Heike Olaussen var bare ti år gammel da han skrev et innlegg på internett. Det handlet om global oppvarming, og han oppfordret barn og unge til å engasjere seg i miljøsaker.

Da var det to eldre menn som skrev i kommentarfeltet:

Du er et indoktrinert grisetryne.

– Det stod jo i innlegget at jeg var ti år, så det visste de, forteller han i en video Unicef har laget om hets av unge i klimadebatten til Arendalsuka 2021.

Hvorfor vil noen skrive noe sånt?

Olaussen har en sin egen forklaring:

– De er bare opptatt av at sine egne meninger er viktigere enn andres, sier Olaussen, som nå er 14 år.

Hvor mange blir utsatt for hatytringer?

Audun Fladmoe er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og har forsket på hatefulle ytringer på nett.

Han deltar på møtet der videoen av Heike blir vist og der ungdomspolitikere fra Unge Høyre, MDG, AUF, Unge Venstre, politi, journalister og forskere skal snakke om hatytringer mot unge folk.

Det er cirka 18 prosent som har blitt utsatt for det som kalles nedsettende kommentarer, ifølge Fladmoes undersøkelser. Ti prosent har blitt utsatt for hatefulle ytringer og fire prosent har vært utsatt for konkrete trusler.

Her er det viktig å nevne at forskerne også har spurt LHBT-personer. De blir langt oftere utsatt for hets, og her er tallene henholdsvis 36 prosent, 23 prosent og 15 prosent.

I tillegg forteller Fladmoe om en Ung i Oslo-undersøkelse fra 2018 som viser at ungdom med innvandrerbakgrunn opplevde betydelig mer hatytringer rettet mot hudfarge, etnisitet, landbakgrunn og religion enn andre elever.

Det å se andre som blir hetset, kan kneble oss

Det var hatefulle ytringer og direkte trusler som var temaet for møte i Arendal.

Fladmoe påpeker at det er ikke veldig mange av oss som har blitt utsatt for dette.

– Det er jo tross alt sånn at et flertall av oss IKKE er utsatt for netthat, sier han.

– Men et annet viktig poeng er at hatet er blitt mye synligere.

Det store flertallet av oss har sett netthat. Hele 70 prosent svarte at de har vært vitne til netthat i undersøkelsen til Fladmoe.

– Dette kan bidra til at noen velger å ikke ytre seg, sier han.

– Forskningen viser ofte at det å observere at andre blir utsatt for hatytringer, spesielt hvis det er noen man identifiserer seg med, kan også ha negative konsekvenser når det gjelder viljen til å delta og engasjere seg i debatter.

Debatter om klima og miljø er oftere preget av hat

Møtet på Arendalsuka handler om hatytringer som er spesielt rettet mot unge folk som engasjerer seg i klima og miljø.

– Det er helt åpenbart at klima- og miljødebatten er preget av høy temperatur, sier Fladmoe.

Han forteller at de debattene som oftest fører med seg hatefulle ytringer, er de som handler om klima og miljø, norsk politikk generelt og innvandring.

Ungdom er opptatt av klima og miljø

Klima og miljø er et tema særlig unge folk er opptatt av. Ikke så rart kanskje, siden det er de unge klimaendringene først og fremst går ut over.

Mange unge – særlig de som engasjerer seg i partier med miljøprofiler – opplever hets når de skriver innlegg i aviser og på sosiale medier.

I tillegg til unge folk, blir folk med minoritetsbakgrunn mer utsatt for hatytringer enn andre.

– Det er også slik at unge folk, kvinner og personer med minoritetsbakgrunn reagerer sterkere på hets enn andre. De trekker seg også oftere tilbake, forteller Fladmoe på seminaret.

Når minoritetene opplever hets

Agnes Viljugrein er tidligere leder av Oslo AUF og nå styremedlem i Arbeiderpartiet. Hun har selv blitt utsatt for hatefulle ytringer, men er mer bekymret for minoritetsungdom som blir det.

– Da jeg var leder i AUF i Oslo hadde vi veldig mange ungdommer med minoritetsbakgrunn. Vi måtte derfor bruke mye tid og ressurser på å hjelpe dem etter at de hadde deltatt i den offentlige debatten, forteller Viljugrein på seminaret.

