter krenkelsen som tilsiktet.

– Hvorfor er det så vanskelig for ikke-religiøse å forstå at muslimer blir krenket av karikaturtegningene?

– I dette spørsmålet ligger det en mulig sammenblanding av begrepene forståelse og aksept. Det kan godt hende at de drepte journalistene i Charlie Hebdo forsto at muslimer ble krenket, på samme måte som det godt kan hende at muslimer forstår hvor viktig ytringsfriheten er for europeere flest. Men å forstå noe er ikke det samme som å akseptere det. Samtidig er det klart at mange europeere ikke forsøker å leve seg inn i muslimers krenkelse fordi de har en avvisende holdning til religion og det hellige, eller spesifikt til islam.

– Er det slik at alle muslimer føler seg krenket av karikaturtegningene?

– Alle muslimer blir selvfølgelig ikke krenket på samme måte. En integrert europeisk muslim med kjennskap til europeisk kultur og politikk, vil for eksempel vite at man ikke nødvendigvis er mot islam eller mot muslimer fordi man karikerer profeten. Hun vil derfor ha et mindre stereotypt bilde av krenkeren enn en pakistansk bonde, og derfor bli krenket på en annen måte. Krenkelser farges av vår oppfattelse av krenkerens motiver. Om alle muslimer blir krenket må du spørre alle muslimer om. 

– Hva ville vært en tilsvarende krenkelse for ikke-religiøse?

– Et vanskelig spørsmål. I kjølvannet av den danske karikaturstriden lagde den iranske avisen Hamshahri en karikaturkonkurranse med tema «Holocaust» for å vise frem den vestlige dobbeltmoralen. Men forskjellen her er jo at slike tegninger fremstiller uskyldige mennesker, ikke religiøse figurer.

For mange, inklusiv meg selv, utgjør det en vesentlig moralsk forskjell. Kanskje en form for nasjonalisme, tilknytning til et flagg, et geografisk sted, et språk eller en kultur, har samme potensiale for krenkelse. Tenk bare på reaksjonene i den amerikanske befolkningen etter forslaget om å bygge en moske på Ground Zero. 

- Mener du det er riktig eller galt å trykke karikaturtegningene av profeten Muhammed nå?

– Den juridiske retten til å publisere karikaturer bør vi ha uansett kontekst. Å forsvare denne retten har ikke blitt mindre viktig etter angrepet på Charlie Hebdo. Den moralske diskusjonen er mer kompleks.

Personlig mener jeg at det moralsk sett er legitimt at andre medier publiserer Charlie Hebdos karikaturer nå, blant annet for journalistisk å gjengi hva saken dreier seg om. Samtidig er jeg enig med Jonas Gahr Støre i at det ikke er noe ideal å krenke andres tro eller livssyn i seg selv. Hvis VG publiserer en ny tegning av profeten som har sex med en gris på forsiden av morgendagens avis, vil jeg ta avstand fra det. Jeg vil oppfatte det som et forsøk på å straffe og belære muslimer generelt. Men hvorfor skal vanlige fredelige muslimer straffes for ekstremisters ugjerninger?

 

Nora S. Eggen, universitetslektor i arabisk filologi og islamstudier ved Universitetet i Oslo. 

- Hva er en krenkelse?


Nora S. Eggen forsker på islams kunnskapstradisjoner og intellektuelle historie, Koranen og etikk.

- En mulig betydning av ordet er at det er en ytring som oppleves som et nedrig eller sjofelt angrep på ens personlige integritet, selvforståelse og virkelighetsforståelse. Krenking er altså en subjektiv opplevelse og kan ikke defineres i absolutt forstand, men vil oppleves i ulik grad av ulike personer i ulike omstendigheter. Det gemene og nedrige i ytringen er viktig for å kunne gjøre en grenseoppgang mot andre kritiske ytringer og motforestillinger.

Jeg tror derfor ytringens form og omstendighetene omkring den, inkludert maktforhold, er avgjørende for om den blir oppfattet som krenkende eller ikke.

- Hvorfor er det så vanskelig for ikke-religiøse å forstå at muslimer blir krenket av karikaturtegningene?

