Ved å fokusere på å jekke ned trøblete gutter på Furuset har man bidratt til å forstørre forskjeller mellom jenter og gutter, og gjort det vanskeligere for guttene å komme på rett kjøl, ifølge Monika Rostens doktoravhandling. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Ved å fokusere på å jekke ned trøblete gutter på Furuset har man bidratt til å forstørre forskjeller mellom jenter og gutter, og gjort det vanskeligere for guttene å komme på rett kjøl, ifølge Monika Rostens doktoravhandling. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Minoritetsjentene klarer seg fint – gutta sliter

Jenter med innvandrerbakgrunn heies frem av venner, lærere, foreldre og storsamfunnet. Det er minoritetsguttene som møter mest motgang, ifølge ny doktoravhandling.

Publisert

Furuset

Furuset er et boligområde i Groruddalen i Oslo med en innvandrerandel på rundt 70 prosent.

Området har blitt beryktet og kjent i media for kriminelle guttegjenger og streng sosial kontroll for jenter.

Furuset tilhører bydel Alna, og omfattes av den såkalte Groruddalsatsningen.

I løpet av perioden 2007–2016 brukes 100 millioner kroner per år på tiltak som skal gi beboere i Groruddalen bedre livskvalitet og levekår. Satsingen er vedtatt videreført i ti nye år.

Tiltakene har handlet om bolig- og byutvikling, inkludering, utdanningstilbud, satsing på idrett og kultur, og miljøvennlig transport.

De fire bydelene som er med i Groruddalsatsningen – Alna, Bjerke, Grorud og Stovner – utgjør til sammen en femtedel av Oslos befolkning.

Groruddalsatsningen er den største økonomiske satsingen på et byløft i Norge i nyere tid.

Ifølge Kriminalitetsforebyggende råd hadde kriminaliteten på Furuset gått ned 60 prosent i 2011, sammenlignet med ti år tidligere.

(Kilder: Wikipedia, Osloby.no, Kriminalitetsforebyggende råd)

«Det er jo litt sånn. Jenter tar utdanning, gutter loker rundt.»

Mirna og Fatima fra Furuset er i gang med bachelorstudier på Blindern.

Deres forklaring på hvorfor det har gått så mye bedre med jentene enn med guttene på deres trinn, er at guttene ikke planlegger livene sine. De henger på senteret, henger med gutter som er eldre enn dem, slåss når det må til for å opprettholde egen, andres eller Furusets ære og dropper ofte ut av videregående.

Eller som ungdomsarbeideren Amina oppsummerte sine gamle skolekamerater, som fortsatt møtes i flokk for å dra og banke gutter fra andre bydeler:

 «De gutta der har ikke noe liv. De henger bare rundt her på senteret.»

Jekke ned guttene – tøffe opp jentene

Da Monika Rosten for ti år siden begynte å jobbe som ungdomsarbeider på Furuset i Groruddalen i Oslo, var utgangspunktet til bydelen og idrettsforeningen klar.

‒ Vi skulle jekke ned guttene og tøffe opp jentene, forteller Rosten.

Hun disputerte nylig med en doktoravhandling i sosialantropologi der Furusets ungdommer, lønnet og frivillig ungdomsarbeid og kjønn er blant temaene.

‒ Bydelsadministrasjonen og fritidssektorens forståelse av ungdommenes utfordringer var at det handlet om mangel på ungdomstilbud, men også mye om kultur og religion. Inntrykket var at foreldre med bakgrunn fra land som Pakistan og Tyrkia ga sønnene frie tøyler, mens jentene ikke fikk lov til å være så mye ute.

Ti år og en doktoravhandling senere mener Rosten at denne tilnærmingen var med på å forsterke det hun forstår som karikerte kjønnsrollemønster på Furuset. Her er guttene bråkmakere, og jentene flinke.

‒ Jentene blir løfta opp og heiet frem hele tiden fordi man tenker at man må korrigere det skeive kjønnsrollemønsteret de har med hjemmefra. Minoritetsguttene derimot skal man helst jekke ned. De føler seg ofte avvist.

