40 år og en rivende utvikling: fra 1980-tallets 1G-mobiler som hang i en stropp over skuldra, til 2020-tallets 5G-nett, som ikke bare kan serve mobiltelefoner, men alt fra biler til kjøleskap.

Det kinesiske telekomselskapet Huawei leverer alt fra mobiltelefoner til 5G-nett. Men de siste årene har selskapet møtt motbør i Vesten.

I en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Development and Change har seniorforsker Karsten Friis fra NUPI og direktør Olav Lysne i SimulaMet sett nærmere på de politiske reaksjonene på Huawei- og 5G-utfordringene.

5G kan styre kjøleskap og biler

Mange er kanskje ikke klar over at Huawei leverer 4G til blant andre Norge allerede. Men 5G bringer seg andre utfordringer enn de tidligere generasjonene telekomnett:

– Vil melkekartongen og kjøleskapet ditt være på nett om noe tid? Vil bilen din i fremtiden bli styrt av en datamaskin som står et annet sted? spør Olav Lysne retorisk og svarer:

– Om det blir sånn, vil 5G gjøre det mulig.

5G er nemlig laget så det kan ta over for nesten alle andre kommunikasjonsnettverk vi har, for eksempel Wi-Fi, nødnettet, distribusjon av TV og radiosignaler.

– Alt dette vil sannsynligvis forsvinne inn i 5G-nettene i fremtiden. Det gjør at vi får ganske mange egg oppi noen veldig få kurver hvis dette blir slik vi tror, sier Lysne.

– Det blir jo en veldig viktig del av det vi kaller kritisk infrastruktur, en slags ryggrad i samfunnet vårt, som strøm, sier Friis.

– Krever full tillit

Selv om 5G i utgangspunktet både er raskere og sikrere enn 4G, byr elektronikk på helt andre utfordringer enn andre ting vi kjøper fra utlandet, forklarer Lysne.

Det er nemlig svært vanskelig å sjekke at programvare og elektronikk er ren for funksjonalitet man ikke vil ha i den, som gjør den sårbar for eksempelvis spionasje og dataangrep.

– Kjøper vi et gevær til forsvaret, kan vi plukke det fra hverandre og sjekke at alt er i orden. Det kan vi ikke med elektronikk. Så skal vi kjøpe noe som skal puttes inn i kritisk infrastruktur, må vi ha full tillit til dem, til at de for eksempel ikke har lagt inn funksjonalitet som gir dem kontroll som vi ikke ønsker at de skal ha, sier Lysne.

Det er denne bekymringen som ligger bak diskusjonen om vi skal kjøpe fra Kina.

Lysne illustrerer: Skal man se over de anslagsvis ti millioner kodenlinjene som styrer bare PC-en din, vil det ta så lang tid at innen du er ferdig med det, er PC-en din fem generasjoner gammel. Og det forutsetter at de som går gjennom den, ikke gjør en eneste feil.

– Ikke bekymret for Huawei, men for kinesiske myndigheter

– I forsvar og sikkerhet tenker man jo alltid verst tenkelige scenario. Huawei har ingen svin på skogen og har ikke gjort noe galt. Det man er bekymret for, er kinesiske myndigheter og at de eventuelt kan legge press på kinesiske selskaper til å jobbe for dem i en krisesituasjon, forklarer Friis.

Samfunnet har vært gjennom flere tiår hvor det å utvikle teknologi til beste for menneskeheten har vært et stort globalt samarbeid. Men dette er nå i ferd med å ta slutt, ifølge forskerne.

– Noe av det vi nå ser, er at det er tendenser til at dette samarbeidet brytes opp og at vi kanskje får to helt separate markeder for utvikling av teknologi. Og det ville jo være et tap, sier Lysne.

Dermed risikerer vi å ende opp med to atskilte teknologimarkeder: Et i vest og et i øst.

– Vi deler verden i to, og jeg er redd vi er på vei dit. Og det betyr jo at innovasjonskraften deles i to, sier Friis.

«Tough on China»

USA flagger gjerne Kina-skepsisen sin høyt, også når det gjelder teknologi. I sin presidentperiode karakteriserte forhenværende president Donald Trump Huawei som «noe veldig farlig». Etterfølger Biden tar heller ikke lett på Kina.

– Det eneste begge partier i USA kanskje er enige om, er dette med å være «tough on China». Og dette handler om langt mer enn 5G-sikkerhet. Det handler om geopolitikk og maktkamp i et større bilde, sier Friis.

Hør mer fra Friis og Lysne om denne maktkampen og om hvordan Norge forholder seg midt oppi det hele i podcastepisoden her:

Referanse:

Karsten Friis og Olav Lysne: Huawei, 5G and Security: Technological Limitations and Political Responses. Developement and Change, 2021. Doi.org/10.1111/dech.12680

Artikkelen er produsert og finansiert av NUPI

Norsk Utenrikspolitisk Institutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NUPI:

• 

  De viktigste materialene: Derfor troner litium på toppen

• 

  – Nå må Europa ta mer ansvar for egen sikkerhet

• 

  Hvordan havnet Wagner-gruppen i Afrika?

• 

  Går verden slik vi kjenner den, i oppløsning?

• 

  Slik vil Ukraina-krigen påvirke norsk energi

• 

  Putin har kalt Arktis for Russlands viktigste region. Hvordan presenterer russiske medier spenningen i området?

Les flere saker fra NUPI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER