Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Eremitt-billene er kun funnet et sted i Norge, i gamle trær på en gravplass i Tønsberg.
Eremitt-billene er kun funnet et sted i Norge, i gamle trær på en gravplass i Tønsberg.

Eremitten er Norges sjeldneste bille

Lenge skjulte billene seg på en gammel kirkegård i Tønsberg. Nå håper forskere at de vil trives og formere seg i fengsel.

Publisert

En sommerdag i 2008 kom Magne Flåten ved en ren tilfeldighet kom over en stor bille han ikke hadde sett før. Den naturinteresserte mannen puttet den like godt i brilleetuiet og tok funnet med seg hjem.

Det viste seg at billen var en eremitt, en bille som ikke hadde vært sett i Norge på over hundre år og var regnet som utdødd.

Hadde ikke Flåten vært på Tønsberg gamle kirkegård den dagen, og hadde han ikke vært så vitebegjærlig ville trolig eremitten også forsvunnet for godt fra Norge. De gamle, hule asketrærne på kirkegården som huser bestanden, skulle etter planen felles.

I stedet ble eremitten fredet, og trærne fikk stå.

Eremitten (Osmoderma eremita) er en stor, brunsvart bille i familien Skarabider. Den lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som truet i hele Europa.

Eremitten var lenge antatt utdødd fra Norge og overraskelsen derfor stor da den ble gjenfunnet på Tønsberg gamle kirkegård i 2008.

Eremitt er en stor bille i familien Skarabider. Den blir omtrent 2–4 cm lang.
Eremitt er en stor bille i familien Skarabider. Den blir omtrent 2–4 cm lang.

Lever kun på kirkegården i Tønsberg

Etter at eremitten ble gjenfunnet, har forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) undersøkt store deler av landet uten å finne spor av levende biller andre steder enn på akkurat denne kirkegården i Tønsberg.

Eremitten stiller nemlig sære krav til bostedet. Den lever et nokså tilbaketrukket liv inne i gamle, hule trær fylt med vedmuld, som er en blanding av råtten ved, et nettverk av tynne tråder fra sopp, rester av organisk materiale fra fuglereder, vepsebol og lignende.

Trærne må i tillegg stå på en solrik plass, for eremitten er en varmekjær art.

Siden overvåkingsprosjektet startet er det påvist yngling i et tjutealls trær i askealléen på kirkegården i Tønsberg.
Siden overvåkingsprosjektet startet er det påvist yngling i et tjutealls trær i askealléen på kirkegården i Tønsberg.

Men slike trær vokser ikke på trær, og i likhet med mange andre arter går eremitten en usikker fremtid i møte.

Askealléen på Tønsberg gamle kirkegård er eneste kjente tilholdssted for eremitten i Norge. Hva skjer med arten når trærne dør?
Askealléen på Tønsberg gamle kirkegård er eneste kjente tilholdssted for eremitten i Norge. Hva skjer med arten når trærne dør?

Naturrestaurering kan bremse negativ trend

Det internasjonale Naturpanelet, IPBES, anslår at en million av de rundt åtte millioner artene av planter og dyr som lever på kloden i dag er truet av utryddelse. Arealendringer utgjør den største trusselen mot naturmangfoldet, både i Norge og på verdensbasis.

Naturrestaurering er et av verktøyene vi har til rådighet for å bremse og kanskje snu, den negative trenden med tap av natur.

2021–2030 er utpekt til FNs tiår for restaurering av natur, som skal gi et løft til arbeidet med å restaurere skadet og ødelagt natur.

Klassiske restaureringstiltak innebærer gjerne å gjenopprette naturområder som har vært nedbygd eller oppdyrket, slik som å fylle grøfter i myr eller å fjerne veger i fjellet for å sikre arters leveområder.

Målet med artsrestaurering er å gjenopprette levedyktige populasjoner av utryddingstrua arter.

At slike tiltak fungerer, er dokumentert i en rekke prosjekter. For eksempel har flere år med utsetting av fjellrevvalper gitt store framskritt for fjellreven som var nesten utryddet i Norge.

Forskerene Oddvar Hanssen og Anders Endrestøl besøker eremitten hver sommer. De kartlegger og overvåker eremittbestanden på Tønsberg gamle kirkegård på oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold og Telemark.
Forskerene Oddvar Hanssen og Anders Endrestøl besøker eremitten hver sommer. De kartlegger og overvåker eremittbestanden på Tønsberg gamle kirkegård på oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold og Telemark.

Eremitten beskyttet av Kongen

På lik linje med fjellreven er eremitten en av 13 arter som har fått status som prioritert, vedtatt av Kongen i statsråd. Dette er arter som er særlig truet med utryddelse og får spesiell beskyttelse etter naturmangfoldlovens § 23.

For eremittens del innebærer det årlig overvåking av bestanden og tiltak som ivaretar og sikrer leveområdet.

Samtidig er det viktig å finne nye steder hvor arten kan trives også i framtida.

Ved hjelp av et feierkamera kan forskerne følge billene direkte inne i treet, der det ellers ikke er mulig å komme til.
Ved hjelp av et feierkamera kan forskerne følge billene direkte inne i treet, der det ellers ikke er mulig å komme til.