Det ser ikke ut til at alle har problemer med å forstå det, snarere tvert imot. Mange forstår at muslimer blir krenket og mener man derfor skal avstå fra slike ytringer og i stedet ta i bruk mer formålstjenlige former for kritikk. Andre forstår at de blir krenket og mener det er nettopp derfor denne formen er formålstjenlig, at muslimene må ”gjennomkrenkes”, gjerne som en del av en slags oppdragelse.

- Er det slik at alle muslimer føler seg krenket av karikaturtegningene?

- Nei.

- Hva ville vært en tilsvarende krenkelse for ikke-religiøse?

- Karikaturtegningene av profeten Muhammad kan ha et politisk siktepunkt, men samtidig forsøker de å rokke ved hans autoritet som overleverer av Koranen. Denne overleveringen forstår muslimene som en guddommelig åpenbaring som har gitt og gir dem et grunnlag for å forstå Gud, verden og sin egen rolle i denne verden.

”Ikke-religiøse” er ingen enhetlig kategori med en felles autoritet av en slik eksistensiell betydning, og en nøyaktig tilsvarende krenkelse kan kanskje være vanskelig å finne. Men det er mulig å tenke seg at en ondskapsfull ytring føles som et overgrep mot ens identitet, eksistensberettigelse eller det man holder høyt og kjært, som sine barn for eksempel.

- Mener du det er riktig eller galt å trykke karikaturtegningene av profeten Muhammed nå?

- En grunn til å vise tegningene kan være i en dokumentarisk eller analytisk sammenheng. Men ved publisering vil ikke funksjonen begrenses til det dokumentariske, men både publiseringen og selve tegningene leses også som innlegg i en debatt. De får nødvendigvis en instrumentell funksjon og går inn i en lang polemisk tradisjon. Dette gjør trykkingen problematisk.

 

Kathinka Frøystad, sosialantropolog og ansatt som professor i moderne Sør-Asia-studier ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS), Universitetet i Oslo.


Kathinka Frøystad, forsker på forholdet mellom religiøst mangfold og sosial ulikhet.

- Hva er en krenkelse?

- En krenkelse er en opplevelse av å få ens innerste vesen tråkket på. Det er en følelse av å bli latterliggjort, ikke primært for det man gjør eller mener, men for det man er og det man holder for sant og verdifullt i livet.

I tillegg til å innebære en subjektiv smerte, innebærer krenkelser en fornemmelse av ondsinnet intensjon. Det er når overtramp oppleves å være gjort med hensikt at de gjør vondt og blir til krenkelser. Overtramp begått av uforvarende barn eller kulturelle noviser som en sosialantropolog på sitt første feltarbeid er det som regel lett å tilgi. Heldigvis - ellers ville jeg vært ille ute selv.

Kombinasjonen av subjektivitet og antatt intensjon gjør krenkelser til notorisk lite håndfaste, både i offentligheten og i jusen — altså i landene som fortsatt har juridisk beskyttelse mot slikt.

- Hvorfor er det så vanskelig for ikke-religiøse å forstå at muslimer blir krenket av karikaturtegningene?

- Vel, ikke er de religiøse og ikke har de vokst opp med noe avbildningsforbud. Den kristne tradisjonen som ga opphav til europeisk sekularisme, og som fortsatt preger den langt dypere enn den selv anerkjenner, har jo tvert imot en lang og rik tradisjon for å avbilde religiøse figurer.

Tenk bare på Michelangelo eller Da Vinci!

Ja, nesten enhver altertavle over hele Europa benytter avbildninger for å gjøre de besøkende i stand til å “tune” seg inn mot Bibelens hovedpersoner.

I europeisk kultur skapes identifikasjon primært gjennom kropp, ansikt og øyne, noe vi også kjenner fra hijab- og niqab-debatten. Det formløse er det vanskeligere for oss å fatte, og at noe dessuten nektes formgivning, er det nesten klin umulig for oss å forstå.

- Er følelsen av krenkelse mest kollektiv, eller er den personlig? Og føler alle i gruppa den like sterkt?

