Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
– Når personene selv ikke ønsker å snakke om situasjonen, blir det svært vanskelig å avdekke tilfellene, sier prosjektleder Arne Holm.
(Illustrasjonsfoto: Canva)
Sosial kontroll og æresrelatert vold: – Vi burde av og til ha koblet på politiet. Men det tør vi ikke
I en ny rapport forteller en ansatt ved voksenopplæringen at et feiltrinn kan bety døden for den som er utsatt.
Sitatet er fra en ansatt ved en kommunal voksenopplæring våren 2022. Det viser hvor alvorlig tematikk de ansatte i opplærings- og integreringstjenestene kan møte. Det er disse tjenestene som møter nyankomne flyktninger og innvandrere de første fem årene de bor i Norge.
Vi snakker for eksempel om ansatte i introduksjonsprogrammet, karrieresentre eller kommunal voksenopplæring.
Ansatte kan gjøre situasjonen verre
64 prosent av de ansatte mener det er vanskelig å vite hvor alvorlige tilfeller av negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold faktisk er.
Mer enn sju av ti ønsker seg mer kunnskap om temaet. De vil vite hvordan de kan avdekke tilfeller og ikke minst hvordan de skal snakke med personer de mistenker, kan være utsatt.
38 prosent synes det er utfordrende at en henvisning kan gjøre situasjonen verre for den de skal hjelpe.
Mer kompetanse vil gi trygghet
Tallene er hentet fra en ny rapport fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet. På oppdrag fra integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi har forskerne undersøkt hva ansatte i opplærings- og integreringstjenestene kan – og ikke kan – om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
De har også sett på hvordan de ansatte håndterer problemene.
– Hele prosessen, fra å observere og avdekke, forstå og tolke situasjoner, til å vite hvordan du skal handle og hvem du skal henvise videre til, oppleves av mange som vanskelig. Mer kompetanse vil gi aktørene større trygghet i situasjonene de står i, sier prosjektleder Arne Holm.
Han står bak rapporten sammen med forskerne Mariann S. Leirvik, Aadne Aasland og Åsne Danielsen fra NIBR.
Vanskelige saker
Det kan for eksempel dreie seg om å avdekke kjønnslemlestelse, tvangsekteskap eller ufrivillige utenlandsopphold. Det kan også være å se om personer blir utsatt for press, tvang eller kontroll som begrenser deres personlige frihet.
Myndighetene anser slike praksiser som lite ønskelige. Rapporten er et ledd i arbeidet med en ny strategi for økt kompetanse i tjenestene.
Forskerne har i tillegg undersøkt hvor mange tilfeller de ansatte oppdager og hva de gjør når de avdekker et tilfelle. De har også kartlagt hvilken kunnskap de ansatte har om resten av hjelpeapparatet og regelverket, taushetsplikt og opplysningsplikt.
Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
Negativ sosial kontroll er press, oppsyn, trusler eller tvang som systematisk begrenser noen i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer dem i å treffe selvstendige valg om eget liv og fremtid.
Det gjelder for eksempel den enkeltes selvbestemmelse over egen identitet, kropp, seksualitet, frihet til å velge venner og fritidsaktiviteter.
Æresrelatert vold er vold utløst av familiens eller gruppens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse.
I arbeidet med rapporten spurte forskerne 622 ansatte i inkluderings- og opplæringstjenestene i alle landets kommuner våren 2022.
I tillegg gjennomførte de 25 dybdeintervjuer med i alt 32 personer. Det inkluderer representanter fra en organisasjon for skeive.
Oppdager få tilfeller
– De aller fleste svarer at de har avdekket «noen tilfeller». Gjerne ett eller to, sier Holm.
Forskerne mener det kan bety en av tre ting: Enten så er det ikke flere tilfeller å avdekke. Eller så mangler de ansatte en forståelse for hva det dreier seg om. Eller så er det for utfordrende å avdekke tilfeller selv om man har kunnskapen.
– En av de viktigste grunnene til at ikke flere tilfeller avdekkes, er at de som blir utsatt, ikke ønsker å snakke om det selv, sier Holm.
Flyktninger som nettopp har kommet hit, opplever temaene som private. Det er ikke noe man snakker med utenforstående om.
De snakker ofte dårlig norsk, frykter for egen sikkerhet eller er redde for at familien skal bli splittet. Noen frykter også at det å fortelle, vil føre til mer kontroll eller vold.
De ansatte opplever et stort ansvar
– Når personene selv ikke ønsker å snakke om situasjonen, blir det svært vanskelig å avdekke tilfellene, sier Holm.
Ifølge rapporten opplever de ansatte stort sett et ansvar for å forebygge, avdekke og henvise tilfeller videre. Dette til tross for at få tilfeller avdekkes i snitt.
Studien viser også at de som har fått opplæring i tematikken, har et stort utbytte av det. De er mer tilbøyelige til å bruke veiledere som finnes. Videre gir de i større grad uttrykk for at de vet hvordan de skal handle om de avdekker tilfeller av negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold.
