På biblioteket leser og låner man bøker. Eller?

I dag handler et besøk på biblioteket om mye mer enn akkurat det.

På det nye biblioteket i Bjørvika i Oslo kan du spille inn musikk, lage egendesignede t-skjorter og leie en hel kino for deg selv og vennene dine. Og på Deichman Biblo Tøyen kan barn og unge mellom ti år kjøre zipline og spille Playstation.

Nå viser en ny undersøkelse fra SSB at de som bruker bibliotekene mest, er barn mellom 9 og 15 år med innvandrerbakgrunn.

71 prosent av disse hadde vært på et bibliotek i løpet av fjoråret.

Til sammenlikning hadde 58 prosent av barn i hele befolkningen gjort det samme.

Har vært en tendens i mange år

– Det er spennende og kanskje litt overraskende for mange at unge innvandrere og innvandrerbarn i Norge bruker folkebiblioteket mer enn barn og unge voksne ellers, skriver Andreas Vårheim, professor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved UiT, i en e-post til forskning.no.

– Men vi kan si at dette funnet stort sett bekrefter det man vet fra tidligere undersøkelser.

Han viser til Kulturbruksundersøkelsen til innvandrere i 2008, der forskere fant at både yngre og eldre ikke-vestlige innvandrere bruker folkebiblioteket i betydelig større grad enn den norske befolkningen som helhet.

– Folkebiblioteket er det klart det største kulturtilbudet i denne store innvandrergruppen. Til og med idrett og tros- og livssynsmøter scorer lavere, ifølge Vårheim.

Ganske enkelt et sted å være

Hvorfor er det slik at barn av innvandrere bruker bibliotekene mest?

Det har Åse Kristine Tveit, forsker og tidligere bibliotekar ved OsloMet, sett nærmere på.

– Det er flere årsaker til at det er slik, sier hun til forskning.no.

Én ting er at biblioteket er et sted man ganske enkelt kan være.

– Vennegjenger som gjerne vil være sammen på fritida, får plass og mulighet til det på folkebiblioteket, sier Tveit.

Hun peker også på at bibliotekene er gratis, noe som gjør det til et attraktivt sted å være for barn, særlig for barna som går dit alene.

En undersøkelse fra 2009 viser at innvandrerbarn oftere går alene til biblioteket, sammenliknet med andre barn som oftere er i følge med voksne.

Folk som bor trangt

Tveit peker også på årsaker som har med sosiale og økonomiske forhold å gjøre, som trangboddhet og lav inntekt.

– Har du ikke eget rom med PC eller spillkonsoll, er det mer aktuelt at vennegjengen samles på biblioteket. Der stiller alle på like fot og selv om det kan være kamp om tilgangen til bibliotekets spillmaskiner eller spillerom, er det oftest regulert slik at alle kan reservere tid, forteller hun.

– For barn fra hjem med liten plass gir folkebibliotekene rom for skolearbeid eller fritidslesing i ro og fred, og for innvandrerbarn vil det også ofte finnes medier på deres eget morsmål til utlån.

Den tidligere bibliotekaren trekker også fram en annen viktig årsak, nemlig at mange bibliotek gir leksehjelp, både for innvandrerbarn og andre.

– Dette kan være til stor hjelp hvis foreldre ikke behersker norsk, sier hun.

Det andre rommet

På Tøyen i Oslo har de et helt eget bibliotek bare for barn og unge mellom 10 og 15 år. Ingen andre slipper inn.

– Tøyen er en veldig multikulturell bydel, så det vil være naturlig at alle mulige barn kommer hit, sier Einar Goksøyr Åsen, bibliotekansatt på Deichman Biblo Tøyen.

– Vi tilbyr leksehjelp hver eneste dag, matlagingskurs, muligheter til playstation-spilling og Zipline. Og mye, mye mer, sier han.

Åsen forteller at de er godt besøkt av de lokale barna hovedsakelig, men også folk fra hele Oslo – særlig nå i ferien.

Goksøyr tror det er mange av barna og ungdommene som bruker biblioteket som sitt «andre rom».

– Istedenfor å dra hjem til venner kommer de heller hit. Her treffer de både gamle og nye venner, sier han.

– Det er veldig trivelig at vi kan være et sånt type sted.

Årets bibliotek 2017

Åsen forteller at de har mange faste brukere som kommer til biblioteket, og som kommer veldig ofte. Noen kommer alene, og noen kommer sammen.

– Vi prøver å legge til rette for at barna og ungdommene skal bli kjent med nye og danne nye vennskap, sier Åsen.

– Dette biblioteket ble bygget for å nå en gjeng som ikke nødvendigvis bruker det vanlige biblioteket på Tøyen så mye. Nå er de her. Noen leser bøker, noen lager mat og noen spiller Playstation, sier han.

Biblo Tøyen åpnet 31. mars 2016 og ble kåret til årets bibliotek i 2017.

Leser også mer på fritiden

Undersøkelsen fra SSB som viser hvem som brukte bibliotekene i 2021, inkluderer også en oversikt over hvor mye folk leser på fritiden.

Det viser seg at én av tre med innvandrerbakgrunn leste papirbok på fritiden i løpet av en uke i 2021.

Når det gjelder barna, leste 51 prosent av barn og unge mellom 9 og 15 år med innvandrerbakgrunn papirbok på fritiden.

Dette er flere enn barn i befolkningen generelt, der 43 prosent leste på fritiden.

– Dette tyder på at barn med innvandrerbakgrunn i større grad leser bøker enn barn generelt i befolkningen, skriver SSB i en pressemelding.

I likhet med hele befolkningen var det også en større andel kvinner med innvandrerbakgrunn som leste bøker enn menn.

Et viktig møtepunkt

Ifølge forsker Åse Tveit er bibliotekene helt klart blitt integreringsarenaer – og de har vært det lenge.

Hun nevner de organiserte tilbudene som eksempel, blant annet språkkafeer og flerspråklige fortellerstunder for barn.

Bibliotekene er også en av få arenaer der innvandrere og etniske nordmenn er likestilte brukere som ser hverandre, møtes og blir vant til hverandre.

– Bibliotek er lavterskel-arenaer, der man verken skal betale eller prestere, sier Tveit.

Tidligere forskning har vist at biblioteket er et sted hvor folk i alle aldre og fra alle kulturer møtes og trives, og at folk føler at biblioteket tilhører dem.

Hva med de som jobber der?

Til tross for at mange innvandrerbarn benytter seg at tilbudene til bibliotekene, går den generelle bruken ned. Og det samme gjør utlånene.

Likevel er ikke forskere veldig bekymret, ifølge denne saken på forskning.no.

Er det noe mer bibliotekene kan gjøre for å få folk med for eksempel innvandrerbakgrunn til å bruke dem?

– I mange bibliotek er vel potensialet langt på vei tatt ut, ved de tilbud som finnes av mer og mindre organiserte aktiviteter, sier Tveit.

Hun er usikker på i hvor stor grad innvandrernes egne organisasjoner og grupper bruker biblioteket.

Det hun savner, er flere med innvandrerbakgrunn som arbeider på bibliotekene.

– På bibliotekarutdanningen ved OsloMet er det en ganske liten prosent som ikke er etnisk norske, sammenliknet med for eksempel en del av helsefagene, forteller hun.

– Her har vi ikke vært flinke nok til å rekruttere, sier hun.

Referanse:

Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn. SSB-rapport, 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Norges første flyktningbibliotek skal gjøre det lettere å hjelpe folk på flukt