Flyr mot godlukt i vindtunnelen

Rognebærmøllen lar seg lokke av kunstig godlukt. Luktfeller kan holde skadedyret unna epletrærne uten bruk av sprøytemidler.

Om videoen:

Videoen i denne saken er finansiert av NIBIO, tidligere Bioforsk.

forskning.no har hatt full redaksjonell frihet.

Vindtunnelen på NIBIOs anlegg på Ås fylles av godlukt fra en dyse. Den sprøyter forstøvet væske ut i den svake luftstrømmen.

Lukten er framstilt kunstig. En rognebærmøll slippes inn i den andre enden av tunnelen. Rognebærmøllen er et kjent skadedyr i eplehagen. Vil den fly mot luftstrømmen – mot godlukten?

– Hvis man er heldig, så er lukten så tiltrekkende at man kan drive massefangst. Da kan luktfeller faktisk erstatte sprøyting i visse tilfelle, sier Geir Kjølberg Knudsen, forsker ved NIBIO, tidligere Bioforsk.

Gunda Thöming fra NIBIO setter opp en luktfelle i eplehagen på Ås. Målet er å erstatte sprøyting av epletrærne helt eller delvis med slike luktfeller mot rognebærmøllen. (Foto: Fra video av Arnfinn Christensen)
Gunda Thöming fra NIBIO setter opp en luktfelle i eplehagen på Ås. Målet er å erstatte sprøyting av epletrærne helt eller delvis med slike luktfeller mot rognebærmøllen. (Foto: Fra video av Arnfinn Christensen)

Død datamus

Andre skadedyr får også prøvefly i vindtunnelen. Fluer for eksempel. De lokkes av en annen liflighet – lukten av døde mus.

– Spyfluer er et stort problem i tørrfiskproduksjon, forklarer Knudsen. Han holder opp en død mus for fotografering – sammen med en datamus.

– Så lenge vi har en god lukt – det som for insektet er en god lukt – så er ikke visuelle stimuli så viktige. Derfor kan vi for eksempel legge inn en datamus isteden, for eksempel, sier han.

Flua flyr gjerne mot en datamus, så lenge den lukter like liflig som en ekte død mus. Lukt trumfer syn, viser forskning gjort i vindtunnelen til NIBIO på Ås. (Foto: Fra video av Arnfinn Christensen)
Flua flyr gjerne mot en datamus, så lenge den lukter like liflig som en ekte død mus. Lukt trumfer syn, viser forskning gjort i vindtunnelen til NIBIO på Ås. (Foto: Fra video av Arnfinn Christensen)

Duftprøver i antenna

Men hvordan finner forskerne fram til de beste luktene, de som kan lokke skadedyrene inn i fellene?

Luktene hentes ut av nytteplantene ved filtrering. Stoffene analyseres med avansert teknologi, gasskromatografi og massespektroskopi.

Så får insektene servert luktprøver. Det vil si – insektet merker ingenting. Det er for lengst dødt.

Det forskerne gjør, er å fjerne luktantennen fra hodet til insektet. De monterer den inn i en elektrisk krets.

Antenna virker nemlig fortsatt. Den gjør utslag på instrumenter som måler strømmen gjennom antennen.

En insektantenne monteres nennsomt til elektrodene med pinsett under mikroskopet. Selv om antennen er fjernet fra insektet,sender den ut strømsignaler når den utsettes for lukter som insektet vanligvis reagerer på. (Foto: Fra video av Arnfinn Christensen)
En insektantenne monteres nennsomt til elektrodene med pinsett under mikroskopet. Selv om antennen er fjernet fra insektet,sender den ut strømsignaler når den utsettes for lukter som insektet vanligvis reagerer på. (Foto: Fra video av Arnfinn Christensen)

Det store luktlureriet

Men instrumentet registrerer bare om antenna oppfatter lukten. Det registrerer ikke om insektet synes lukta er god eller avskyelig.

Her må det levende dyr til. De må prøvefly duftene i vindtunnelen. Derfor summer det friskt fra glassrør med levende fluer når forskning.no gjør videoopptak.

En og en får fluene fly mot sitt forjettede mål. Til ære for fotografen ligger en død mus på lit de parade i luftstrømmen.

De kunstige duftene kan ikke bare brukes i feller. De kan også brukes til å teppebombe forvirrede hanner av rognebærmøll, slik at de mister den fristende ferten av hunnene og går i surr med paringen.

Hannen lokkes mot hunnen med feromoner, men hva skjer når epledyrkeren teppebomber eplehagen med disse liflige luktstoffene? Se videoen Det store insektlureriet! (Foto: (Illustrasjon: Fra video av Arnfinn Christensen, forskning.no))
Hannen lokkes mot hunnen med feromoner, men hva skjer når epledyrkeren teppebomber eplehagen med disse liflige luktstoffene? Se videoen Det store insektlureriet! (Foto: (Illustrasjon: Fra video av Arnfinn Christensen, forskning.no))

Alt dette, og mer, får du se i forskning.nos ferskeste duftfilm – Det store insektlureriet, øverst i denne artikkelen.

Lenker:

Rognebærmøll – en sulten flyktning i eplehagen. Informasjon fra NIBIO (Bioforsk) (pdf)

Rognebærmøll skal gå rett i parfymefella. Artikkel på nettsidene til BIoforsk, 5.10.2011

Geir Kjølberg Knudsen m.fl: Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll – Er det mulig? Grønn kunnskap, 9 (4) 2005 (pdf)

Powered by Labrador CMS