- En følelse av krenkelse er alltid personlig og ofte kollektiv i tillegg. Den er personlig fordi den rammer en rett i hjertet, på et av punktene som gir verden et fast holdepunkt. Samtidig kan den være kollektiv når den rammer holdepunkter som er delt, slik de alltid vil være når vi snakker om verdensreligioner.

Likevel er det selvsagt ikke slik at alle i en gruppe opplever krenkelser like sterkt. Noen er mer religiøse enn andre; og noen er også mer herdet i den forstand at de lenge har vært eksponert for vitsing på kryss og tvers. En trygg bakgrunn hjelper også. Antakelig er det når religiøse overtramp kommer på toppen av en vanskelig minoritetstilværelse med arbeidsledighet og langtidsstigmatisering at de oppleves som vondest.

- Hva ville vært en tilsvarende krenkelse for ikke-religiøse?

- Dette har jeg faktisk tenkt mye på de siste dagene. Hos oss har vi jo ikke mange tabuer igjen.

Det nærmeste jeg kan tenke meg er kanskje mobbing, enten det skjer på skolen, i nabolaget eller på arbeidsplassen. Mobbing innebærer nettopp en antatt intensjonell forhånelse som krenker vårt innerste vesen og svekker vår følelse av selvverd. For noen gjør mobbing så vondt at det er vanskelig å snakke om.

Den tyske filosofen Axel Honneth skriver noe sånt som at et inkluderende samfunn må bygge på minst tre nivåer av det å inkludere: i familien for å bygge selvsikkerhet, juridisk anerkjennelse for å bygge selvrespekt, og anerkjennelse i sivilsamfunnet for å bygge en bredere anerkjennelse.

Mobbing svekker således et enda dypere og mer personlig lag av selvrespekt enn det religiøse krenkelser gjør. Mobbing på grunnlag av karakteristikker man deler med andre - for eksempel rødt hår, religiøs bakgrunn - ligger kanskje nærmest her.

- Er det riktig å trykke karikaturtegningene nå?

- Jeg vil tro at sensitiviteten er mindre nå enn den var i 2005 til 2006. Jeg tror terskelen er senket for hvilke karikaturer man reagerer på. Når det er sagt, er noen av karikaturene som Charlie Hebdo fremdeles mye mer sårende og støtende for muslimer enn foreksempel de som ble trykket i Jyllandsposten.

De mener jeg at det er unødvendig å trykke, og jeg ser at medier som nå valgt å trykke karikaturer  i solidaritet, har valgt og ikke trykke akkurat disse. Det synes jeg er fint.

Jeg synes det er bra, fordi jeg mener det er viktig å ta hensyn til de mange troende muslimene som ikke er brutale terrorister.

Jeg leste nettopp at danske Jyllandsposten nå lar være å trykke karikaturer i frykt. Det synes jeg er trist. En ting er å gjøre det av respekt, men det er noe annet å gjøre det i frykt.

 

Jan Oskar Engene, førsteamanuensis i statsvitenskap ved universitetet i Bergen.


Jan Oskar Engene har sitt spesialområde innen terrorisme, europeisk integrasjon, politiske symboler.

- Hva er krenkelse?

- Det er egentlig opp til den som blir krenket å definere hva krenkelse er. Og der ligger litt av problematikken, at krenkelse ikke har en objektiv definisjon. Det kommer an på hva som er viktige verdier for den enkelte. 

- Hvorfor er det så vanskelig for ikke-religiøse å forstå at muslimer blir krenket av karikaturtegningene?

- Man kan ikke generalisere og si at europeere er så ikke-religiøse at man ikke forstår det. Mange kristne føler seg også støtt av religionskarikaturer fra filmer og kunstverk. Men vi har gått over til et mer sekulært samfunn, hvor vi skiller i større grad mellom kirke og stat, også i Skandinavia.

Satiremagasinet står i en religionskritisk tradisjon som er dekket av ytringsfriheten, man har en toleranse for dem som kritiserer makten, men også andre verdier som folk holder hellig. 

- Er det slik at alle muslimer føler seg krenket av karikaturtegningene?

- Man må være forsiktig med å generalisere og tillegge hvert medlem av en gruppe synspunkter. 

- Hva ville vært en tilsvarende krenkelse for ikke-religiøse?

