Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer
Da forskerne sammenlignet Oslo-borgeres bostedsadresser i 1998 og 2008, så viste det seg at under halvparten bodde på samme sted. Oslo-folk flytter mye på seg.

Etniske nordmenn blir stort sett boende i Groruddalen

Utflyttingen av etniske nordmenn har økt etter at innvandrere fra Asia og Afrika kom flyttende til Groruddalen. Men det har ikke skjedd dramatiske endringer.

15.3 2015 05:00

At det har vært en hvit flukt fra Groruddalen i Oslo, slås gjerne opp som en sannhet i medieoffentligheten.

Men forskere som har kartlagt flyttemønsteret i Oslo mellom 1998 og 2008, viser et helt annet bilde. 

– Vi ser ikke at innflytting av mange med asiatisk og afrikansk landbakgrunn førte til at mange med norsk landbakgrunn flyttet fra Stovner og Grorud, forteller Viggo Nordvik, forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Når hvite nordmenn flytter i Oslo, skyldes det heller at de går inn i en ny livsfase. For eksempel at ungene skal begynne på skolen. Dette gjelder uansett om de hvite nordmennene bor i Groruddalen eller i bydel Frogner.

Nordvik har sammen med forskerkollega Lena Magnusson Turner gransket en omfattende registerbase som røper hvor hovedstadsbefolkningen flytter fra og til.

Flytting økte med fire prosentpoeng


Viggo Nordvik er forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova).

– Dataene våre bekrefter ikke at svært mange etnisk norske foreldre i Groruddalen tok med seg ungene og flyttet et annet sted når barna deres skulle begynne på skole, sier Nordvik.

Tilbøyeligheten til å flytte i bydelene Stovner og Grorud økte med fire prosentpoeng når etnisk norske familier i bydelene fikk barn som nærmet seg skolealder.

Generelt blir familier mer bofaste når de får barn som nærmer seg skolealder, så forskerne fant en noe høyere flyttetilbøyelighet i Groruddalen enn andre steder.

– Men analysen vår tyder altså ikke på at det har vært noen hvit flukt av barneforeldre fra Groruddalen, sier Nordvik. 

Tre årsaker til endring i befolkningen

Når sammensetningen av befolkningen i en bydel endres, kan det skyldes tre ting: at spesielle grupper flytter ut, at spesielle grupper flytter inn eller at det skjer naturlige endringer gjennom fødsler og død.

I denne studien har forskerne sett det første – utflytting fra bydeler i Oslo.

Når det bor stadig flere mennesker i Groruddalen med annen bakgrunn enn etnisk norsk, skyldes det heller de to andre årsakene, ikke utflytting, ifølge forskerne.

Tar forbehold om eldre data

Denne studien bekreftet at flere etniske nordmenn flyttet fra områder med høy andel innvandrere.

– Men vi finner altså ikke noen sterk effekt, sier Nordvik.

Innenfor internasjonal storbyforskning er et mye diskutert tema om det eksisterer et vippepunkt – såkalt tipping point – i sammenheng med innflytting av innvandrere i bydeler. Når innflyttingen av innvandrere når et visst omfang, så rømmer den opprinnelige befolkningen bydelen.

– Selv om utflyttingen av etniske nordmenn fra Stovner og Grorud øker når det kommer flere innvandrere fra Asia og Afrika, så ser vi ikke ut fra Oslos befolkningsdata at det har skjedd slike dramatiske endringer. Heller ikke om et nabolag blir bestående av så høy andel som 50 prosent med bakgrunn fra asiatiske og afrikanske land.

Forskerne tar forbehold om at befolkningsdataene for Oslo begynner å bli noen år gamle. Dataene går bare fram til 2008.

Situasjonen kan ha endret seg de siste årene. Men Viggo Nordvik ser ingen sterke grunner til at det er tilfellet. Dette ønsker imidlertid forskerne nå å studere nærmere ved å se på nyere data.

Mange i Oslo flytter på seg

Denne studien har sett på flyttedata for samtlige innbyggere i bydelene Stovner og Grorud på østkanten, samt bydelene Vestre Aker, Ullern og Frogner i vest.

Forskerne har gransket det som i internasjonale befolkningsstudier kalles «neighbourhood survival». Det vil si hvor mange som fortsetter å bli boende i et nabolag.

Forskerne ble overrasket over hvor mange i hovedstaden som flytter på seg.

– Sammenligner vi årene 1998 og 2008, så var det bare 40 prosent av Oslo-innbyggerne som fortsatt bodde på samme sted, forteller Nordvik.

For personer med norsk bakgrunn var denne bostabiliteten om lag 40 prosent. For personer med asiatisk landbakgrunn var den rundt 30 prosent. Denne delen av analysen så bare på folk fra Asia. 

– Men dette betyr ikke at innvandrere fra Asia flytter mer på seg enn nordmenn. Når vi justerer tallene våre for at denne delen av innvandrerbefolkningen i Oslo er en god del yngre enn den etnisk norske befolkningen, så ser vi at tilbøyeligheten til å fortsette å bo i samme nabolag omtrent er like høy i de to gruppene.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet

Forskningen på flyttemønstre blant innbyggerne i Oslo er del av den større Oslo-studien Neighbourhoods at risk: Residental mobility and neighbourhood tipping.

I de ulike delstudiene deltar forskere fra NOVA (Høgskolen i Oslo og Akershus), Høgskolen i Haugesund, Universitetet i Uppsala og Universitetet i Oslo.

Forskningen er finansiert av Forskningsrådets program for Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM). Dette er det største samfunnsvitenskapelige programmet i Norge. Det dekker et stort tematisk felt og mange samfunnssektorer. Målet er at forskningen skal gi kunnskap som kan anvendes i politikkutforming.