Hun sier det har vært vanskelig som tillitsvalgt å skulle forberede medlemmene på hetsen de sannsynligvis vil møte dem når de ytrer seg.

– Den rasistiske hetsen kom som et sjokk på mange, sier hun.

Viljugrein forteller at det allerede i utgangspunktet er en utfordring å få disse ungdommene til å delta og å engasjere seg.

– Og når de da først har engasjert seg, skal de i tillegg motta masse hets i etterkant. Da blir det vanskelig, sier hun.

Viljugrein har flere ganger vært i dialog med foreldre til ungdommene som ikke helt forstår hva det er sønnen eller datteren har gjort som gjør at de får så mye hets og hat.

– Dette er et ganske komplekst område å drive organisasjonsarbeid i, mener hun.

• Les også: Netthetserne føler selv at de er ofre som blir utsatt for urettferdig sensur

Unge samfunnsdebattanter uten støtte

Ungdomspolitikeren er også bekymret for de som ikke har støtteapparat rundt seg når stormen kommer.

– Fordelen med oss som er i ungdomspartier, er at vi har et apparat som støtter de som uttaler seg i debattene. Men hva med de som ikke har et slikt apparat, som står helt aleine og skal håndtere alle disse tingene selv? spør hun.

– Det finnes mange unge samfunnsdebattanter som bruker masse tid og krefter på å engasjere seg, men som ikke har noen til å støtte seg når det virkelig gjelder.

Vil heller snakke om politikk enn det å bli hetset

– Jeg er lei av å snakke om at jeg blir hetsa, sier Oda Sofie Pettersen.

Hun 21 år og førstekandidat til Stortinget for Miljøpartiet Agder. Det betyr at hun kanskje skal jobbe på Stortinget etter valget, hvis hun får nok stemmer.

Pettersen vil heller snakke om miljøpolitikk og tiltak som kan bidra til å begrense klimagassutslipp.

Det er jo dette hun er mest opptatt av – ikke alle hatytringene hun får fordi hun er klimaengasjert, kvinne eller ung.

– Det å være ungdomspolitiker i dag, betyr at man alltid må snakke om hets. Og jeg er litt lei, for å være helt ærlig, sier hun på seminaret i Arendal.

– Voksenpolitikerne må ta mer ansvar

Pettersen mener voksenpolitikerne slipper unna debatten om hets av unge folk.

– Hver gang jeg skal på Arendalsuka, må jeg svare på spørsmål om hets. Jeg vil heller snakke om politikk, gjentar hun.

Hun forteller at hver gang NRK ringer henne, er det fordi hun har blitt hetset og ikke fordi hun har politiske meninger som er interessante eller har argumenter som folk vil lytte til.

– Det er noe vi alle kan bli bedre på, sier hun.

– Vi bør få voksenpolitikerne til å svare på spørsmål om hets mot unge. Da kan de kanskje ta litt mer av ansvaret i denne debatten slik at det slipper å være vår byrde aleine, avslutter hun.

Hva kan vi gjøre?

Det kan virke vanskelig å få bukt med problemet med netthat og hatefulle ytringer. Facebook og kommentarfeltene lever sine egne liv, kan det virke som.

Men det er enkelte tiltak som kan hjelpe, ifølge ungdomspolitikerne.

Det er én ting de allerede gjør, og det er å forberede de unge før de skriver innlegg og blir med i debatter.

– Når tolvåringer hos oss har lyst til å ytre seg i avisa, må vi minne henne på at det finnes et kommentarfelt, sier Oda Sofie Pettersen.

Hun foreslår også at man kan få på plass nettløsning der folk kan melde inn hets på en lettere måte. Dermed får de som bli utsatt for hatytringer, direkte kommunikasjon med politiet.

– Dette bør senke terskelen for å melde fra, sier hun.

Agnes Viljugrein mener vi må diskutere mer måten sosiale medier er lagd på.

– Jeg har ikke en politisk løsning på hvordan vi skal styre facebook, men det er jo en kynisme der ute i at det du belønnes mest på, for eksempel på facebook, er likes og delinger. Og det får du mest når du provoserer folk med følelsesmessige budskap.

Hun mener også at mediene bør bidra til å gjøre debatter mindre opphetede.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Er det mulig å leve et liv som ikke skader klimaet?