I motsetning til insekter på land, går det nokså bra med ferskvannsinsektene.
I motsetning til insekter på land, går det nokså bra med ferskvannsinsektene.

Stor samlestudie av insekter:
Flere insekter i ferskvann, men færre på land

En sammenstilling av 166 langtidsstudier gir et mer nyansert bilde av hvordan det går med insektene.

Publisert

Insektene er den mest artsrike og tallrike gruppen på jorden. De spiller en uerstattelig rolle i naturens kretsløp.

Men forskning, spesielt fra Tyskland, har vist at de blir færre.

I en studie fra i fjor høst, fant forskere ut at det var blitt langt mindre insekter i mange tyske enger og skoger på ti år. I de åpne områdene ble det 78 prosent færre insekter i perioden, og artsmangfoldet var redusert med en tredjedel.

Professor ved NMBU og insektsforsker Anne Sverdrup-Thygeson påpekte da overfor forskning.no at det ikke er sikkert studien er representativ for det som foregår i andre land.

Nå har forskere prøvd å finne ut mer om hvordan det går med insektene globalt.

Samlestudien er basert på 166 langtisserier fra nesten 1700 plasser rundt om i verden. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Science.

Gjennomgangen bekrefter at det har blitt færre sommerfugler, biller, maur og andre småkryp i skog og mark.

Det er spesielt i Nord-Amerika og Europa. Det er også der det er gjort flest undersøkelser. Insekter som trenger ferskvann, slik som øyenstikkeren, har derimot fått en oppsving.

Ville se om fenomenet gjaldt ellers i verden

Det var en studie fra 2017 som inspirerte en av forskerne, Roel van Klink, til å gjøre undersøkelsen. Han er insektsforsker ved German Center for Integrative Biodiversity Research i Leipzig.

Studien som ga han ideen, var også fra Tyskland. Den viste at mengden insekter i naturreservater hadde sunket 75 prosent på snaue 30 år.

Van Klink forteller til Science News at han tvilte på at det kunne være et generelt fenomen. Da han ikke hørte om noen andre som planla å se nærmere på det, tenkte han «det må jeg gjøre».

Nedgang på 9 prosent i tiåret

Van Klink og kollegene gikk igjennom langtidsstudier som varte i ti år eller mer.

Den tidligste begynte i 1925 og de nyeste dataene var fra 2018. Det var flest studier som begynte på 80-tallet og den vanligste varigheten var 20 år.

Forskerne fant ut at insekter på land i gjennomsnitt har sunket med 9 prosent i tiåret, og 0,92 prosent årlig.

Det gir et levere anslag enn en tidligere samlestudie, som skapte overskrifter om fare for økosystemkollaps. Da beregnet forskerne en årlig nedgang på 2,5 prosent i året.

0,92 prosent høres kanskje ikke så mye ut, sier van Klink i en pressemelding. Men det betyr en fjerdedel færre insekter i løpet av en periode på 30 år, og halvparten så mange på 75 år.

Forskerne fant at det har blitt mindre av både flyvende insekter og de som lever på bakken.
Forskerne fant at det har blitt mindre av både flyvende insekter og de som lever på bakken.

Flere ferskvannsinsekter

Dette mønsteret gjaldt ikke for alle. For myggen og døgnfluen gikk det langt bedre.

Forskerne fant ut at insekter som er knyttet til vann økte med i gjennomsnitt 1,08 prosent i året, eller 11 prosent i tiåret.

- Disse tallene viser at vi kan snu de negative trendene, sier Jonathan Chase, professor ved German Centre for Integrative Biodiversity Research.

Han er en av forskerne bak studien.

- I løpet av de siste 50 årene er det gjort flere tiltak for å rydde opp i forurensede elver og innsjøer mange steder i verden. Dette kan ha ha gjort at mange populasjoner av ferskvannsinsekter har kommet seg igjen. Det gjør oss håpefulle om at vi kan snu trenden for bestander som for tiden synker, sier han i pressemeldingen.

Ikke likt overalt

Forekomsten av insekter over tid varierte, også i samme land. Noen steder ble det rapportert om både nedgang og i noen tilfeller bestandsøkninger på steder som var nokså nære hverandre.

Likevel var det samlede bildet tydelig, ifølge forskerne.

