Forskjellene i kunnskapsnivået vår blir ikke større selv om vi kan velge akkurat det vi har mest lyst til å se, lese eller høre, ifølge ny norsk forskning.Foto: Gorm Kallestad / NTB
Ti prosent av oss orker ikke følge med på nyheter
Unge som bevisst unngår nyheter gjør forskere urolige. Men er det egentlig grunn til bekymring? En ny studie viser at gapet mellom de som kan mye, og de som kan lite, ikke øker.
Er du en som unngår nyheter? Føler du deg så overveldet av all informasjonen som finnes der ute at du ikke orker å sette deg inn i det? Da er du muligens en såkalt nyhetsunnviker.
Medieforskere er bekymret for de som unngår nyheter. De mener at jo mer informasjon som er tilgjengelig på nettaviser, streaming og sosiale medier, jo større blir skillet mellom de som kan mye, og de som kan lite.
Da oppstår det et kunnskapsgap. Frykten er at dette gapet skal bli større.
I dag er ti prosent av befolkningen i Norge såkalte kunnskapsunnvikere. Det betyr at de ikke får med seg nyheter på en vanlig hverdag.
Et demokratisk problem
– Det er en sterk, men omdiskutert, antagelse i forskningen at når valgmulighetene øker, vil interessene våre styre mediebruken i større grad, sier professor og medieforsker Rune Karlsen ved Universitetet i Oslo.
– Det betyr at de politiske interesserte vil få med seg enda mer nyheter, mens de som ikke er så politisk interesserte, vil unngå nyheter i større grad og konsumere det de er mest interessert i, sier han til forskning.no.
Konsekvensen vil være at noen blir enda mer kunnskapsrike, mens andre kan bli mindre kunnskapsrike. Dette vil øke over tid.
Både kunnskapsgapet og nyhetsunnvikelse kan til syvende og sist bli et demokratisk problem.
– Mediene gir oss kunnskaper om hva som foregår i samfunnet, noe som igjen gjør det mulig for oss å fungere som medborgere i et demokrati – vi blir i stand til å foreta informerte valg.
– Hvis økte valgmuligheter, og mer tilgjengelig informasjon skulle føre til en mindre opplyst befolkning, vil det også være nødvendig å vurdere de mediepolitiske tiltakene.
Nå har Karlsen sett nærmere om antagelsene stemmer. Har kunnskapsgapet i verden – og Norge – blitt større?
Nei, ifølge studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Political Communication.
Testet kunnskapen til folk
Et av målene forskerne har brukt, er en kunnskapstest om politiske partier.
Her blir folk bedt om å plassere partiene riktig på en skala fra høyre til venstre. Forskerne har også gjennomført generelle kunnskapstester om politikk.
Spørsmålene ble stilt i anledning valgundersøkelser i en rekke land, og spørsmålene er de samme på tvers av landegrensene. Svarene går helt tilbake til midten av nittitallet.
Og svarene viser altså at gapet mellom de som kan mye og de som kan lite om politiske nyheter, ikke øker.
Annonse
Større ulikheter i USA
Ulikhetene er minst i land som Norge, Sverige og Finland, og størst i USA.
– Vi får bekreftet forskjeller vi visste fra før, for eksempel at i land som Norge og Sverige er kunnskapsforskjellene mindre enn i USA.
– USA skiller seg også ut som et land der kunnskapsgapet blir større over tid.
Men det skyldes nok ikke kunnskapsforskjeller i seg selv, ifølge Karlsen. Det kan like mye være et resultat av polariseringen som har foregått i USA de siste tiårene.
– I USA er medierapportering veldig skjev. Polariserte medier omtaler det andre partiet som ekstremt. Derfor blir nok partiene plassert litt pussig i forhold til hverandre.
Dette har tidligere forskning også vist, ifølge Karlsen.
– Kunnskapsnivået er generelt lavere, og kunnskapsforskjellene er større enn i andre etablerte demokratier, sier han.
Rune Karlsen er medieforsker og professor ved Universitetet i Oslo og Institutt for samfunnsforskning.Foto: UiO
Sporten bidrar til nyhetslesere
I TV-tiden, da nyheter begrenset seg til Dagsrevyen på kvelden og kanskje én avis om dagen, ble de fleste eksponert for nyheter enten de ville eller ikke.
– For å sette det litt på spissen handlet valget om man skulle se på TV, ikke hva man skulle se på. På den måten begrenset de gamle mediene betydningen av interesser og preferanser, sier Karlsen.
Annonse
Men nå som vi har fri tilgang til nyheter hele tiden, frykter forskere at dette har endret seg.
Hvis vi liker sport, vil vi heller se på sport enn nyheter. Når vi kan konsumere sport eller underholdning 24 timer i døgnet, vil altså dette føre til at færre får med seg nyheter.
– Det høres jo logisk ut, sier Karlsen.
– Men det er jo også sånn at preferanser skapes av adferd. Det å se på nyheter, kan for eksempel bidra til interesser for politikk og nyheter.
Preferanser er altså ikke bare noe som ligger der, det skapes også av hvem vi er og hva vi gjør.
Viktig hvor nyhetene kommer fra
Mediebruk er også sosialt, sier Karlsen.
For de som fortsatt ser på TV, har hvem de ser sammen med, mye e å si for hva de ser på.
– Selv om det er færre som ser TV nå, er det fortsatt en del ting som styrer mediebruken vår. For eksempel bidrar «rike blir rikere» effekter til noen få store veldig synlige aktører på nettet, for eksempel vg.no i Norge, sier Karlsen.
Og det ikke slik at sosiale medier klarer å rendyrke hva du får med deg.
– Hvis du ikke er interessert i nyheter, er du likevel avhengig av at nettverket ditt. Og i nettverket ditt kan det være politisk interesserte aktive folk som gjør at du uansett blir eksponert for nyheter der, sier Karlsen.
Medieprofessoren peker også på mengden nyheter som en viktig årsak til at forskjellene ikke blir større.
– Selv om du er interessert i sport, og får mulighet til å se mye mer sport, er det ikke et nullsumspill over tid, sier han.
I dag har vi muligheten til å konsumere nyheter når som helst, ikke bare en time på kvelden. Det er på trikken, på bussen, på do, på vei til jobb og på jobb.
– Du kan se mye mer sport også, samtidig med at du får med seg nyheter, rett og slett fordi hele mediekonsumet ditt har økt, sier Karlsen.
Likevel påpeker Karlsen at selv om resultatene fra den nye studien viser ganske tydelig at forskjellene i kunnskap ikke har økt, er ikke dette nødvendigvis det endelige svaret.
– Vi trenger fremdeles å undersøke medievanene på forskjellige måter. Vi er spesielt opptatt av i hvilken grad sosiale medier som nyhetskilde kan bidra til kunnskap om nyheter og politikk, sier han.
De som unngår nyheter fullstendig
Karlsen har også bidratt i en annen studie om folks medievaner. Der har han sett på nyhetsunnvikelse i Norge over tid.
SSB har gjennomført mediebruksundersøkelser fra midten av 1990-tallet. De har gjort det mulig for Karlsen og kollegaene å studere de som ikke har fått med seg nyheter, og om andelen har økt.
Det viser seg at ti prosent av folk i Norge får ikke med seg nyheter på en vanlig hverdag.
– Alt i alt er det har det vært en svak økning på to prosentpoeng, sier Karlsen, men økningen er ikke helt entydig over tid.
– Men dette er en svak økning, og vår konklusjon er at det heller ikke her er noen særlig økning i de som ikke får med seg nyheter, sier Karlsen.
