App kan hjelpe barn med ADHD

Velferdsteknologi har vært assosiert med hjelp til eldre. Nå ser forskere om digital kalender og smartklokke også kan støtte barn med autisme og ADHD.

Publisert
Kan en app lette hverdagen til barn med ADHD? (Foto: Colourbox)
Kan en app lette hverdagen til barn med ADHD? (Foto: Colourbox)

Fakta

Både forprosjekt og prosjekt med uttesting av velferdsteknologi mot barn med AD/HD og autisme, gjennomføres av forskere på SINTEF Teknologi og samfunn.

Arbeidet er en delaktivitet av det store prosjektet Trygghetspakken som finansieres av Regionale forskningsfond.

Rapporten fra forprosjektet kan lastes ned her

Forskerne har nå fått innvilget et nytt treårig prosjekt fra Regionalt forskningsfond Oslofjordfondet for å videreføre dette arbeidet.

Morgenene kan være en utfordring for foreldre til barn med ADHD.

Små detaljer som en vrengt stillongs, eller at den voksne sier ting på “en feil måte”, kan trigge raserianfall og ødelegge hele dagen. Barna kan bli urolige, noen også aggressive, når de forstyrres i å følge sine ritualer og vaner.

Dette er én av mange ting mødre til barn som har autisme eller ADHD har fortalt i intervjuer med forskere.

– Å kunne fungere godt i hverdagen er et stort problem for disse barna – og for familiene deres, forteller Lisbet Grut og Øystein Dale på Sintef.

Teknologi som kan hjelpe

Tidligere studier har vist at vanlige hjelpemidler som mobil og MP3-spillere kan hjelpe ungdommer med Aspergers og autisme med å planlegge tid og aktiviteter.

Kanskje er det slik at smartklokker kan hjelpe til med å varsle om avtaler og minne om gjøremål, og at ulike programvarer på smarttelefoner og nettbrett kan hjelpe med rekkefølge og struktur på aktivitetene?

Forskerne tror at en tilrettelegging av hjelpemidler som dette, kan gi støtte i hverdagen. Nå vil de teste ut antakelsene.

Finne løsninger og plassere ansvar

Et kartleggingsprosjekt er allerede utført der forskere har intervjuet ansatte på NAV, hjelpemiddelsentraler, tjenesteytere i kommunene, hjelpemiddelleverandører og et utvalg familier.

Lisbet Grut forteller at målet har vært å finne ut hvor problemene ligger, og hva som er viktigst for dem å få løst.

– ADHD er en gruppe som faller utenfor og er vanskelig å hjelpe siden problemene er sammensatte og uensartede, sier hun.

– Men vi har tro på at vi gjennom arbeidet som gjøres nå, både kan finne fram til noen gode løsninger, og at ansvarsgrensene mellom de ulike aktørene i hjelpeapparatet kan bli klarere.

Tjenesteapparat for regelstyrt?

I intervjuene med mødre og hjelpeapparatet kom det fram at når hjelpemidler skal tildeles, legges det større vekt på diagnose enn funksjonsproblem og behov.

På den måten får mange familier ikke mulighet til å prøve ut ny teknologi som kunne ha hjulpet dem.

Mange familier ønsket at NAV heller ville fokusere på behovet deres, enn å bare ta utgangspunkt i diagnose og hvilken teknologi som er godkjent som hjelpemiddel av NAV.

Intervju med de som formidler hjelpemidler, viste det samme; at dagens regelverk og praksis i NAV gjør at løsningene blir avgrenset til bare noen få hjelpemidler. Og at løsninger som betraktes som hverdagsteknologi, ikke blir vurdert i det hele tatt.

Hjelpeaktørene famler

Dale håper at videre arbeid med prosjektet kan bidra, men innrømmer at temaet er komplisert og at det ikke finnes enkle løsninger.

– Mye av utfordringene ligger i at ulike hjelpeetater er usikre på hva som er deres ansvar. De har gjensidige forventninger om at den andre parten skal ta ansvaret for flere oppgaver, sier Lisbet Grut. 

– Mangel på ressurser og kompetanse i kommunene og på hjelpemiddelsentralene, er andre årsaker til at familiene ikke opplevde å få hjelp, sier hun.

Uttesting av tre familier

Intervjurundene har dannet starten på et større arbeid der forskerne, sammen med tre familier i Vestfold som har barn med ADHD eller autisme, skal prøve ut velferdsteknologi.

Sammen med forskerne vil de prøve ut mobil-app'er, smartklokker og annen teknologi som skal kunne hjelpe barnet til selv å holde orden på hverdagsaktiviteter som å kle på seg, pusse tenner, spise til riktige tider og så videre.

Hjelpemiddelsentralen i Vestfold er med i prosjektet og erfaringene drøftes suksessivt med dem.