Ønsker mer kunnskap
De ansatte sier selv de har et stort behov for mer kompetanse:
- 76 prosent ønsker mer kunnskap om hvordan de skal prate med dem man mistenker er utsatt for negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold.
- 73 prosent ønsker mer kunnskap om hvordan de skal avdekke tilfeller.
- 71 prosent ønsker mer kunnskap om fenomenet.
- 70 prosent ønsker mer kunnskap om hvordan forebygge at personer blir utsatt.
- 56 prosent ønsker mer kunnskap om hvem i hjelpeapparatet de skal henvise til.
– Omtrent halvparten opplever at de ikke har tilstrekkelig kompetanse på noen av områdene, sier Leirvik.
De ansatte mener selv de har minst kompetanse på kjønnslemlestelse, tett etterfulgt av tvangsekteskap og ufrivillige utenlandsopphold.
Flere funn
- 64 prosent av de ansatte sier det er vanskelig å vite hvor alvorlig saken er
- 58 prosent sier det er vanskelig å få samtykke fra den utsatte til å gå videre med saken
- 53 prosent mener det er utfordrende å vite hva man skal gjøre i så fall
- Over halvparten, 55 prosent, synes det er utfordrende at den som utsettes selv ikke forstår at det ikke er greit å bli utsatt for dette
- Mangel på tid oppleves som utfordrende. Spesielt lærere i mottaksskoler og mottaksklasser sier de har for mange oppgaver til at de klarer å følge opp slike saker
Kan ikke nok om ulike typer vold
– Våre analyser viser at det er behov for kunnskap om disse problemområdene. Men også på negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og vold i nære relasjoner. De fleste vi har intervjuet, skiller for eksempel ikke mellom æresrelatert vold og vold i nære relasjoner, sier Leirvik.
Hun mener det er behov for mer kunnskap om hva æresrelatert vold faktisk er og hvordan det skiller seg fra vold i nære relasjoner.
For eksempel kan det være snakk om flere utøvere – ikke bare én – i æresrelatert vold. Ved vold i nære relasjoner er det typisk bare én voldsutøver.
– Det kan spille en rolle for hvordan man som tjenesteansatt håndterer denne typen vold, sier Leirvik.
Ikke bare kvinner
I de aller fleste tilfellene de ansatte har avdekket, forteller de om kvinner som har blitt utsatt for negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold.
– Det kan bety at tjenestene faktisk møter flest kvinner som opplever problematikken. Men det kan også bety at det er behov for mer kompetanse om andre grupper som kan være utsatt for negativ sosial kontroll. Det kan for eksempel gutter og LHBTIQ+-personer, sier Leirvik.
Årlige kurs og bedre fagplaner
Basert på studien har forskerne flere anbefalinger til myndighetene:
- Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold bør mer inn i fagplanene på alle relevante utdanninger. Det gjelder særlig på lærerutdanningene.
- Økt kunnskap om andre tjenester og deres ansvar og rolle. Gjerne kurs sammen med andre tjenester.
- Mer fokus på hva negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er.
- Mer fokus på bredden i de som kan utsettes for dette. Også for gutter og LHBTIQ+.
- Kultursensitivitet er et viktig kompetanseområde som bør få oppmerksomhet.
Kultursensitivitet betyr å ha en åpen og undersøkende innstilling i møte med personer med en annen kulturell bakgrunn enn deg selv. I denne sammenhengen handler det om kompetanse om nyankomne flyktninger eller innvandreres kulturelle og religiøse praksiser.
– De ansatte ønsker seg årlige kurs, gjerne med praktiske case-oppgaver. Dette for å lære både hvordan de avdekker tilfeller og hvordan de skal håndtere dem, sier Holm.
Mange av dem forskerne snakket med, hadde visste ikke helt hva de andre tjenestene kunne bidra med. Det gjaldt også hvordan de andre ville reagere om de fikk folk henvist.
– Derfor mener vi det vil være en fordel å holde kurs på tvers av tjenestene. Både for å bli kjent med hvordan andre tenker og hvordan de ville handlet i et gitt tilfelle, sier Holm.
Referanse:
Arne Holm mfl.: Vil gjerne vite mer: Kompetansebehov om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold blant ansatte i opplærings- og integreringstjenestene. NIBR-rapport 2022.
Om undersøkelsen
Forskerne utførte en spørreundersøkelse blant 622 ansatte i inkluderings- og opplæringstjenestene i alle landets kommuner våren 2022.
I tillegg gjennomførte de 25 dybdeintervjuer med i alt 32 personer. Det inkluderer representanter fra en organisasjon for skeive.
Forskerne har særlig sett på tre aspekter:
- Hvor mye kunnskap de ansatte i tjenestene har om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, og hvordan de kan fange opp eller avdekke det?
- Hva de ansatte gjør om de avdekker et tilfelle?
- Hvilken kunnskap de ansatte har om hvordan man fremmer godt samarbeid, om tverretatlige samarbeid og om regelverk som taushetsplikt og opplysningsplikt?
Les også disse sakene fra OsloMet:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
