I 2017 delte nordmenn særlig saker om politikk i sosiale medier.
I 2017 delte nordmenn særlig saker om politikk i sosiale medier.

Hvilke nyheter deler vi mest i sosiale medier?

Mye leste avissaker får ikke nødvendigvis størst spredning.

Publisert

Artikler om politikk dominerer delingen av nyheter på sosiale medier som Facebook og Twitter. Også innvandring er et populært tema.

Kombinasjonen kan bli delt svært mange ganger.

Fremskrittspartipolitikeren Sylvi Listhaug dukket opp i titlene på flere av de mest delte sakene i 2017, da hun var innvandrings- og integreringsminister.

– Saker med Listhaug blir delt både av dem som støtter og kritiserer henne, sier Thomas Wold til forskning.no.

Forskeren ved Universitetet i Bergen har undersøkt hva slags nyheter nordmenn delte mest i sosiale medier i 2017. Han har sortert de 240 mest delte sakene i kategorier som politikk og sosiale tema – fra helse til forbrukerstoff.

Tror vi vil vise oss fram

Saker som inneholder konflikt og sterke meninger, skaper tydeligvis engasjement.

Men Wold tror det kan være flere grunner til at nyhetssaker om politikk blir mye delt.

Kanskje det er et verktøy for å vise oss fram på best tenkelige måte, som samfunnsengasjerte og oppdaterte på nyhetsbildet.

Samtidig blir underholdningsnyheter også ganske mye delt på sosiale medier, ifølge studien hans. De handler særlig om TV-programmer og realitykjendiser.

Konflikter og sterke meninger vinner i sosiale medier, forteller Thomas Wold ved Universitetet i Bergen.
Konflikter og sterke meninger vinner i sosiale medier, forteller Thomas Wold ved Universitetet i Bergen.

Vanlige folk er synlige

De aller fleste nyhetssakene er fra Norge, og mange er i sjangeren reportasje. Det er sterke historier om alt fra kroppspress til livet som ufør.

Mens eliter som politikere og fagfolk dominerer de redaktørstyrte mediene, blir mannen i gata mer synlig på Facebook, enten temaet er bompenger eller at noen har blitt behandlet urettferdig.

Wold tror folk kjenner seg igjen i sakene.

– Kanskje man vil hjelpe vanlige folk. Det er de som har mest behov for hjelpen, sier han.

Det er Anders Olof Larsson enig i. Professoren ved Høyskolen Kristiania har også forsket på nyheter i sosiale medier og kjenner igjen mye av det Wold har funnet ut.

– Om det er sterke konflikter eller tydelige meninger, når du fram. Det tror jeg legger noen føringer for journalistikken. Man må presentere nyhetene på en viss måte for å få oppmerksomhet, sier Larsson til forskning.no.

Mest delte temaer

Temaer i de 240 sakene som ble mest delt på sosiale medier i Norge i 2017:

  • Politikk 23 %
  • Sosiale tema 20 %
  • Underholdning 17 %
  • Innvandring 17 %
  • Helse 7 %
  • Vitenskap/teknologi 5 %
  • Økonomi 3 %
  • Kriminalitet/konflikt/krig 3 %
  • Sport 3 %
  • Vær 2 %
  • Ulykker 0

Deler gjennom kommentarfeltet

Men Larsson minner om at det er flere måter å spre stoff i sosiale medier på enn gjennom delinger.

Sammen med kollega Bente Kalsnes undersøkte han i en studie, som ble publisert i tidsskriftet Journalism Practice, hvor mange kommentarer og reaksjoner saker fikk på Facebook i forbindelse med stortingsvalget i 2017. Reaksjoner er emojis, som en tommel opp eller et sint fjes.

– Innhold som vekker følelser, blir mye delt. Det som kommenteres, er ofte mer tullete saker. En sak om tyveri av sexleketøy er kanskje ikke noe du vil dele på profilen din.

Han tipper at dette også speiler brukernes alder. Yngre deler knapt på Facebook-siden sin. Inntrykket til Larsson er at de i stedet gjør venner oppmerksomme på en sak ved å tagge hverandre i kommentarfeltet, men dette har han ikke forsket på.

