Republikanere og demokrater står steilt mot hverandre. Velgerne får bekreftet sine syn gjennom politisk fargete nyheter på TV. Her intervjues presidentkandidat Hillary Clinton av Bret Baier på Fox News. (Foto: Jonathan Ernst, Reuters)
Mediene bidro til politisk splittelse i USA
Mediekrigen mellom kanaler som Fox News og NBC har noe av skylden for at amerikanske velgere er så delte, mener forskere.
Amerikanske velgere er blitt mer delt i synet på politikk, særlig de siste 20 årene. Republikanere og demokrater har stadig mindre til overs for hverandre, som forskning.no tidligere har skrevet om.
Konservative TV-kanaler som Fox News og liberale kanaler som NBC har fått deler av skylden for at den politiske samtalen er så polarisert. Det er ikke en urimelig påstand, skal vi tro ny forskning.
I hvert fall bidro endringer i medielandskapet til at republikanere og demokrater i større grad kunne se nyheter som støttet deres eget verdenssyn, og de ble mer innbitte.
Det fant forskere som studerte TV-titting og politiske preferanser i USA før og etter 1996. Da skjedde det et skifte i amerikanske medier.
Samlet makt på tvers av kanaler
Lovendringen Telecommunications Act skulle åpne opp for mer konkurranse ved å tillate flere medieaktører. Fox News Channel oppsto i kjølvannet av denne dereguleringen.
I stedet ble det konsentrasjon, med færre medieeiere. Store medieselskaper som Fox og NBC kjøpte opp mindre, uavhengige TV-stasjoner. Slike selskaper ble også dominerende på tvers av medietyper, de formidler nå både på TV, nett og papir.
Samtidig kom innstramminger i budsjettene, og det ble færre ansatte i mediene som kunne dekke nyheter.
I dagens USA kan du få svært ulike inntrykk av samfunnet avhengig av hvilken TV-kanal du velger. Kanalenes politiske tilbøyelighet viser seg i både valg av nyheter og hvordan de blir presentert.
TV-seere liker motstanderen mindre
Flere forskere har pekt på trendene – både at den politiske polariseringen øker over tid, og at mediebruk henger sammen med polarisering.
I den nye studien testet de amerikanske forskerne hypotesen om at TV påvirker politiske preferanser ved å ta for seg et spesielt tidsskille i historien, 1996.
De brukte spørreundersøkelser blant 1000-2000 amerikanere i valgårene mellom 1984 og 2008. De har ikke tall fra 2002 og 2006.
Polariseringen ble målt ved å spørre hvilke følelser folk næret for partiene. Det politiske systemet er i stor grad todelt, og i denne perioden har amerikanerne fått varmere følelser for eget parti og mer forakt for det partiet de ikke støtter.
Mengden TV-titting slo de fast ved å spørre hvor mange dager i uka folk så på riksdekkende nyheter. Forskerne fant at de som så mye på TV-nyheter etter 1996 var mer ihuga republikanere eller demokrater enn andre.
Selvforsterkende sirkel
Før 1996 var det motsatt. Da var det de som ikke fulgte med på nyhetene som raskest ble mer innbitte over tid. Dermed mener forskerne at TV-kanalene påvirker velgerne i større grad nå enn før.
De viser til at dagens medielandskap legger til rette for en snever mediebruk. Andre forskere har forklart at det kan bli en selvforsterkende sirkel, der du oppsøker kanaler som bekrefter ditt syn på verden, blir enda mer overbevist av nyhetene der, og følgelig stemmer på mer ekstreme kandidater, som igjen har tilgang til ideologisk orienterte medier som gir dem taletid, og som du kan se på din favorittkanal.
Ikke bare TV påvirker
Polariseringen er en langsom prosess, den har bare økt med fem prosent de siste 30 årene.
Det er en del svakheter ved studien, påpeker forskerne selv. De har ikke oversikt over ulike typer mediebruk. De har sett på nyhetskonsum generelt, men har ikke tall for ulike typer TV-kanaler.
I tillegg er det selvsagt mange andre hendelser enn 1996-loven som kan ha påvirket polariseringen, for eksempel Irak-krigene eller maktskifter i Det hvite hus.
Referanse:
Jay D. Hmielowski mfl: Structural Changes in Media and Attitude Polarization: Examining the Contributions of TV News Before and After the Telecommunications Act of 1996. International Journal of Public Opinion Research, online 2. juli 2015. doi: 10.1093/ijpor/edv012. Sammendrag.