Det begynte for et drøyt tiår siden, og har eksplodert. På verdensbasis er ASMR det tredje mest brukte søkeordet på YouTube, skriver forsker ved University of Essex, Giulia Poerio, i The Conversation.

For mange er nok begrepet helt ukjent. Men kanskje du har opplevd det, uten å vite hva det er?

Visningstallene på ulike YouTube-videoer vitner om at svært mange mennesker sitter og ser på andre som hvisker eller spiser og smatter. For utenforstående kan det hele virke litt sprøtt.

Men, det er en grunn til at så mange har kastet seg på bølgen. Det er nemlig skikkelig behagelig når det først funker. De som opplever det beskriver det gjerne som en kriblende følelse, eller til og med som «hjerneorgasme».

Den kriblende følelsen starter oftest på toppen av hodet og sprer seg nedover nakken, ryggen og utover i armene, forklarer Poerio.

– Som et stjerneskudd i hodebunnen

ASMR står for autonom sensorisk meridianrespons - uten at det oppklarer noe særlig. Vi har tatt en prat med psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg for å finne ut mer. Du kjenner han kanskje fra Folkeopplysningen på NRK og Typisk deg på TVNorge.

Han er en interessant kilde når vi lurer på hvordan ASMR funker og føles. Han har nemlig opplevd ASMR selv.

I en episode Typisk deg i 2014 forklarte han forklarte han hva som kan trigge følelsen hos han selv.

– Hvis jeg for eksempel er i en butikk og skal kjøpe beis, som jeg gjorde ganske nylig, og personen bak disken blir veldig omstendelig og har veldig fokus på uvesentlige detaljer når jeg egentlig er ferdig med å kjøpe beis for lenge siden - da kan jeg kjenne at det begynner å krible.

Han gjorde et par forsøk på å forklare det til kona, men hun kikket bare rart på han. Det gjorde ikke terskelen lavere for å dele erfaringene rundt kriblefølelsen.

– Men plutselig hørte jeg en podcast som nevnte dette YouTube-fenomenet, og en journalist som også snakket om at hun hadde en sånn kriblende følelse. Hun beskrev det som et stjerneskudd i hodebunnen. Det kjente jeg meg umiddelbart igjen i, og det gjorde at jeg sjekket det mer ut. Da oppdaget jeg at det var et stort miljø der ute som trigger på sånne rare YouTube-videoer.

Hesselberg åpner med et litt filosofisk spørsmål, som han mener er det første som bør stilles når man snakker om ASMR.

– Hva er ASMR – og er det noe, egentlig?

Ikke alle opplever det

Det er noe litt rart og litt vagt med ASMR. For det virker som ikke alle har evnen til å oppleve det.

– Det jeg syns er interessant er at åpenbart ikke alle kjenner det. Og det har jo dukket opp som et resultat av YouTube, og at vi har internett, sier Hesselberg.

Og de som ikke har kjent den behagelige kriblinga i hode og nakke selv, stirrer gjerne rart på den som prøver å forklare fenomenet.

Men hvor mange er det som har evnen til å kjenne kriblinga? Det vet man ikke sikkert. Ulike anslag estimerer alt fra 20 til 70 prosent av befolkningen, skriver The Guardian i en artikkel fra 2018.

Nå lurer du sikkert på om du er en av de mellom 20 og 70 prosentene. Det er bare å sette i gang og eksperimentere. Videoen under kan være en start.

De typiske triggerne er myke eller hviskende stemmer, repeterende lyder, å se eller lytte til noen som gjør hverdagslige oppgaver, lytte til ulike spise- og drikkelyder, få personlig oppmerksomhet eller å se håndbevegelser.

Hvordan disse tingene kan få noen til å krible, skal vi prøve å komme nærmere inn på. Ett viktig stikkord er nervesystemet - og hvordan det er litt forskjellig fra person til person.