Resultatet er at jentene går hele løpet til mastergrad og har muligheten til å oppnå middelklassestatus og sikker inntekt. Mens mange av guttene fortsatt henger på Furusetsenteret.

‒ Alle er så bekymra for de muslimske jentene som må lære seg å være jenter på en annen måte. Men se dere rundt da! Det er guttene som sliter.

Jenter er jenter – gutter er utlendinger

Rostens forskning baserer seg på feltarbeid utført i 2011. Hun har hengt på fritidsklubben, idrettsforeningen og på senteret. Hun har vært med ungdomsarbeidere på jobb og arbeidskvalifiseringstiltak. I tillegg har hun intervjuet rundt 30 unge voksne i alderen 18–36 og intervjuet lærere og ansatte i bydelsadministrasjonen.

Selv om kjønn var et sentralt tema da Rosten selv var ungdomsarbeider på Furuset, hadde hun ikke tenkt at det skulle være så fremtredende i forskningen. Men det dukket stadig opp og fremsto som et stadig viktigere tema.

Monika Rosten mener Norges måte å møte gutter med innvandrerbakgrunn gir dem dårligere sjanse til å hevde seg i utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. (Foto: Ida Irene Bergstrøm)
Monika Rosten mener Norges måte å møte gutter med innvandrerbakgrunn gir dem dårligere sjanse til å hevde seg i utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. (Foto: Ida Irene Bergstrøm)

‒ Et av hovedfunnene mine er for eksempel at de unge på Furuset har en veldig sterk stedstilhørighet, sier Rosten.

‒ Men også at denne tilhørigheten er avhengig av kjønn. Den er sterk for jentene, men den er enda sterkere for guttene.

Behovet for tilhørighet knytter forskeren blant annet til ungdommenes status som minoriteter i Norge. Også denne statusen er til dels avhengig av kjønn. Det finnes rom for at jentene bare er jenter. Gutta på Furuset, derimot, er utlendinger.

‒ Jentene er mer utsatt for sosial kontroll på Furuset, men de føler seg ikke avvist av storsamfunnet. De får mer frihet ved å ta høyere utdanning der de kommer inn i nye miljøer og nye områder av byen, forteller Rosten.

‒ Guttene føler seg mer frie på Furuset. Der opplever de ikke den avvisningen de kjenner på i andre deler av byen, som å bli stoppa av politiet, sett skeivt på av en lærer eller nekta inngang på et utested. Lokalsamfunnet blir pusterommet deres. De får ikke være norske, så da gjør de Furuset til sitt. 

Flinke gutter har middelklasseforeldre

Fortellingen om rampete gutter og flinke jenter er overdrevet. Det finnes bråkete jenter, og det finnes flinke gutter.

Noen av de skoleflinke guttene bytter til andre skoler for å komme vekk fra venners dårlige innflytelse. Andre passer på å ikke gjøre så mye ut av seg. Å være flink på skolen er ikke forenlig med å være Furuset-gutt.

Med forbehold om at hun ikke har intervjuet foreldregenerasjonen, ser Rosten et tydelig klassemønster i hvilke gutter som klarer seg, og hvilke gutter som faller utenfor.

‒ Guttene som gjør det bra på skolen har oftest foreldre med høyere utdanning og sosial status, eller som i alle fall forsøker å følge opp skolearbeidet tett. Har ikke guttene dette hjemmefra, så går det ikke.

Klasseaspektet virker derimot ikke å ha noen effekt på jentene.

‒ De som ikke har foreldre med høyere utdanning, får drahjelp fra venninner og skolen.

Les en lengre versjon av denne artikkelen hos Kilden, kjønnsforskning.no

Referanse:

Monika Grønli Rosten: Neste stasjon, linje 2 – Sted, tilhørighet og unge voksne i Groruddalen, doktoravhandling, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo, 2015.