- Ikke-religiøse har ikke noe felles, samlet symbolsett som krenkelsen kan rette seg mot. Enkeltpersoner kan jo krenkes, da ut fra det som er den personens framtoning, standpunkt eller handlinger. Slik politikere karikeres ut fra hvordan de ser ut. 

- Mener du det er riktig eller galt å trykke karikaturtegningene av profeten Muhammed nå?

- Et argument for, er at det har nyhetsverdi å vise hva magasinet står for. Det er ingenting i veien for å trykke karikaturene igjen, slik jeg ser det.  

Jeg er ikke så sikker på at det vil provosere så mye mer om karikaturene spres mer. Det kan like godt være at luften har gått ut av ballongen. Jeg tror ikke det har samme polariserende effekt i dag, som da karikatursaken var ny for flere år siden da Jyllandsposten publiserte lignende satire. 

 

Ole Jakob Filtvedt, postdoktor i Det nye testamentet ved Det teologiske menighetsfakultet. 


Ole Jakob Filtvedt har skrevet doktoravhandling knyttet til temaet religiøs identitetsdannelse blant de første kristne, med spesifikk vekt på Hebreerbrevet.

- Hva er en krenkelse?

Jeg tror det er hensiktsmessig å definere krenkelse på en måte som ikke inkluderer alt man opplever som sårende eller støtende.

Kanskje går det an å si at en krenkelse er en handling som erfares som et alvorlig angrep på noe man holder såpass høyt at det oppleves som om det er en selv som rammes.

- Hvorfor er det så vanskelig for ikke-religiøse å forstå at muslimer blir krenket av karikaturtegningene?

- En ting er at man er fremmed for det å skulle forholde seg til noe som hellig. Like viktig tror jeg det er at de fleste sekulære europeere er så vant til at offentligheten oversvømmes av forsøk på å provosere, at det skal ganske mye til før man faktisk lar seg provosere.

Til sist kan det også være av betydning hvorvidt man har erfaring med å være en kontroversiell minoritet som er gjenstand for mistenksomhet og fordommer.

Jeg tror med andre ord at vi må lete etter forklaringer som ikke bare inkluderer religion, men som også tar høyde for hva slags politisk kultur man er vant med og hvilken plass man føler at man har i storsamfunnet.

- Tror du det er slik at alle muslimer føler seg krenket av karikaturtegningene?

- Nei, det skulle overraske meg. Muslimer er ulike og erfarer ting ulikt, de som alle andre.

- Hva ville vært en tilsvarende krenkelse for kristne eller ikke-religiøse?

- Jeg er faktisk ikke uten videre sikker på at tilsvarende krenkelser lar seg konstruere. For meg kan det nemlig virke som om det er noen spesifikke mekanismer som gjør seg gjeldende, knyttet til den politiske og kulturelle konteksten i Europa og møtet mellom den muslimske minoritet og majoritetssamfunnet. 

Som kristen deler jeg erfaringen av å skulle forholde seg til det hellige, og ønsket om at dette skal møtes med respekt. Samtidig kunne man kanskje si at krenkelsen av Gud i og med Jesu død på korset faktisk er en integrert og sentral del av kristen tro. Dette betyr ikke at jeg ønsker at min tro skal krenkes, eller at jeg er immun mot å bli såret. Men det innebærer like fullt at jeg har noen positive teologiske kategorier tilgjengelig for å tolke latterliggjøring av Gud og min tro. At Gud har gjort seg sårbar for krenkelser, avvisning og latterliggjøring, peker til syvende og sist mot Guds selvhengivenhet og kjærlighet – ifølge kristen tro er jo evangeliet en utstrakt hånd til nettopp de gudløse.      

- Mener du det er riktig eller galt å trykke karikaturtegningene av profeten Muhammed nå?

- Her er jeg ambivalent. Det finnes noen gode grunner til ikke å trykke tegningene. En ting er respekten for muslimer som sier at de opplever dette som en krenkelse. Enda viktigere er det kanskje at en aksjon for å trykke tegningene kan bidra til å sementere oppfatningen av at vi befinner oss i en sivilisasjonskonflikt, der noen skal overvinnes av andre.

