En ny undersøkelse viser at det er veldig få som deltar i opphetede debatter, og det er enda færre som driver med netthets. Flere av dem av dem er overbevist om at de jobber for en bedre verden, ifølge en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning.

Rundt 5 prosent av befolkningen oppgir at de jevnlig deltar i nettdebatter med en hard tone.

Og bare 1 til 2 prosent sier at de selv driver med netthets, i form av hetsende, rasistiske eller hatefulle ytringer, ifølge rapporten.

– De som deltar har andre kjennetegn enn befolkningen ellers, sa Marjan Nadim. Hun er en av forskerne bak den nye rapporten og presenterte funnene deres nylig på seminaret Hvem deltar i opphetede nettdebatter?.

Hvem er de?

Nadim og kollegaene hennes har funnet noen fellestrekk for de som deltar i opphetede debatter på nett.

Det er en overvekt av menn både blant dem som deltar i de harde debattene og de som sier at de ytrer seg hetsende.

Blant de sistnevnte er det også flere personer med lav utdanning og personer som har konservative holdninger til innvandring og homofili.

Hvorfor gjør de det?

Ifølge Nadim er det mange andre med i denne gruppen også, og hun mener dette utfordrer det enkle bildet mange har. Hun mener undersøkelsen kan bidra til at vi forstår dem bedre. Dette har de tidligere skrevet om i en kronikk i Aftenposten.

I tillegg til en stor spørreundersøkelse, gjorde forskerne ni intervjuer. Der delte deltakerne mye av motivasjonen sin.

Forskerne bak rapporten peker på fire kategorier:

1. De som har en politisk og ideologisk agenda

– Her det er klare fronter, det er oss mot dem, sier Nadim til forskning.no.

– Og det varierer jo da blant våre informanter hvem som er oss og hvem som er dem.

Disse personene har gjerne en sterk opplevelse av at noe truer og en oppfatning av at folk må vekkes og se sannheten i øynene.

2. De som bare ønsker å opplyse

Dette er folk som selv sier de ønsker å formidle ren faktabasert kunnskap.

– De oppfatter gjerne debatten som veldig saklig og fin, sier Nadim.

– Ytringene kan være både helt dempet og saklige i tonen, men likevel uttrykke potensielt hatefullt innhold, forklarer Nadim.

3. De som ønsker å være en motstemme

Mange av debattantene mener at de står opp for andre som ikke tør å ytre egne meninger. De mener at de er en stemme for de lavmælte.

– En oppfatning hos disse er at noen personer ikke tør å ta ordet fordi det koster dem for mye å si hva de mener, sier Nadim.

– De ser på seg selv som en som faktisk tør å være ærlig og har lite å tape på det.

4. De som ser på det som underholdning og tidsfordriv

Noen deltar i kommentarfelt ganske enkelt fordi de synes det er god underholdning og et fint tidsfordriv.

– De fleste av våre informanter er ikke i arbeid eller de sysselsetter seg helt eller delvis ved å produsere innhold til ulike nettsteder, sier Nadim.

– Dermed har de både tid og anledning til å debattere på nettet, og ser det som en kilde til mening og engasjement, forklarer hun.

Hva tror de på?

Flere av de som deltar i debatten, og som kommer med hatefulle ytringer, er selv overbevist om at de jobber for en bedre verden, forteller Nadim.

De er også ofte frustrerte over tonen i debattene.

Ideologisk representerer de et bredt spekter:

Mens noen kjemper mot fascisme og rasisme, ligger andre langt til høyre og kjemper en kamp mot homofili og innvandrere.

Noen fremstiller seg også som helt apolitiske.

«I krig er alt lov»

Flere av de forskerne snakket med mente det var riktig og nødvendig å bruke harde skyts i debattene, for å vekke folk.

– De som forstår debatten som krig, er jo gjerne de mer politiske og ideologisk motiverte. Og da blir jo debatten en krig i forlengelse av den krigen de står i til daglig i utenforsamfunnet også, forteller Nadim.

– Det ligger i debattens logikk at det er et element av kamp. Man argumenterer mot meddebattanter, og målet er å vinne.

Disse debattantene ser på hets som en metode for å spisse budskapet slik at de kommer gjennom med det.

Han som kjemper mot rasisme og fascisme

En av dem forskerne snakket med en var en debattant som beskrev seg selv som antifascist.

– For han er det rasismen og fascismen som er fienden, og han går veldig langt i å bruke eksplisitte krigsmetaforer. Og ser da sin debattvirksomhet som et ledd i den kampen, sier Nadim.

Han har to formål:

Det ene er at folk må opplyses og våkne opp om trusselen som er fascisme og rasisme. Det andre er at motstanderen må angripes.

– Ifølge han er det helt legitimt å angripe motstanderen. Det er «enten dem eller oss», forteller Nadim.

– Og det er veldig bokstavelig, påpeker hun.

De finner helt tilsvarende logikk hos folk på den innvandringsfiendtlige siden. Der er det innvandring og islam som er trusselen.

– Det er en opplevelse av at noe veldig viktig står på spill, og det legitimerer harde virkemidler, sier Nadim.

Forskjell på hetsende ytring og hetsende innhold

Det er forskjell på hatefulle ytringer.