Det kan også være forskjeller i deling mellom ulike sosiale medier, tror Wold.

Lite sport

Skulle forskerne fått innblikk i hvorfor folk deler noen saker, måtte de spurt brukerne.

Kanskje sakene blir mye delt rett og slett fordi de ligger lett tilgjengelig på mest lest-listene til avisene?

I så fall er det underlig at sportsnyheter ikke blir mer delt. Dette er ellers populært lesestoff.

– Det overrasket meg. Sportsinteresserte er ofte aktive på sosiale medier, sier Wold.

En av de få sakene som nådde helt opp, fortalte om da hekkeløper Karsten Warholm ble verdensmester.

Heller ikke krim og ulykker blir mye delt selv om det er store stoffområder i avisene.

Larsson har oppdaget det samme i sine studier.

– Jeg har ingen god forklaring på det.

Medieforsker Anders Olof Larsson tror typen saker som blir populære i sosiale medier kan påvirke hvordan journalister presenterer sakene sine.
Medieforsker Anders Olof Larsson tror typen saker som blir populære i sosiale medier kan påvirke hvordan journalister presenterer sakene sine.

Falske nyheter får stor spredning

Saker fra store etablerte mediehus som VG og NRK blir mest delt.

På andreplass over avsendere er nettsteder hvis eneste mål er viral spredning. Ofte av falske nyheter.

– Det er ikke nyhetsformidling de driver med. Det er en blanding av urbane myter og populærvitenskap hvor det er umulig å finne kilden, sier Wold.

– En artikkel hevder at de som begynner tidlig med å forberede til jul, har psykiske problemer, sier han og ler.

Wold er usikker på hvorfor leserne deler slike saker.

– Jeg vet ikke om folk tror på dem eller deler fordi de synes det er en morsom sak, sier forskeren.

Alternative medier har aktive lesere

En tredje type avsender er alternative medier, som gjerne tolker ekte hendelser i tråd med egen politisk agenda.

Flest nordmenn har tillit til de etablerte mediene, særlig NRK og TV2, viser en fersk spørreundersøkelse fra Medietilsynet.

Bare 4 prosent stoler på nyheter fra nettstedet document.no.

Alternative medier oppnår likevel langt større spredning enn antall følgere skulle tilsi, ifølge en studie, publisert i tidsskriftet Journalism & Mass Communications Quarterly, som Larsson gjorde i 2018.

– De alternative mediene er veldig mye bedre til å engasjere brukerne sine, sier Larsson.

– Men jeg mistenker at det av og til er juks inne i bildet.

Den nå nedlagte Facebook-siden Rapport-X hadde flere ganger så mange delinger av saker enn andre alternative sider. Larsson vet ikke hvem som deler sakene, men det er mulig å programmere roboter til å dele.

Deling i kriser

Studien til Wold fokuserer på hverdagen på sosiale medier. Han så bort fra perioder med spesielle hendelser, som jul eller terrorangrep.

Etter terrorangrepet i Paris i 2015 var de som ofte brukte sosiale medier, reddere enn andre, viste en studie fra Institutt for samfunnsforskning. Det gjaldt i mindre grad i Norge.

Endrer vi delingen i sosiale medier under den pågående koronaepidemien? Det er for tidlig å gi et forskningsbasert svar på.

Larsson er allerede i gang med å forske på hvilke typer innhold som deles fra Folkehelseinstituttet og de tilsvarende statlige organene i Danmark og Sverige.

Svært mange saker i sosiale medier handler naturligvis om korona nå. Wold har merket seg at i tillegg til spredning av viktig informasjon, handler mye delte saker som vanlig ofte om enkeltpersoner. Det er saker der den som deler, kan vise fram et tydelig standpunkt.

– Flere av de mest delte sakene handler om en som fikk bot for å gå på fest. Jeg har inntrykk av at det deles en del saker om folk som gjør noe kritikkverdig under korona.

Referanse:

Thomas Wold: Har du delt nyhetene i dag? Norsk medietidsskrift vol. 27, nr. 1 2020.