Kvinner som har fått fjernet hele eller deler av klitoris, får styrket selvbilde og forbedret sexliv når de får den rekonstruert, viser en ny svensk studie.

Men det er ikke like tydelig for helsepersonell om operasjonene faktisk funker – om de klarer å lage en ny klitoris som gir kvinnene seksuell nytelse.

Forsker ved Universitetet i Gävle i Sverige mener likevel det er viktig å lytte til kvinnene når de forteller om positive følger av operasjonene.

Medisin versus psykologi

Mens helsevesenet i Sverige er opptatt av risiko og manglende medisinske resultater etter klitorisrekonstruksjoner, opplever kvinnene som har gjennomgått operasjonen, stor psykologisk nytte.

Det er konklusjonen til forsker Malin Jordal i helsevitenskap ved Universitetet i Gävle i Sverige.

– I mange tilfeller har kvinnene fått et bedre sexliv etter operasjonene, selv om det ikke alltid er mulig å vise til fysisk effekt, sier Jordal i en pressemelding.

LES OGSÅ

Rikfolk i Middelalder-Norge var høye og hadde kraftig beinbygning

To typer operasjoner

Det er først og fremst to typer operasjoner for kvinner som er blitt omskåret: åpnende operasjoner og klitorisrekonstruksjoner.

Åpnende operasjoner gjøres når kjønnsleppene er blitt sydd sammen.

Dette anbefales av WHO og gjøres i både Norge og Sverige. Helsevesenet ønsker å få dem gjort så raskt som mulig, mens kvinnene selv ønsker som regel å vente til før fødsel.

– For mange har det blitt en del av identiteten deres å bli sydd sammen, og de er bekymret for hvordan operasjonen vil påvirke dem sosialt og at det vil ha betydning for ekteskapet. De er også vant til at det ser ut på en bestemt måte og at operasjonen vil gjøre det ikke estetisk tiltalende. Her må kommunikasjonen bedres mellom pasient og omsorg, sier Jordal.

Gjør mer skade enn nytte

Klitorisrekonstruksjon er derimot mer kontroversielt.

I helsevesenet i Sverige mener mange at disse operasjonene kan gjøre mer skade enn nytte fordi kirurgen kan tukle med nerver som påvirker kvinnenes følelser negativt.

Men mange kvinner som ble operert, følte likevel at inngrepet styrket selvbildet og forbedret sexlivet, ifølge studien til Malin Jordal.

– Mange kvinner som søker klitorisrekonstruksjon, håper på en eller annen form for symbolsk gjenopprettelse, de føler at kjønnslemlestelse er en form for kriminalitet. Inngrepet har stor psykologisk betydning, ettersom kvinnenes selvtillit blir bedre, noe som igjen fører til at de blir mer komfortable seksuelt, sier Jordal.

Tilbys ikke i Norge

Ingvild Bergom Lunde er forsker ved Institutt for helse og samfunn på Universitetet i Oslo.

Hun forteller at mens åpnende operasjoner blir tilbudt i Norge og er en del av norsk helsehjelp, er klitorisrekonstruksjon et nyere type inngrep og noe som ikke tradisjonelt sett har vært vanlig.

– Klitorisrekonstruksjon tilbys foreløpig ikke i Norge, så kvinnene som har gjort en slik operasjon, vil måtte ha gjort det i utlandet, forteller hun.

Gratis behandling i Frankrike

Én av dem som har reist til utlandet for å gjennomføre en rekonstruksjon av klitoris, er Neneh Bojang.

Hun dro til Frankrike og gjorde inngrepet hos kirurgen og urologen Pierre Foldès.

– Inngrepet gikk ut på å finne fram deler av klitoris som ligger under huden, forklarer hun til forskning.no.

Fra klitorishodet strekker nemlig klitoris seg seks til åtte centimeter bakover og inn i kroppen, på hver side av skjeden og urinrørsåpningen.

– Det kirurgen gjorde, var å åpne opp og hente frem en del av klitoris, og dra den opp til overflaten.

– Det tok bare fem minutter, forteller Bojang, som opprinnelig er fra Gambia.

– Synd det ikke er lov i Norge

Bojang forteller at Pierre Foldès tilbyr inngrepet gratis i Frankrike, fordi han mener det er viktig. Tusenvis av kvinner har fått denne behandlingen gratis hos han, ifølge Bojang.

– Etter inngrepet trenger du ikke engang overnatte på sykehuset. Deretter tar det to uker til såret er grodd.

Reise og opphold betaler kvinnene for selv.

Bojang skulle helst ønske at hun kunne gjort inngrepet i Norge og at kvinner her fikk det samme tilbudet som i Frankrike.

LES OGSÅ

Kjærlige ord og hudkontakt fikk hjernene til å utvikle seg hos for tidlig fødte

Vellykket operasjon

Bojang sammenlikner det å ha en operert klitoris med å ha en operert finger.

– Du må trene den opp igjen, sier hun.

Klitoris består av tusenvis av nerve-endinger. Akkurat hvor mange, er forskere fortsatt litt usikre på. Men at det er flere tusen, er de fleste enige om.

Før inngrepet hadde Bojang bare et hardnet arr der klitoris en gang var. Etter at den franske kirurgen hadde åpnet opp arret og dratt deler av klitorisen ut, fikk hun en desinfiserende krem som hun vasket det nye såret med. Den gjorde at såret ikke hardnet slik det gamle arret hadde gjort.

– Såret gror, men blir ikke hardt. Det forblir mykt, forteller Bojang.

Nå har et nytt lag med hud lagt seg over klitorisen, uten at det legger seg som arrvev.

Må stimulere for å gjøre nervene aktive

Bojang ble deretter bedt om å stimulere området jevnlig i seks måneder, slik at nervene skulle bli aktive igjen.

– Du må rett og slett øve, sier hun.

Neneh Bojang mener sterkt at dette inngrepet også bør tilbys i Norge.

– Det er både billig og lite invaderende, mener hun og sammenlikner det med åpnende operasjoner som allerede er lov i Norge.

– Det eneste du selv må gjøre i ettertid er å la det gro, smøre på krem og stimulere området.

Viktig forskning

For Neneh Bojang var rekonstruksjon av klitoris vellykket, både fysiologisk og psykologisk.

Men for kvinnene som har gjennomgått liknende inngrep i Sverige, er det altså ikke like tydelig om de var vellykkede – selv om kvinnene selv ofte er fornøyde.

Ifølge Ingvild Bergom Lunde er den nye svenske studien et viktig bidrag til kunnskap om rekonstruksjoner etter omskjæring.

– Vi vet for lite om klitorisrekonstruksjon i dag, ettersom dette er en relativt ny operasjon, sier hun.

– I arbeidet mot kvinnelig kjønnslemlestelse er det viktig å fokusere på helsebehovene til kvinnene som allerede har opplevd inngrepene og som må leve med de potensielle negative helsekonsekvensene.

Lunde mener de som får problemer med helsen som følge av at klitoris er blitt skåret i, vil ha god nytte av andre kvinners erfaring med klitorisrekonstruksjon, slik som i den svenske studien.

– Det kan hjelpe dem med å bestemme seg for om en slik operasjon vil være riktig å gjennomføre, sier Lunde.

– Denne forskningen vil også gi helsepersonell og politikere i Norge mer kunnskap, slik at de kan vurdere om det er behov for et slikt tilbud i Norge også.

LES OGSÅ

Ny studie avdekker mangelfull hjelp mot kjønnslemlestelse

Noen som anerkjenner traumene

Samtlige av kvinnene i den svenske studien uttrykker at de er veldig takknemlige for å få hjelp.

Mange sier de er glade for at noen faktisk erkjenner traumene og behovene deres. De er også takknemlige for at helseressurser blir satt av til å operere dem, og de føler seg prioritert av helsevesenet.

Likevel frykter altså leger og sykepleiere at rekonstruksjonen kan gjøre det verre og ikke ha god effekt. Mange av dem tror ikke at en operasjon kan øke kvinners muligheter for et bedre sexliv.

Jordahl mener det er viktig at helsepersonalet lytter til kvinnene når de forteller om hvordan de opplever operasjonene og ikke nødvendigvis bare ser på om de er vellykkede rent fysiologisk.

Snakke sammen før og etter operasjonen

Jordal er norsk, men jobber som forsker og dosent ved Universitetet i Gävle. Hun har gjort flere studier på omskjæring.

Den ene det er snakk om her, er en oversiktsstudie av 38 vitenskapelige artikler av både kvinnenes og helsepersonells oppfatning av rekonstruksjon. Den andre er en intervjustudie med 25 kvinner som søkte hjelp på grunn av omskjæring.

En viktig konklusjon fra begge studiene er at dialogen mellom pasienter, leger og annet helsepersonell må forbedres, både før og etter operasjonene.

Et konkret eksempel som Jordal foreslår, er at pasient og lege sammen bygger opp en såkalt omsorgsplan.

– Folk er komplekse, og dette er intime operasjoner som er ekstra sensitive. Før operasjonen må pasientene informeres tydelig om hva som vil skje, og det kreves mer detaljert oppfølging når prosedyren er fullført. Man må spørre kvinnene hvilket utbytte de fikk av operasjonen og om omsorgen bør endres, sier Jordal.

LES OGSÅ

Forsker om omskjæring:
− Legene må snakke om seksualitet

Samtaler i Norge

I en studie fra 2020 kommer lege og forsker Mai Mahgoub Ziyada til den samme konklusjonen som Jordal, nemlig at leger og pasienter må snakke bedre sammen om omskjæring og behandling.

I denne saken på forskning.no sier hun:

– Når legene snakker med jenter og kvinner som er omskåret, må de snakke om seksualitet.

Det viste seg at selv om noen var skeptiske til å få kirurgisk helsehjelp, var de fleste positive til å snakke med en sexolog eller psykolog.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Malin Jordal, Sharareh Akhavan og Anna Wahlberg: Surgical Healthcare Interventions after Female Genital Mutilation/Cutting—A Review of the Evidence. Clinical and Experimental Obstetrics and Gynecology, 2022. DOI: 10.31083/j.ceog4906136 (sammendrag)

Malin Jordal m.fl: Damaged genitals—Cut women's perceptions of the effect of female genital cutting on sexual function. A qualitative study from Sweden. Frontiers in Sociology, 2022.