Et sett med symptomer

ASMR har rukket å engasjere forskere - i alle fall noen. Et knippe studier på fenomenet har kommet de siste årene. Den ene studien tok utgangspunkt i ti personer som skulle se ASMR-videoer i en MR-maskin. Deretter så forskerne på bilder av aktiviteten i hjernene deres. Studien ble publisert i tidsskriftet BioImpacts i 2018.

Studien viste at samtidig med kribling hos deltakerne, økte aktiviteten på steder i hjernen som er involvert i følelser, empati og tilknytning, skriver artikkelforfatteren i The Conversation. Det understrekes at studien kun bidro med tidlige resultater fra et lite utvalg – men en annen studie, som Poerio er hovedforfatter av, finner en kobling mellom å ha ASMR og det å føle seg mer knyttet til andre mennesker. Den studien ble publisert i tidsskriftet Plos One i 2018.

Men - vi må litt tilbake til spørsmålet om hva ASMR egentlig er.

– Og det er litt vanskelig å svare på. Det er ikke et klart definert begrep; det er et begrep som har dukket opp i de miljøene som opplever det.

Men det er litt mer enn bare en beskrivelse av en felles opplevelse mange forteller at de har, ifølge Hesselberg.

– Det er egentlig et sett med symptomer; det er litt slik man lager diagnoser på andre ting også. Depresjon, for eksempel, er også et sett med symptomer som man kan ha flere eller færre av, men på ett eller annet tidspunkt kaller vi det depresjon. Litt sånn er det her også.

– Vi beskriver at det er en behagelig og kriblende følelse i hodet, og som gjerne sprer seg nedover ryggen og ut i andre deler av kroppen – som utløses av noe sansestimulerende. Enten noe vi ser, noe vi hører, noe vi lukter eller også noen tanker vi har.

– Det er tydelig at det finnes veldig mange varianter av det, som kan være ganske ulike og som faller inn under en generell beskrivelse, fortsetter han.

Hva skiller ASMR fra gåsehud og frysninger?

Når du hører om ASMR-fenomenet tenker du kanskje at det ligner mistenkelig mye på noe de fleste har opplevd når de hører en fin sang; gåsehud eller frysninger. Og noen likhetstrekk er det.

– Hvis noen tar på hånda di, beveger nervesignalene seg oppover til hjernen, og så skapes følelsen der. Mens her går det omvendt. Det gjelder ved gåsehud og frysninger også. Det begynner oppe i hodet ditt, og så skapes følelsene etterpå utover i kroppen.

Og i fagkretser er den store diskusjonen om ASMR er et helt eget fenomen, eller om det er noe av det samme som nettopp gåsehud eller frysninger – eller å bare bli veldig fascinert av noe, forteller Hesselberg.

Men han mener, etter å ha opplevd det selv og satt seg inn i andres erfaringer, at ASMR er noe annet.

– Samtidig som det er beslektet, opplever jeg det som noe distinkt annet. Kriblingen og hvordan det sprer seg er en veldig sær følelse.

I en annen studie, publisert i tidsskriftet PeerJ i 2019, undersøkte forskere hjerneaktiviteten under hvile hos deltakere både med og uten ASMR. De skulle enkelt og greit ligge stille i en MR-maskin uten å se på videoer.

Det viste seg at personer med ASMR hadde nervenettverk som var litt mer «rotete» og blandet, og som følge av det oppstår ASMR hos mennesker som har litt mindre evne til å undertrykke følelsesmessig respons som blir fanget opp av de ulike sansene, ifølge artikkelen i The Conversation. Dermed gjør de seg utslag i kribling.

Og det trenger ikke å være negativt, skriver Poerio. Mennesker har nemlig store og små følelses-opplevelser hele tiden, fordi sansene våre henter inn informasjon. Det er hva som skjer med informasjonen i hjernen og i nervesystemet som varierer fra person til person.

Noen forskere vil attpåtil ha det til at personer med ASMR er litt mer empatiske. Det kommer frem i en studie publisert i tidsskriftet American Phsychological Association i 2017.

Går via nervebaner

For å finne ut hva ASMR egentlig er, må man også finne ut hva som skjer i hjerne og kropp når kriblingene oppstår. Og som vi allerede har vært inne på er nervene et viktig stikkord.

