Virgin Hyperloop One arbeider for at vognene skal kunne kjøre i over 1000 kilometer i timen ved å redusere friksjon mot både luft og bakke. (Illustrasjon: skjermbilde fra Virgin Hyperloop Ones presentasjonsvideo)
Hyperloop: Kommer det til å bli noe av?
Den verdenskjente teknologientreprenøren Elon Musk vil revolusjonere transportindustrien med svevende tog i vakuum. Men er det en god idé?
Asbjørn MølgaardSørensenjournalist, videnskab.dk
Ideene er ikke nye
Ideen om å bruke lufttrykk og magneter til å kjøre tog er ikke nye.
Allerede i 1799 kom oppfinneren George Medhurst på ideen om å flytte gods i jernrør ved hjelp av lufttrykk.
Opp gjennom 1850-tallet ble det bygget flere togbaner i Dublin, London og Paris, som ble drevet av lufttrykk.
I 1910 kom den amerikanske fysikeren Robert H. Goddard på et konsept med et tog som skulle kjøre fra Boston til New York på tolv minutter.
Ideen var at toget skulle sveve ved hjelp av magneter inne i et vakuumlukket rør, men togbanen ble aldri bygget.
Elon Musk er ikke lenger en del av prosjektet
Ideen om Hyperloop var fra begynnelsen open source (fritt tilgjengelig for alle, red.), og derfor begynte en rekke bedrifter sin egen utvikling.
Den største aktøren er for tiden Virgin Hyperloop One, som fram til 2017 bare het Hyperloop One, men skiftet navn etter at milliardæren Richard Branson investerte i bedriften.
Virgin Hyperloop One avslørte nylig at de har fått en avtale med den indiske regjeringen om å oppføre en Hyperloop-bane mellom Mumbai og Pune allerede i 2021.
Kinas revolusjonerende høyhastighetstog
I 2008 hadde Kina bare én rute med høyhastighetstog. Den var bygget til De olympiske lekene i Beijing.
– De hadde allerede bestemt seg for å bruke mange milliarder på infrastruktur, så de ville prøve en ny transportform. De valgte ikke magnettog, forteller Henrik Sylvan.
I dag har Kina mer enn 22 500 kilometer med høyhastighetsbane, som brukes av over en milliard mennesker i året.
Hastigheten varierer mellom 250 og 360 km/t.
Elon Musk.
Han er mannen bak den første populære elbilen, Tesla, de gjenbrukbare romrakettene fra SpaceX og uendelig mange «one-liners» om visjoner for fremtiden. For eksempel: «Det blir en blanding av en Concorde, en elektrisk kanon og en omgang airhockey.»
Det var Elon Musks egen beskrivelse av transportprosjektet Hyperloop i 2013.
Hyperloop går ut på at vi skal kjøre i svevende tog og suse av sted med over 1000 km/t inne i lufttette rør.
Musk har nærmest fått superheltstatus blant nerder på internett.
I en kort artikkelserie ser vi nærmere på de villeste ideene hans. Noen av dem er uten tvil geniale, mens andre kanskje er litt mer i den gale enden.
Da Elon Musk først annonserte Hyperloop i 2013, lød det svært imponerende.
Det skulle være dobbelt så raskt som flytrafikken, upåvirket av dårlig vær og utrolig energieffektivt.
Konseptet er et tog som ved hjelp av magneter kan sveve i et lufttomt rør og på den måten redusere luftmotstanden, slik at det bli mulig å holde en hastighet på over 1000 km/t.
Men foreløpig har vi bare sett en prøvestrekning på 500 meter i Nevada i USA og en testkjøring med en topphastighet på 387 km/t.
Det er ikke raskere enn høyhastighetstogene i Japan, Frankrike og Kina som kommer opp i henholdsvis 603 km/t (SCMaglev), 575 km/t (TGV) og 501 km/t (Shanghai Maglev Train) i testkjøringer.
Det er med andre ord langt igjen.
Men Virgin Hyperloop One mener de kan nå 1100 km/t hvis testbanen forlenges til to kilometer.
Danske forskere: Imponerende og prisverdig, men …
Allerede i 1910 foreslo den amerikanske fysikeren Robert H. Goddard et tog som ved hjelp av magneter og vakuum skulle kunne kjøre fra Boston til New York på tolv minutter. (Illustrasjon: WIkimedia Commons)
Danske trafikkforskere tror ikke Hyperloop er umulig å realisere, men det er ikke sikkert at det er den smarteste tilnærmingen.
– Det er et veldig prisverdig prosjekt. Hvis det er mulig, så revolusjonerer det alt, men de må bore veldig mye. Det blir astronomisk dyrt. Det er det ingen tvil om, sier Henrik Sylvan, som er senterleder for jernbaner på DTU Management Engineereing.
Annonse
Kristian Hegner Reinau, det er førsteamanuensis ved Institut for Byggeri og Anlæg ved Aalborg universitet, der han forsker på intelligente transportsystemer, er enig.