Samtidig er det veldig sterke grunner som taler for å trykke tegningene, som solidaritet med dem som har mistet livet på grunn av sine ytringer, og ønsket om å slå ring rundt ytringsfriheten som et umistelig gode. Den viktigste motivasjonen må likevel være at bildene bidrar med substansiell og reell makt- religions-kritikk, og at de ikke bare fremstår som provokasjoner for provokasjonens egen skyld.

Samlet sett tenker jeg at aviser og tidsskrifter burde fortsette å kritisere, tulle med, karikere og utfordre alle instanser og autoriteter i samfunnet, herunder også muslimer og deres tro. I den grad dette kan gjøres på en intelligent måte ved hjelp av karikaturer av profeten Muhammed, støtter jeg dette.

Uansett er jeg sterk motstander av å forsøke å hindre krenkelser av det hellige i det offentlige rom, ved å lovregulere dette. 

 

Evelin Gerda Lindner, doktor i medisin og psykologi, tilknyttet Universitetet i Oslo.


Evelin Gerda Lindner forsker på verdighet, ydmykelse og krenkelse.

- Hva er en krenkelse?

- Det er en følelse du får når du forventer å bli respektert, men ikke blir respektert. Det kan utfolde seg veldig forskjellig blant individer, innen ulike kulturer og  samfunnsformer.

For eksempel, under apartheidregimet i Sør-Afrika følte de hvite herrene seg krenket av det de mente var terroristen Nelson Mandela. Mandela på sin side følte seg krenket fordi han ikke fikk respekt for å være likeverdig.

- Hvorfor er det så vanskelig for ikke-religiøse å forstå at muslimer blir krenket av karikaturtegningene?

- Da vil jeg bare minne om hva vi brenner for. Ta for eksempel fotballsupportere. De føler seg ofte krenket av motstanderne, noe som av og til ender med slagsmål. Patriotisme er like relevant. Reaksjonene i Nord-Kora på den amerikanske filmen The Interview er også et eksempel på at krenkelse ikke har noe med religion per se å gjøre.

Hva kan psykologien bidra med hvis ønsket er å bli kvitt krenkelser?

- Dette er et minefelt. Du kan jo tenke deg om apartheid-regimet skulle satt Mandela i terapi i stedet for i fengsel, nettopp for at han skulle føle seg mindre ydmyket.

Psykologien spiller i så fall en farlig rolle.

Du har også det vi kan kalle ydmykelsesentreprenører. Etter 9/11-angrepet var det to psykologer som fikk millioner av dollar for å frikjenne torturmetodene som ble brukt. Landet var ydmyket, derfor følte de seg legitimert å innføre disse metodene.

I stedet burde de ha rådet USA til å ha mer is i magen.

- Hva ville vært en tilsvarende krenkelse blant ikke-muslimer eller ikke-religiøse?

- Dette har ikke så mye med religion å gjøre, men at man identifiserer seg med noe til en grad at det er umulig å tåle flere perspektiver.

- Mener du det er riktig eller galt å trykke karikaturtegningene av profeten Muhammed nå?

Jeg mener dette er et farlig spørsmål, som media har et ansvar for ikke å stille slike korttenkte spørsmål.

Det som er viktig er å bygge relasjoner først. Først da kan man ta risikoer. Men vi er ikke der nå.

Media sier at når man trykker faksimiler av karikaturtegningene så er det ikke ment å krenke noen. De argumenterer, for eksempel, med at de bare vil beskrive det som har skjedd. Hva hvis motparten mistenker at dette er bare noe de påstår, at de ikke mener det og at det ligger noe mer bak – kanskje et ønske om hevn eller å krenke?

Skal vi overleve som et globalt samfunn, må vi bygge sterkere dialoger, sterkere relasjoner først. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Etymologi

Krenke: ydmyke, fornærme. Gjennom norrønt krenkja «gjøre syk, svekke» middelavtysk krenken «svekke», avledet av germansk *krankian- «gjøre krum», som også har gitt norsk krenge og krank «dårlig, skral».

(Kilde: De Caprona: Norsk etymologisk ordbok)