Elever må bli bevisste kildebrukere

Det er lenge siden elever kun brukte kvalitetssikrede skolebøker som kilde i oppgaveskriving. Nå er det Internett som gjelder, og her vrimler det av mer eller mindre holdbar informasjon.

Regler for kildebruk på Internett:

  • Stol “aldri” på noen
  • Finn alltid flere kilder
  • Lenk alltid til kildene

- Vi trenger en økt bevissthet om kildebruk allerede i grunnskolen, mener Jon Hoem, prosjektleder ved Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen.

- Lærere og elever i skolen må lære å være kritiske til ressurser på Internett. Nettressurser må sjekkes og dobbeltsjekkes før de kan brukes.

Hoem holdt foredrag om bruk av nettressurser i skolen under Utdanningskonferansen i Bergen i forrige uke. Han er også i innspurten av sitt doktorgradsarbeid innen fagområdet IKT og læring ved NTNU.

Gode og dårlige kilder

Nettet er en enorm ressurs der store mengder informasjon blir lett tilgjengelig, men det blir ikke mindre arbeid av den grunn, påpeker han.

- Det er mange gode kilder på nettet, men noen kan også være direkte feilaktige eller bevisst villedende, sier Hoem.

- Problemet er at man ofte ikke vet sikkert hvilke som “gode” eller “dårlige”. Derfor er det viktig at man lenker direkte til kildene slik at andre lett kan sjekke opprinnelsen.

Han trekker frem humornettstedet The Onion som et eksempel på en nettressurs som kan virke troverdig, men hvor det meste av innholdet er rent oppspinn.

- Det er ikke bare lærere og elever som går i fellen og bruker nettsteder som dette. Norske nyhetsmedier har også referert til The Onion, poengterer Jon Hoem.

 

- Det meste blir tatt for “god fisk”

De unge baserer seg på resultater fra søkemotorer som Google og MSN når de leter etter stoff til skoleoppgaver, forteller Jon Hoem. De kikker heller enn å lese, og har ikke noen velutviklet kritisk og analytisk arbeidsmåte.

- Innholdet som elevene finner på nettet blir som oftest tatt for “god fisk”, fordi vi lærere har vært vant til at informasjon er kvalitetskontrollert, fortsetter han.

Hoem underviser selv innen høyere utdanning, og er forbauset over hvor lite mange studenter kan om bruk av kilder. Han mener at god kildebruk må inn som tema allerede i grunnskolen som en grunnleggende del av den digitale kompetansen.

Krever bevisste brukere

Internett kan på noen måter gjør kildekritikken enklere, understreker Hoem.

- Tidligere var man gjerne henvist til en enkelt pensumbok, uten reelle muligheter til å sjekke informasjonen som stod der. I dag er det langt enklere å finne frem til ulike vinklinger på saker, men det krever også mer bevisste brukere, sier han.

Jon Hoem er opptatt av såkalte “åpne ressurser”. Eksempler på slike nettressurser er Wikipedia, Flickr og det norske initiativet NDLA (Nasjonal Digital LæringsArena). Her er det brukerne som produserer innholdet, ressursen er enkel å finne og den er gjenbrukbar.

Ressursen er dessuten gratis, og du trenger ikke få tillatelse til å bruke den.

- På denne måten blir ressursen “levende”, fordi den kan oppdateres av andre. Elevene kan bruke den åpne ressursen til å produsere innhold selv, istedenfor å bare se på innholdet, sier Hoem.

Ungdom er svært aktive nettbrukere. Amerikanske undersøkelser viser at over halvparten av alle ungdommer som bruker internett produserer innhold på egenhånd. Dette skjer stort sett hjemme.

Jon Hoem ønsker at elever i den norske skolen også skal få produsere innhold i skoletiden.

- Det betyr ikke at elevene skal få helt frie tøyler - det må være klare rammer for hvordan de skal jobbe på nettet. Jeg tror at elevene vil bli mer motiverte av det, sier han og peker på webquests (nettoppdrag) som en mulig metode.

Lenke:

Mediesenteret

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer

Powered by Labrador CMS