For Jan-Ole Hesselbergs del skjer det bare i halve siden av kroppen. Kriblinga starter på høyre side av hodet, sprer seg på høyresiden av nakken og utover høyre arm og ben, forteller han.

– Det at det kun sprer seg på høyresiden – kan det være med å forklare noe om hvordan det fungerer?

– Begrepet står jo for autonom sensorisk meridianrespons. Det meridiane er et navn som brukes på nervebanene i kroppen, og det er langs disse banene kriblingen går. De er delvis delt i to; en høyreside og en venstreside. Så det henger veldig sammen med hvordan nervesystemet vårt er skrudd sammen.

– Noe annet ville vært veldig rart! For det er jo nervesystemet som gjør at vi føler på ting og tenker på ting. Hvis det skal skje et sted, må det skje der, poengterer Hesselberg.

Man kan si at det starter med noen signaler fra hjernen. Og så tar nervesystemet over og gjør resten av jobben.

Ikke seksuelt

For noen kan kanskje ASMR-videoene på YouTube se litt seksuelt motiverte ut. Men forskning viser at avslapping er hele poenget med å kaste seg på ASMR-trenden for de fleste.

Hele 98 prosent bruker teknikken til å slappe av, viser en studie publisert i PeerJ i 2015. Bare 5 prosent rapporterer at de bruker ASMR-videoer med seksuell stimulering som formål.

Et YouTube-fenomen

At det er mye oppmerksomhet rundt en behagelig følelse som én av fem kan oppleve, er ikke så rart. Derfor er det litt snodig at ingen snakket om det før YouTube-videoene oppstod.

Hesselberg mener internett må ha æren for at fenomenet har kommet ut i dagen.

– Dette er et fenomen som antageligvis ikke hadde blitt omtalt hvis ikke vi hadde hatt muligheten til å danne sånne subgrupper med særinteresser på tvers av landegrenser. Dette ville ikke blitt tatt opp på 50-tallet, poengterer han.

For hans del er det riktignok ikke YouTube-videoene som utløser kriblefølelsen; snarere folk i hverdagslige situasjoner som har litt «hakk i plata», som han beskriver det.

Noen hevder riktignok at Viriginia Woolf beskrev fenomenet i boken Mrs. Dalloway allerede i 1925, skriver The Courier Online. En sykepleier hvisket i øret til en pasient med en stemme som beskrives som «dyp, myk, som et mildt orgel, men med en røffhet i stemmen som en gresshoppe» - og videre fortelles det at stemmen «raspet behagelig i ryggraden».

Kan ASMR misbrukes - og har det terapi-potensial?

Men er det bare bra å gå inn i ASMR-bobla for de som har evnen? Eller kan det også misbrukes?

– De aller fleste ting vi driver med, kan vi gjøre for mye av. Det finnes et potensiale for at det blir for mye av det gode der også. Jeg tviler på at det er et veldig stort problem, men at noen havner der er åpenbart, sier Hesselberg.

Og hva slags potensiale ligger i ASMR, hvis det er så bra som tilhengerne vil ha det til? Hesselberg utelukker ikke at det har et potensiale for bruk i terapi.

– Blant de som har det, og de som bruker det aktivt er det en overveldende stor andel som bruker det for å slappe av. 70 prosent sier at de bruker ASMR for å håndtere stress, så svaret mitt på det spørsmålet er absolutt ja.

– I terapi bruker vi ofte oppmerksomhetsteknikker, mindfulness-teknikker, innslag av meditasjonsinspirerte teknikker, nettopp for å håndtere stress og å roe oss ned. Jeg har sittet med pasienter og jobbet med sånne øvelser. På mange måter er ASMR veldig likt det. Man flytter fokuset sitt bort ifra det som skaper stress.

– Så hvis man har muligheten til å oppleve dette ser jeg ikke noen grunn til at det ikke kan erstatte tiltak som vi allerede vet funker, avslutter Jan-Ole Hesselberg.

Les også

Mindfulness kan forverre angst og depresjon