Den første illustrasjonen viser områder med nedgang (lilla), ingen forandring (lysegul) eller økning (grønn) av insekter på land. Den andre illustrasjoner viser det samme for insekter som er knyttet til ferskvann.
Den første illustrasjonen viser områder med nedgang (lilla), ingen forandring (lysegul) eller økning (grønn) av insekter på land. Den andre illustrasjoner viser det samme for insekter som er knyttet til ferskvann.

Trendene var sterkest for både insekter på land og ferskvann i Nord Amerika og Europa. Men forskerne fant også en økning av insekter i vann i Asia som sammenfalt med kollapset av Sovjetunionen.

Den positive utviklingen for insekter i ferskvann kan likevel ikke veie opp for det totale tapet, da ferskvann bare utgjør 2,4 prosent av landoverflaten, skriver forskerne.

I Europa var det sterkest nedgang fra 2005, mens i USA var denne trenden sterkere tidligere og ikke negativ etter år 2000.

Forskerne fant ut at det har blitt færre flygende insekter, slik det er rapportert om før. I gjennomsnitt var det også blitt færre av mange av de insektene vi ikke ser så mye til, de som lever på bakken og i gresset. Mengden insekter i trekronene var derimot nokså uendret.

- Viser nok en gang stor tilbakegang

Anne Sverdrup-Thygeson er insektsekspert og professor ved NMBU.
Anne Sverdrup-Thygeson er insektsekspert og professor ved NMBU.

Professor Anne Sverdrup-Thygeson ved NMBU, skriver på e-epost til forskning.no at studien er interessant og at den bekrefter at bildet er sammensatt.

- Det er ikke slik at alle arter går tilbake overalt. Det skulle bare mangle, med 5,5 millioner antatte arter.

Men det betyr ikke at vi kan ta det med ro, sier hun.

- Hovedfunnet er nok en gang en stor tilbakegang av insekter på land, enten det er målt som antall individer eller som vekt. Resultatene forteller med all tydelighet at vi må gjøre mer for å sikre insektmangfoldet.

I resultatene fra vannmiljøene ser det ut til å være et annet mønster, sier Sverdrup-Thygeson.

- Her finner forskerne en positiv trend. Det er selvsagt fint, men det minner oss også på et viktig poeng, nemlig at mye kan ha skjedd allerede før studiene startet opp.

Elvene var ikke uberørte og helt rene for 30 år siden heller, påpeker hun.

- Generelt viser dette utfordringen vi har med at tidsseriene våre ikke går så langt tilbake som vi skulle ønske. Dermed må vi ta høyde for at det allerede på startpunktet kan ha vært et utarmet artsmangfold.

Sverdrup-Thygeson sier at studien også gjør det klart at vi mangler forskning fra viktige deler av verden.

- Det er nesten ingenting fra Afrika, og lite fra Asia og Oseania.

- Tyder på at tiltak har effekt

Forskerne fant ikke ut så mye om årsakene til endringene globalt. Men de så at det var mer nedgang rundt byer i utvidelse. Det ble ikke funnet noen negativ effekt av klimaendringer.

Noe overraskende fant de ut at det var mindre tilbakegang på plasser med mye intensivt landbruk. En årsak kan være at arealendringen i de aller fleste tilfellene hadde skjedd før studien begynte.

Det var også høyere økning av insekter i ferskvann der det var mye åker rundt.

- Det kan være fordi landbrukspraksiser har blitt mindre skadelig for vannkvaliteten enn før, foreslår forskerne.

Sverdrup-Thygeson synes det er interessant at det også var litt mindre nedgang i insektsbestander i vernede områder på land.

- Effekten er ikke stor. Likevel, når man vet hvilket spenn det er i denne studien - i region, type natur, metoder og ikke minst hvor mye ulikt som ligger i begrepet «verneområde» i ulike land – så syns jeg det er et oppmuntrende resultat midt i alt det triste. Også resultatene fra ferskvann, der insektene har tatt seg opp, kan iallfall delvis være et resultat av tiltak vi har gjort.

- Det tyder på at når vi setter i gang tiltak for å ta vare på naturen, så har de en effekt. Vi må bare gjøre mange flere av dem. Ikke bare områdevern, men også andre måter å sikre levesteder for insektene, sier Anne Sverdrup-Thygeson.

Referanse:

Roel van Klink, m. fl: «Meta-analysis reveals declines in terrestrial but increases in freshwater insect abundances», Science, 24. april 2020.