Kjøttmeisene lever i faste forhold og oppfostrer ungene i fellesskap. Det hannen ikke vet, er at flere av ungene ikke er hans.  (Foto: Colourbox)
Kjøttmeisene lever i faste forhold og oppfostrer ungene i fellesskap. Det hannen ikke vet, er at flere av ungene ikke er hans. (Foto: Colourbox)

Seks sære sexvaner hos dyr

Noen dyr har utviklet underlige metoder for å føre genene sine videre. Her har vi samlet seks av dem.

Publisert

I sengen, sofaen eller på kjøkkenbenken: Mennesker har mange forskjellige måter å gjøre det på. I dyrenes rike handler det antakelig mest om å føre genene videre. 

– Noen paringsritualer hos dyr virker ulogiske. Men hvis de virker, blir det mange barn. Det er ren evolusjon, forklarer zoolog Mikkel Stelvig fra Zoologisk Have København. 

Vi har samlet seks eksempler på noen av de mer spesielle paringsritualene. 

1. Drukningsdøden i en kuruke 

Første dyr på listen er gjødselfluen. Den foretrekker å pare seg i ferske kuruker. Det er her eggene utvikler seg best. 

Når hunnen kommer flyvende, går hannene amok. Det gjelder om å være den siste som parer seg med henne, for det gir størst sjans til å bli far til fluebarna. Det kan få fatale konsekvenser for hunnen. 

– Noen ganger tar hannene livet av henne i kampen. Hun blir rett og slett presset ned i kuruken og drukner, forteller professor Trine Bilde fra Aarhus Universitet. 

2. Utro hunnfugl 

Kjøttmeis er kjent og kjær for mange. Men her er hunnen ikke til å stole på.

Mens hannen passer på eggene, drar hunnen på besøk hos naboen, hvis hun mener hans gener ser bedre ut, forteller Mikkel Stelvig. 

– Om våren sitter hannene og synger. Den som roper høyst og lengst, framstår som den beste hannen. Så når hunnen hører en høyrøstet nabo, passer hun på å avlegge han et besøk, sånn at hun får sterkest mulige unger, forteller Stelvig. 

Men taktikken hennes er ikke helt uten risiko.

– Hvis den hjemmeværende hannen oppdager sidespranget, forlater han eggene og ungene, så hun må passe seg. 

Stelvig forteller at det ikke er uvanlig at et kull på ni kjøttmeisunger har tre forskjellige fedre. 

3. Den lille sniken 

Hos løvfrosken er oppskriften enkel. Hannene sitter og kvekker og kaller på hunnene. De største får besøk av en hunn, som legger alle eggene sine. Hannen sprer deretter sæden sin utover eggene.  

Men hva gjør de små hannene? 

– De små legger seg på lur i nærheten av en stor hann. Når hunnen kommer, slår han til. Han befrukter eggene, før den store hannen rekker det, forteller Stelvig. 

Han forklarer at det er en strategi som stabiliserer. Hvis det er for mange store hanner, blir det for mye kamp om hunnene – men det kan heller ikke blir for mange av de små. 

– Det er en balanse som kommer av millioner av år med utvikling, sier Stelvig. 

4. Den store, sterke hunnen 

I Afrika lever den flekkete hyenen, og her er hunnene øverst i hierarkiet. De er opptil 50 prosent større enn hannene, og dessuten produserer de mye mannlige kjønnshormoner, såkalte androgenene. 

– Hunnene er veldig aggressive. Hormonene gjør også at klitoris er veldig stor, og skamleppene har vokst helt sammen. Dermed ser det ut som hunnene har en penis, forteller Stelvig. 

Hunnens penislignende kjønnsorganer gjør det vanskelig for hannene å trenge gjennom og inn. Dessuten dør ofte det første kullet med unger, fordi presset eller blodtapet blir for stort når de skal passere de sammenvokste skamleppene. 

– De store skamleppene gjør det vanskelig med både paring og fødsel. Noen mener at hunnene har utviklet seg slik for å unngå ufrivillig paring, men det er veldig usikkert, sier Stelvig. 

Video: National Geographic Wild: Female, Man Parts 

5. Den vibrerende anus 

Fiskearten Porichthys notatus har også et interessant sexliv. Når hannene skal imponere hunnene, fremfører de en nattlig serenade med langstrakte brummelyder. Lydene, som også kan høres på land, har fått folk på kysten av California til å speide etter både fiendtlige ubåter og romvesener. 

Brummingen kommer fra fiskens anus. Lyden blir laget av muskler i svømmeblæren, og dundrer så ut gjennom baken på fisken. 

På toppen av dette kan hannfisken lage sitt eget lys, såkalt biolumiscens. Så hannen ligger der som en pyntet rånebil med diodelys og boomblaster, og venter på at en hunn skal legge eggene sine i grotten hans. 

6. En levende pose sæd 

Dyphavsmarulken er også kjent som lyktefisk på grunn av den lille lykten den bruker for å lokke maten ned til seg i dypet. 

Hannen er mye mindre enn hunn-marulken, og han klarer ikke å skaffe seg næring på egen hånd. 

Hannens eneste håp er å få et glimt av lyset til en hunn eller plukke opp et spor av feromoner – et kjemisk duftstoff hunnen sender ut. 

Han planter leppene sine på kroppen hennes. Et enzym gjør at hannens lepper smelter sammen med hunnens kropp, og blodbanene til de to blir satt i forbindelse. Dermed kan han leve resten av livet som parasitt. 

Hun samler opptil åtte hanner som hun tapper for sæd etter behov.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.