– Det kan være nyttig å skille mellom røff språkbruk og grensestridene meningsinnhold, mener Nadim.

Det handler om tone versus innhold.

For eksempel finnes det ytringer som er opphetet i tonen der de bruker skjellsord eller stigmatiserende ord, der selve ordbruken er grenseoverskridende.

Og det finnes ytringer som kan være helt dempet og saklige i tonen, men som uttrykker potensielt hatefullt innhold.

En av dem forskerne snakket med, fremstiller seg selv som ekspert på norsk historie. Konklusjonen hans er at samene ikke fortjener urfolkstatus og rettighetene de har, ikke er fortjent.

Han debatterer på en helt annen måte enn antifascisten.

– Han skriver nærmest dempet og saklig, nesten som en profesjonell historiker og kommer med masse opplysninger som kan fremstå som sannhet og riktig informasjon.

– Han fremmer et ganske konspiratorisk syn på norsk historie som nok oppleves som grenseoverskridende for mange, sier Nadim.

Svarer med samme mynt

Nadim forklarer at de som driver med netthets, ikke ser på seg selv som nettroll eller nettkrigere.

Tvert imot sier mange at de er ofre for hets selv. Flere forsvarer oppførselen sin med at de bare svarer motdebattanter med samme mynt.

Når debattantene skal forsvare sin egen debattstil, legger de ofte ansvaret over på de andre og selve debattkulturen.

Mange mener de bare forsvarer seg mot angrep.

– Da legger de skylden for debattklimaet over på de andre, sier Nadim.

Hun forteller at de gjerne innrømmer at de har sunket lavt, og at de ikke er spesielt stolt av det. De befinner seg på et nivå lavere enn der de ønsker være, men forsvarer det med at det er meningsmotstanderne som har begynt med angrepet og at de da justerer seg etter det.

– Et viktig funn i studien er at netthets ikke alltid handler om en aktiv angriper og en passiv mottager. De som sier at de deltar i debatter med en hard tone, har ofte selv vært avsendere av netthets. Men de har også ofte selv vært utsatt for hatytringer fra andre, sier Nadim.

– Dette indikerer at netthets ofte er en del av dynamikken i opphetede nettdebatter.

Opplever å bli urettferdig sensurert

Mange av de grenseoverskridende nettdebattantene mener selv at det finnes en grense for når en ytring må fjernes.

De er altså enig i at en viss form for moderering er nødvendig

– De kan erkjenne at de krysser grenser selv, og de kan angre på egne ytringer, sier Nadim.

Men de har veldig ulik oppfatning av hvordan modereringen fungerer. Noen mener det slettes for mye, andre mener det slettes for lite.

– Alle mener at modereringene er urettferdig og skeiv, sier Nadim.

– Mange etterlyser tydeligere begrunnelser og forklaringer på hvorfor de blir slettet i konkrete tilfeller.

De er altså likevel opptatt av at det finnes noen grenser.

Nettdebattantene som snakket med forskerne

Bak den nye rapporten om opphetede debatter og netthets ligger altså analyser av en større spørreundersøkelse i tillegg til ni intervjuer med aktive nettdebattanter.

Forskerne analyserte først og fremst de åpne nettdebattene, det de mener er i gråsonen. Debatter som foregår i lukkede fora, blant de mest ytterliggående gruppene, er altså ikke med i undersøkelsen.

– Det er viktig å påpeke at når man bruker spørreundersøkelser er det en del utfordringer, spesielt når temaet er såpass ømfintlig, påpeker forskerne i rapporten.

For eksempel, når de spør deltakerne om de deltar i debatter, vil folk være uenige om hva en hard debatt faktisk er.

I tillegg har ulike folk ulike oppfatninger av hva som er hetsende. Mange kan også ha problemer med å innrømme det at det er det de driver med.

– De ni informantene vi intervjuet er en selektert gruppe som faktisk ønsket å snakke med oss, påpeker Nadim.

– De er altså på ingen måte representative for alle som driver med netthets i Norge, forklarer hun.

Viktig å forstå hva som ligger bak

Nadim og de andre forskerne mener det er viktig å forstå personene som står bak netthets.

– Man kommer ikke langt ved å utelukkende stemple folk som netthatere eller nettroll, sier hun.

– Og forståelse er ikke det samme som å forsvare. Det er å prøve å forstå den andres perspektiv og hva som ligger til grunn og hvordan de ser seg selv. Det er et første og nødvendig skritt for å kunne komme noen i møte og å skape et rom for forandring.

Fordi man må komme folk i møte, mener hun.

– Dette betyr ikke at vi skal godta oppførselen eller budskapet deres, men det hjelper oss å forstå hvorfor de oppfører seg som de gjør, sier Nadim.

Mange av dem forskerne snakket med, viste rom for selvrefleksjon, ifølge henne. De innrømmet at det er noe av den debattvirksomheten som er ugrei.

– De uttrykker samme type debattidealer som hvem som helst annen, og nettopp der ligger det en mulighet for å kunne i dialog, sier Nadim.

– Mye forskning på forebygging av radikalisering og ekstremisme, tyder på at forståelse er veien å gå hvis du ønsker å endre noens adferd, sier Nadim.

– Man må komme folk i møte.

les også

Menn blir oftere utsatt for netthat enn kvinner, viser norsk forskning