Takk insektene for blomstene!

15.7 2016 15:07

av Rannveig M. Jacobsen

Hvorfor ser blomstene forskjellige ut?

Alle blomstene vil jo det samme; de vil ha pollenkorn fra andre blomster av samme art som kan befrukte dem slik at de kan lage frø. Frøene er meningen med livet for blomstene, de er deres barn, de er neste generasjon, de er overlevelse. Derfor må pollenkorn på en eller annen måte fraktes mellom ulike individer av samme art, og mange blomster benytter seg av samme budservice; insektene.

Pollinatorer. Så uendelig viktige, særlig bier og humler, men også biller, fluer og sommerfugler for å nevne noen. Tjenesten betales i nektar og pollen. Men hvis alle blomster vil ha samme tjeneste og gir samme belønning, hvorfor finnes det så uendelig mange forskjellige blomster?

De første blomstene

Vel, først og fremst så skal vi ikke feie de vindpollinerte plantene under teppet, for det er mange av dem også, og teknisk sett har flere av dem blomster selv om ikke vi legger merke til dem – gress, siv og starr for eksempel. Bartrær er også vindpollinerte. For 150 millioner år siden var antagelig alle plantene vindpollinerte, og blomsterplantene som vi kjenner dem i dag eksisterte ikke. De utviklet seg for rundt 130 – 140 millioner år siden.

Insektene hadde da eksistert i mange millioner år allerede, men ikke de formene vi kjenner i dag. Bier og humler fantes ikke, men noe tilsvarende dagens biller og fluer eksisterte da blomsterplantene utviklet seg. Antagelig var det billene og fluene som var de første pollinatorene.

Akkurat hvordan det første møtet mellom insekter og blomster forgikk er det ingen som kan vite, men antagelig var det ikke kjærlighet ved første blikk. Sannsynligvis var det noen opportunistiske biller eller fluer som fant ut at plantenes pollenkorn smakte godt, og slik startet kanskje de første pollinatorene som pollentyver. Men blomsterplantene visste å utnytte situasjonen, eller det vil si, noen av dem tjente nok mer på tyveriet enn de tapte. Dermed startet et seleksjonspress for å utnytte insektene.

Mens vindpollinerte planter har små, glatte pollenkorn som lett blir båret med vinden, så har man funnet 100 millioner gamle pollenkorn som er større, med små pigger som gjør at de henger sammen i klumper på opptil 100 pollenkorn. Slike pollenklumper vil mye lettere henge seg fast i insekter enn små, glatte pollekorn, så antagelig er dette en av de tidligste tilpasningene til insektpollinering.

Og rundt samme tid, for 110 til 90 millioner år siden, utviklet de første biene seg. Bienes utvikling sammenfaller også med en periode med mye utvikling for blomsterplantene som resulterte i mange forskjellige arter. Det er svært sannsynlig at biene og blomstene drev et gjensidig utviklingspress for å få mest mulig ut av denne nye interaksjonsformen; pollinering.

De beste blomstene

For biene gjaldt det, og det gjelder fremdeles (evolusjonen stopper jo ikke opp), å få samlet mest mulig næring på kortest tid. Blomster med mye pollen og nektar vil derfor være å foretrekke. Men samtidig er det en fordel om innsamlingen av pollen er effektiv, så belønningen i form av pollen må veies mot tiden det tar å finne og håndtere blomsten. Dagens bier ser ut til å lettere oppfatte gule eller blå blomster som er bilateralt symmetriske, hvilket gjør at de oftere besøker blomster med et slikt utseende. Dette skaper et seleksjonspress på blomstene for å utvikle farge og form som lett oppfattes av insektene.

Blomstene på sin side vil gjerne ha trofaste pollinatorer som etter besøket drar videre til en blomst av samme art, slik at ikke pollenet sløses bort på feil blomst.

En del blomster har derfor utviklet en form som passer enkelte pollinatorer bedre enn andre. Bier og humler er for eksempel spesielt gode til å håndtere kompliserte, lukkede blomsterformer, og hver enkelt bie eller humle kan gjerne spesialisere seg på en bestemt blomsterform. Dette er mulig for bier og humler siden de er sosiale dyr med mange individer som fordeler arbeidet. Biller og fluer er derimot vanligere å se på enklere blomsterformer, og planter med slike blomster har ofte gjennomgått mindre utvikling og er likere de første blomsterplantene som jo også ble pollinert av biller og fluer.

Et nytt perspektiv på blomsterenga

Synet til ulike insekter kan altså variere, selv om alle voksne insekter har samme type øyne; fasettøyne. Fasettøynene består av flere ommatidier, som er strukturer som hver for seg fungerer som relativt enkle øyne.

Hvert ommatidium tar inn et lite bilde av omverdenen, som settes sammen i insekthjernen til et sammensatt bilde. I forhold til virveldyr sine øyne så gir insektenes øyne relativt dårlig oppløsning, og de sitter så tett sammen at de fungerer dårlig til avstandsbedømmelse av gjenstander. Allikevel kan insekter være svært presise når det gjelder å lande på en blomst, og kleggen er god til å følge etter mennesker i flukt. Insektøynene er nemlig veldig gode til å registrere bevegelse, og slik kan de lett registrere sin posisjon i forhold til omgivelsene selv når de beveger seg relativt fort. Dessuten er de gode til å registrere former, farger og mønstre.

Og dette er det essensielle, for om insekter ikke hadde vært i stand til å se gult, så ville det nok ikke vært noen gule blomster. Hadde de ikke kunnet gjenkjenne ulike former, så ville antagelig alle blomster hatt en ganske lik form. Og hadde de ikke kunnet gjenkjenne mønstre, så ville ikke blomstene hatt mønstre i UV-reflekterende farger som bare insektene kan se. For det har de faktisk.

Hvert ommatidium består av flere lysreseptorer, og hver av disse reseptorene kan ha ulik sensitivitet til lysets bølgelengder, altså lysets farger. Noen insekter har fem ulike former for fargesensitivitet, mens vi mennesker kun har tre ulike former i våre øyne. Dette gjør insekter i stand til å se UV-lys, som vi mennesker ikke kan se. Dermed går vi også glipp av mye variasjon i farge og mønstre på blomstene. Mønstrene leder ofte insektene til midten av blomsten der de finner pollen og nektar, og der de også hjelper blomsten ved å pollinere den.

Derfor må vi takke insektene for at sommerens blomsterenger har en fargeprakt som faktisk er større enn vi klarer å oppfatte.

 

Klarer du å matche blomsten med pollinatoren?

«Fasit» helt nederst. (Det er vel egentlig ikke noe galt svar, insektene gjør som de vil, men de mest typiske kombinasjonene blir da «fasiten».)

 

Kilder:

https://www.accessscience.com/content/coevolution-between-flowering-plants-and-insect-pollinators/YB100138

https://www.wnps.org/blog/coevolution-and-pollination/

“The Insects – An outline of entomology” av Gullan and Cranston (3rd edition)

Bilde av Xanthopan morgani: Esculapio - Own work, CC BY-SA 3.0

Bilde av Angraecum sesquipedale: Bernard DUPONT, CC BY-SA 2.0

Alle andre bilder: Shutterstock

 «Fasit»: Rødkløver + humle, arve (liten hvit blomst) + flue, hegg + gullbasse, Darwins orkidé (Angraecum sesquipedale) + Darwins tussmørkesvermer (Xanthopan morgani)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Insektøkologene