– Det høres jo imponerende ut, men ut fra et større transportperspektiv må man også vurdere om ikke pengene kan bli brukt på bedre måter. Problemet er å grave alle disse tunellene, sier han.
Tid er penger, men det er også Hyperloop
Japans SCMaglev er fortsatt verdens raskeste tog. I en testkjøring fra april 2015 kjørte det i 603 km/t. (Foto: Wikimedia Commons)
Som nevnt blir det nok ikke billig hvis fremtidens langdistansenettverk skal bygges under bakken.
Elon Musk har ønsket seg en rute mellom Los Angeles og San Francisco i California, men det har det fortsatt ikke blitt noe av.
Prisen ble først annonsert som 6 milliarder dollar, mens dokumenter som senere har blitt lekket, tyder på en pris på omkring 13 milliarder dollar, ifølge The Verge.
– Det er lett å bli blendet av nye prosjekter, og vanlige høyhastighetstog lager ikke overskrifter, selv om de kanskje er mer relevante, sier Henrik Sylvan.
Men tiden vi sparer hvis vi kan reise med 1000 km/t, vil gi en økonomisk gevinst, sier han.
– Det er jo økonomi som driver det. Vi må bli mer effektive, ellers blir vi utkonkurrert. Det krever stadig større mobilitet. Hyperloop blir 50 prosent raskere enn fly, og flysektoren er den transportformen som har vokst raskest de siste årene, sier Sylvan.
Slik oppnår Hyperloop rekordhøy fart
Virgin Hyperloop One påstår at de har et system som «styres automatisk av de mest avanserte systemene i verden som tillater en sikker og effektiv reise, som aldri vil være forsinket eller overbooket.»
Annonse
Det høres jo fint ut, men hvordan fungerer det?
På vanlige tog er farten begrenset på grunn av friksjonen – både fra luftmotstanden og fra bakken.
Hyperloop forsøker å begrense friksjonen på begge områder.
For det første skal luften pumpes ut av de tunnelene toget kjører gjennom. Det blir ikke et vakuum, men mindre luft betyr mindre friksjon, og derfor kreves det mindre energi for å oppnå en høyere fart.
Ifølge Musks idé skulle togene bestå av små vogner med en håndfull passasjerer hver.
Vognene kjører langs et spor som virker som en elektromagnetisk motor.
Når det sendes strøm gjennom sporet, beveger vognene seg fremover. De akselererer til de løfter seg fra sporet og holdes på plass i luften av magneter.
Pumper sørger for at tunnelen får en atmosfære som svarer til den man finner i 200 000 fots høyde.
Vognene vil derfor også ha et trykk som i en kabin i et fly oppe i atmosfæren.
Hva med sikkerheten?
Den planlagte ruten mellom storbyene Mumbai og Pune vil angivelig åpne for tester i år 2021. (Illustrasjon: Virgin Hyperloop One)
I teorien gir alt sammen god mening. Høy fart for mindre energi.
Men er det trygt?
Annonse
– Hvis du slår hull på et lufttomt rør, og det imploderer (kollapser innover, red.), så er det ikke mye igjen. Hvis noen sniker en liten bombe inn i en slik trykkabin – «poff», så går det galt, sier Henrik Sylvan.
Men det handler ikke bare om å holde orden på mennesker med uhensiktsmessige intensjoner. Det handler også om å sørge for at togene ikke ramler sammen.
– Jeg tror sikkerheten blir en utfordring. Signalene på jernbanen er jo det største it-prosjektet vi har her i landet, til 20 milliarder kroner, sier Sylvan.
California er dessuten en jordskjelvsone.
– Hva skjer hvis det blir et jordskjelv? Det kommer til å gi noen kjempestore rykk i kapslene, sier Kristian Hegner Reinau.
Dommen: Gir det mening å investere i Hyperloop?
Alle som har opplevd en overfylt flyplass, med køer ved både sikkerhetssjekk og boarding, kan ønske seg et tog som er raskere enn et fly.
Men er Hyperloop en realistisk løsning for fremtidens trafikk?
– Det er vanskelig å sette tall på det. Vi må ha en sunn skepsis, for det er fortsatt ute på det eksperimentelle stadiet. Det krever både kommersielle interesser og smart teknologi, sier Henrik Sylvan.
– Det er nok mulig, men det krever ny teknologi. Det er kanskje bedre å bruke pengene på vanlige høyhastighetstog, som ofte kan kjøre på eksisterende skinner og ikke krever en masse nye tunneler, sier Kristian Hegner Reinau.
Han påpeker at ingen har klart å vise at Hyperloop er konkurransedyktig sammenlignet med dagens teknologi.
Annonse
Og før vi har den første ruten, er det vanskelig å si noe om hvor effektivt systemet vil være.
– Man kan jo frykte at tunnelene krever at stasjonene ligger i utkanten av byene, akkurat som med flyplasser, og da tar det likevel lang tid å komme til og fra stasjonene.
Ifølge Virgin Hyperloop One kommer svarene snart. De har planer om en testrute mellom de to store byer i India, Mumbai og Pune, som skal stå ferdig i år 2021.
