Nybyggere i Minnesota i 1895. Der bosatte mange nordmenn seg. De skrev hjem om erfaringene sine, og disse tekstene er samlet og gitt til Universitetet i Stavanger som gave. (Foto: NTB scanpix)
Nybyggere i Minnesota i 1895. Der bosatte mange nordmenn seg. De skrev hjem om erfaringene sine, og disse tekstene er samlet og gitt til Universitetet i Stavanger som gave. (Foto: NTB scanpix)

Norske utvandrere forteller om skjønnhet og savn

De savnet fuglesang og familien. De opplevde sult og skjønnhet. Norske emigranter til Amerika fortalte da og blir forsket på nå.

Published

Dagbøker, brev og andre beretninger fra utvandrende nordmenn til Amerika på 1800-tallet, er samlet av Per Asbjørn Holst og gitt i gave til Universitetet i Stavanger. 

«Alt vakte forbauselse, antallet dampbåter og skip på reden var nærmest utallig; der var bygninger som var oppført av fint tilhugget marmor og ellers kunstig bygget, de fleste var fra 7 til 8 etasjer høye.» Dette forteller Knud Knudsen fra Drammen om hvordan han opplevde New York da han kom dit i 1840.

Men det gjaldt å pakke bagasjen godt i sterke kasser, for den ble skjødesløst håndtert da den ble losset fra emigrantskipet. Gro Nielsdatter Svendsen skrev om hvordan en kiste som inneholdt alle eiendelene til en fattig familie falt i vannet.

«De mistet nesten alt de eide. De hadde fire barn – ingen penger, ingen andre klær enn hva de stod og gikk i, og nesten ingen mat.»

Gro Nielsdatter Svendsen emigrerte fra Hallingdal i 1862. Hun skrev en rekke lange brev hjem til familien som tok vare på dem i generasjoner. Senere endte brevsamlingen i kommunearkivet i Ål hvor Holst fikk nyss om den. 

I brevene betror Gro Svendsen familien at fuglesangen er noe av det hun savner mest fra Norge. De hadde nemlig bosatt seg på den flate prærien hvor det var svært god jordbruksjord, men ikke trær og derfor ikke småfugler.

Nygift prestekone

Den mest personlige og detaljrike beretningen i samlingen er en kopi av dagboken til Elisabeth Koren som kom til USA som nygift med pastor Vilhelm Koren i 1854. 

Planen var å være i Amerika i fem år og så reise hjem igjen. Derfor skrev hun, ifølge barna sine, en veldig detaljert dagbok slik at de senere kunne «sitte foran peisen med dagboken og glede seg over alle de tusener ting» de hadde opplevd i Amerika.

Men det ble ikke noe av returen til Norge – familien ble i Amerika.

Elisabeth Koren forteller blant annet om da de ankom Amerika og fikk det første glimtet av New York; «Det var virkelig vakkert – et par høyder med noen hvite bygninger.»

Ågerrente-kallen

Hjalmar R. Holand, en bonde og historiker fra Ephraim, Wisconsin, dro i 1890-årene rundt til de norske bosetningene i Midtvesten og intervjuet de eldste utvandrerne. Der fikk han også høre om vanskelighetene de opplevde som nybyggere:

«Men verre enn alle landeplager, byreiser, trange tider og nybrottslivets slit og savn av alle slag var ågerrente-kallens visse besøk. Hardt arbeid var livets lodd, ensomhet, nød og sult var å vente i begynnelsen, motgang og elendighet kunne man klare. Men disse rentene var ikke småting, 20, 40, 60 – ja opp til 75 prosent var ikke ualminnelig. Og hvor forbausende hurtig disse rentepengene forfalt!». 

Utvandrere på vei til Amerika, malt av Gustav Wentzel i 1902.  (Foto: (Hentet fra Wikipedia))
Utvandrere på vei til Amerika, malt av Gustav Wentzel i 1902. (Foto: (Hentet fra Wikipedia))

Fantes ikke i Norge

Siden han ble pensjonist ved tusenårsskiftet har den tidligere professoren i datateknikk ved Universitetet i Stavanger brukt mye tid på sin store hobby, emigrasjonshsitorie.

Det begynte da han var i USA og som professor emeritus fikk fri tilgang til samlingene ved det store Harry Elkins Widener Memorial biblioteket ved Harvard-universitetet.

Det berømte biblioteket ble reist av moren til boksamleren Harry Elkins Widener, til minne om sønnen som ble uteksaminert fra Harvard I 1907 og som mistet livet da «Titanic» forliste i 1912.

På Widener-biblioteket kom Per Asbjørn Holst over litteratur og dokumenter om og fra norske emigranter som ikke fantes i Norge.

Bodde i USA

Per Asbjørn Holst har alltid vært veldig historieinteressert og mange år i USA gjorde at han ble spesielt interessert i emigrasjonshistorie. (Foto: Elin Nyberg)
Per Asbjørn Holst har alltid vært veldig historieinteressert og mange år i USA gjorde at han ble spesielt interessert i emigrasjonshistorie. (Foto: Elin Nyberg)

Ettersom materialet var fra før 1923 var det ikke lenger rettighetsbelagt etter amerikansk lov. Han kunne derfor fritt kopiere det. 

Interessen for emigrasjonen til USA og emigrantlitteratur kom naturlig for Per Asbjørn Holst ettersom han selv bodde i USA fra 1965 til 1989.

–  Jeg har alltid vært veldig historieinteressert og har hele livet studert og lest historie på egen hånd, forteller han.

Pionertiden

Holst har konsentrert seg om tekster fra den første emigrasjonsperioden, fram til den amerikanske borgerkrigen som startet i 1861.

Han har oppsøkt arkiv og museer både i Norge og USA på jakt etter emigrantinformasjon. Mye av det han fant er samtidige beretninger, mens noen er tilbakeskuende og skrevet på slutten av livet.

Han har også pløyd avisarkiv på jakt etter samtidige nyhetsartikler og leserbrev om emigrasjonen til Amerika.

Det såkalte «sluppefolkets» avreise fra Stavanger havn 4. juli 1825 regnes som begynnelsen på den norske emigrasjonen til Amerika på 1800-tallet. Da dro 52 kvekere med sluppen «Restauration» ut på det som skulle bli en tre måneders reise til Amerika og New York.

Migrasjonsforskningen ved UiS

Ingen andre universitetsmiljøer i Norge har så mange faghistorikere som underviser om migrasjonsprosesser og driver forskning på dette feltet som Universitetet i Stavanger.

Migrasjonshistorie er en av to hovedbolker i kurset for viderekomne studenter i historie ved UiS.  

Rundt en tredjedel av alle studentene som leverte bacheloroppgave i historie ved UiS våren 2015 skrev om migrasjonshistoriske temaer – enten om nordmenn som utvandret eller om innvandring til Norge og Rogaland i dag.

–  Denne gaven er veldig inspirerende og vil bli til glede både for forskere og studenter, sa professor i historie ved UiS, Gunnar Nerheim, under overrekkelsen.