Etter 40 år med velstandsvekst og høy sosial mobilitet i Stavanger kan det være god grunn til å spørre hvordan folk vurderer hverandres plass i samfunnshierarkiet. 

Det har Merete Jonvik gjort i doktorgradsavhandlingen sin, som hun forsvarer tirsdag 8. desember ved Universitetet i Stavanger. 

Undersøkelsen viser at det danner seg tydelige mønstre i hvordan folk oppfatter sosiale forskjeller og hvordan de sosiale forskjellene vektlegges. Hvor du står i samfunnspyramiden avgjør hva du vektlegger som viktig, ifølge Jonvik. 

– Jobben din, inntekten og materiell suksess er mest utslagsgivende for hvor stavangerfolk plasserer hverandre. Kulturelle forskjeller, som hvilken utdanning du har, smak og livsstil, blir vurdert som viktig av dem som selv har høy utdanning. For andre er det likegyldig, sier Jonvik. 

Kartlegger den sosiale geografien

Jonvik er stipendiat ved IRIS og har i doktorgradsarbeidet blitt veiledet av Lennart Rosenlund, professor emeritus i sosiologi. Arbeidet er en del av et prosjekt: «Stavanger as a prism» - der 40 års Stavanger-utvikling er lagt under lupen.

– I prosjektet bruker vi Stavanger som et prisme for å studere raske sosiale og økonomiske endringer. Vi analyserer både strukturelle, kulturelle, holdningsmessige og estetiske dimensjoner ved disse endringene. Vi kartlegger med andre ord den sosiale geografien i byen, sier Rosenlund.

Rosenlund har tidligere lagd kultursosiologisk kart over byen, der inntekt, utdanning og formue var byggestenene i bildet av byens sosiale geografi. Merete Jonvik på sin side forsøker å gi et innblikk i hvordan folk selv oppfatter disse forskjellene, mellom seg og andre, og hvordan oppfatningene deres er med og former det sosiale livet i Stavanger.  

Høykultur underkommuniseres

Jonvik har intervjuet 39 kvinner og menn med variasjon i inntektsnivå, utdanningsnivå, yrke og alder.

I tillegg til det de har av oppfatninger om sosiale forskjeller, forteller de også om hvilket forhold de har til fire estetiske uttrykk: billedkunst, litteratur, hjemmeinnredning og arkitektur. 

– Det er stor variasjon i oppfatninger av hva som er viktige og relevante forskjeller, sier Jonvik. 

Som nevnt betyr jobb, inntekt og materiell suksess mye for alle, mens kulturelle forskjeller er avhengig av utdanningsnivå. Høykultur kommer aller dårligst ut. 

– Høykultur høster ikke stor anerkjennelse. Det er tydelig i dette materiale. Her er sågar tegn til at folk med høy kulturell kompetanse underkommuniserer denne i møte med andre som ikke deler deres smak, sier stipendiaten.

Moral er også et viktig vurderingskriterium, men har et annet innhold sammenlignet med tidligere.

– Redelighet, ærlighet og måten du kommer deg opp og frem på i livet blir nøye vurdert når det snakkes om forskjeller, sier hun.

Gap 

Det å ha høy utdanning, ha synspunkter på arkitektur, meninger om litteratur og ha synspunkter på kultur generelt, teller mye for noen, men er irrelevant for andre.

Det er ifølge Jonvik et gap i hva personene hun intervjuet oppfattet som relevante og viktige sosiale forskjeller.  

– Det er ikke overraskende at folk som selv har investert i å ta høyere utdanning tillegger dette vekt, men det er mer overraskende at de også underkommuniserer sin kulturelle kompetanse. Dette bidrar sannsynligvis til å forsterke dette gapet, sier Jonvik.

Kulturelle ressurser

Jonvik følger baserer seg på den franske sosiologen Pierre Bourdieu. I tråd med dette perspektivet, vektlegger hun både økonomiske og kulturelle ressurser som grunnlag for å forstå ulikheter i samfunnet. 

I tillegg mener hun at livsstilsforskjeller kan brukes som sosialt navigasjonsredskap. Jonviks funn bekrefter Bourieus modeller, men problematiserer dem også.

– Kulturelle ressurser vektlegges nesten bare av dem som selv har høy utdanning, og profesjonell høykultur nyter smal anerkjennelse. Da må det stilles spørsmål ved hvor mye symbolsk makt som ligger i det å være kulturelt sett ressursrik, sier hun.