Flytting kan sikre at eremitten overlever på sikt

– Asketrærne på kirkegården begynner allerede å bli gamle og svake. Selv om trærne skjøttes og forsterkes, vil de likevel ikke vare. Eremitter er usedvanlig dårlige flygere og greier ikke å spre seg videre på egen hånd. Når asketrærne på Tønsberg gamle kirkegård på sikt forsvinner er billene dødsdømte, sier Anders Endrestøl, forsker i NINA.

I håp om å få etablert enda et sted for arten, og dermed sikre en langsiktig overlevelse av arten i Norge, har forskerne flyttet noen individer til et nytt sted.

Eikehagen ved Berg fengsel i Tønsberg regnes som det beste stedet for å sette ut arten her til lands. Fengselshagen har eiketrær som allerede har hulrom, samtidig som det vil være rekruttering av nye trær i fremtiden.

De første billene ble satt ut for fire år siden, men om de faktisk har etablert seg i fengselshagen, er ennå uvisst. I høst skal forskerne videoovervåke vertstreet for å se etter aktivitet.

Eikehagen ved Berg fengsel i Tønsberg bærer også preg av et annet NINA-prosjekt. I 2012 gikk en gruppe forskere løs på et knippe eiker med motorsag. Ved å etterligne naturlige prosesser som hakkespetthull og barkskader framskyndes treets aldringsprosess. Metoden kalles veteranisering og skal gi nye boplasser for arter som lever i gamle trær.

– Selv om vi har bevart noen gamle eiker og nyplantet trær, så mangler mellomgenerasjonen. I dag har vi rett og slett fått en generasjonskløft blant eiker mange steder, forklarer Björn Nordén, seniorforsker i NINA.

Eiketrær kan bli svært gamle, og de fleste hule eiker er mer enn 200 år. I løpet av treets lange levetid oppstår mange viktige levesteder på og i treet, som er grunnlaget for eikas rike artsmangfold, som grov sprekkebark og ulike miljøer med død ved og vedmuld.

Om lag 1500 arter er knyttet til eik, og mange av disse er eikespesialister med en fåtallig forekomst i hele Europa.

Utfordringene for disse artene er at de gamle eikene blir stadig færre, fordi trærne hugges vekk eller dør. For det er først når eika runder sine første århundrer det begynner å bli skikkelig liv.

Hvorfor skal vi ta vare på arter?

Tiltakene som iverksettes med tanke på eremitten, vil trolig også ha positive effekter på en rekke andre rødlistete og trua arter som er avhengige av hule trær.

Eremitt regnes som en paraplyart – en art som har krav til levested som overlapper med andre kresne arter.

Ifølge forskerne vil det å legge til rette for eremitten også være gunstig for en rekke andre rødlistede arter, for eksempel keisersmeller (Elater ferrugineus), en predator på eremittlarver som er vurdert som kritisk truet.

Referanser:

Kartlegging og overvåking av eremitt (NINA)

Handlingsplan for eremitt (Osmoderma eremita)

Faktaark fra Artsdatabanken

Naturrestaurering (NINA)

Utryddet bille på kirkegården. NRK TV - Schrødingers Katt (2015)







Her ser du billen kravle på nært hold.

Forskerne håper eremitten vil trives i eikehagen ved Berg fengsel.
Forskerne håper eremitten vil trives i eikehagen ved Berg fengsel.

Forskrift om eremitt (Osmoderma eremita) som prioritert art

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. mai 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 23, § 24, § 62 og § 77. Fremmet av Miljøverndepartementet. Endringer: Endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284. Eremitt (Osmoderma eremita) utpekes som prioritert art.


Kilde: https://lovdata.no

Eremitt (Osmoderma eremita)

Eremitt er en stor og kraftig, brunsvart bille i familien Skarabider som blir omtrent 2-4 cm lang. Oversiden er mørk kastanjebrun og glinsende. Få andre norske biller likner, med unntak av neshornbille (Oryctes nasicornis). Eremitt kan skilles fra neshornbillen på en flatere kroppsfasong, og dekkvinger som er lett konkave og kraftig rynkete.

Den eneste kjente lokaliteten for arten i Norge er Tønsberg gamle kirkegård.

Eremitt kan leve i alle løvtreslag som danner hulheter med vedmuld. I dette substratet legger den eggene sine.

Eremittlarven er skittenhvit og spredt forsynt med korte, brune hår, og kan bli mer enn 6 cm lang. Hodekapselen er brun med et par mørke, kraftige kjever.

Larven lever i og av den næringsrike vedmulda i tre-fire år. Her gjennomgår den en rekke larvestadier før den klekker som voksen bille.

Eremitten forlater sjelden treet, og det er lettere å finne spor etter larvens avføring enn levende dyr. Slike larveekskrementer likner små pellets og kan bli 8 mm lange.Finner du møkk på denne størrelsen inne i et hult tre, er det overveiende sannsynlig at det stammer fra en eremitt.

På varme sommerdager hender det at eremitten tar en tur ut av treet. Hannen kan da sitte i åpningen og rope stumt med feromoner (kjemiske forbindelser som vi også kan lukte). En tydelig ferskenduft forteller hunnbiller at her er det en paringsklar hann som har funnet et egnet tre som kan være verdt å sjekke ut.