Ulike maur har forskjellige sammensetninger av duftstoffer i skallet, og andre maur kan lukte hvor de er vokst opp. Her er en dronning og hennes arbeidere. (Foto: Juergen Leibig)
Maur snuser seg fram til fienden
De kjenner igjen sine egne på lukta. Og kan lukte inntrengere i tua.
Er den mauren der fra min gruppe? Lukta tilsier at hun ikke er det. Og, fare på ferde, hun der kommer garantert utenfra!
Maur har evnen til å skille mellom individer fra ulike sosiale lag. De har en klar arbeidsdeling i tua, og da kan det være nyttig å vite hvem som er hvem. Ikke minst å kunne skille ut en uvedkommen i tua.
Men hvordan klarer de det midt i et tilsynelatende kaos av klin like maur?
De bruker sensorer i antennene til å skille mellom en rekke ulike dufter, fant amerikanske forskere som studerte to typer maur, Camponotus floridanus og Camponotus laevigatus.
Det ytre skallet til mauren er fullt av duftkjemikalier som den skiller ut, nemlig feromoner. Forskjellige maur har ulike kombinasjoner av luktstoffer, en slags kjemisk strekkode, ifølge forskerne. Og andre maur er i stand til å dekode duftpaletten.
Kompleks luktesans
Det er kjent at maur bruker lukt for å kommunisere med hverandre. Dronningen gir for eksempel beskjed når hun er fruktbar.
Tidligere har forskere vist hvordan maur kommuniserer om alt fra mat til fare gjennom å gni antennene mot det ytre skallet til andre maur.
De har et omfattende system for å oppfatte lukt, flere enn 400 mottakergener til sammen.
– Det er trolig nødvendig for å kunne lukte seg fram til den komplekse odøren som hvert individ sender ut, sier Anandasankar Ray, en av forskerne bak den nye studien, i en pressemelding.
Han og kollegene hadde lenge mistenkt at samspillet mellom antenner og hydrokarboner i skallet til mauren spiller en viktig rolle. Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogenatomer.
Men de måtte undersøke nærmere for å forstå hvordan.
Trent til å velge
Forskerne prøvde seg fram med ulike blandinger duftkjemikalier og stimulerte maurantenner i laben.
De fant at nerveceller i arbeiderens antenner klarte å skille mellom mange ulike stoffer.
Forskerne studerte også maurens oppførsel. De trente opp maurene til å foretrekke en type lukt, ved å belønne dem med sukkervann dersom de valgte riktig.
Da mauren hadde fått en hang til én type luktstoff, var den i stand til å velge det samme stoffet blant andre inntrykk. Den pekte antennene mot hverandre, som du kan se i denne videoen:
Video: University of California, Riverside
Referanse:
Kavita R. Sharma mfl: Cuticular Hydrocarbon Pheromones for Social Behavior and Their Coding in the Ant Antenna. Cell Reports 12, 25. august 2015. DOI: dx.doi.org/10.1016/j.celrep.2015.07.031
