– Ansatte i privat sektor utvikler produkter og tjenester i fritida nesten dobbelt så hyppig som offentlige ansatte. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Innovasjon foregår ikke bare i arbeidslivet
KRONIKK: Én av ti nordmenn bruker både fritid og egne penger på å utvikle nye produkter og tjenester.
Innovasjonsevnen og -iveren i Norge er langt mer omfattende enn vi tror. I en ny studie ser vi at husholdninger over det ganske land bruker både fritid og egne penger på å utvikle nye produkter og tjenester.
Omfanget er betydelig, 11,5 prosent av befolkningen (18 år eller eldre) har brukt fritida til å innovere på fritida de siste tre åra. Innovasjon foregår altså ikke bare i arbeidslivet, 400.000 nordmenn er oppfinnere på fritida.
Vil tjene penger, bli flinkere eller hjelpe andre
Innbyggernes motiver varierer. Mange tenker kommersielt, de ønsker å utvikle produkter og tjenester for salg. Andre ser på hjemmeinnovasjon som en måte å utvikle og bruke sin egen kompetanse, det kan ha overføringsverdi til deres daglige jobber.
Også egalitære motiver er framtredende, drøyt hver tredje innovatør ønsker å hjelpe andre. Enkelte ønsker å tilfredsstille sin egen nysgjerrighet og ha det gøy.
De ulike motivene henger antakelig sammen med husholdningenes vurderinger av egen økonomi. Størst andel innovatører finnes nemlig i den gruppen som oppgir at «pengene/inntektene strekker ikke til» eller «må bruke sparepengene for å greie oss».
Vi antar at denne gruppen har kommersielle interesser. Husholdninger i den andre enden av inntektsskalaen, som sier at økonomien er «mye bedre enn gjennomsnittet», er også mer innovative i fritida enn snittet.
Bør være mål å få flere eldre som innoverer
En statistisk analyse viser at sannsynligheten for å bruke egne penger til å innovere på fritida øker hvis du er yngre mann med høyere utdanning og jobber i privat sektor. Ikke særlig overraskende er aldersgruppa 25-34 år, mest aktive.
Iveren avtar noe etter 35-års alderen, men holder seg noenlunde jevn inntil 65 år, hvor den avtar markant. Det kan være verdt å tenke gjennom den lave aktiviteten blant eldre.
Kommunene ønsker som kjent at eldre i større grad skal bli boende hjemme, og ønsker å ta i bruk velferdsteknologi som gjør dette mulig. Det bør være et mål å få flere eldre til selv å utvikleprodukter og tjenester som kan løse deres daglige utfordringer i den forbindelse.
Avkrefter ikke fordommene om offentlige ansatte
Når det gjelder utdanningsnivå, viser analysen et helt konsistent mønster: Jo høyere utdanning, dess større andel innovative. Innovative tilbøyeligheter mer enn dobles i spranget fra grunnskole til høyere universitetsgrad. Også utdanningsbakgrunn synes å ha betydning.
Ikke uventet har personer med ingeniør- eller annen teknologisk bakgrunn en tendens til å oftere å innovere i fritida. Det samme gjelder folk med naturvitenskapelig bakgrunn. Personer med bakgrunn fra kulturfeltet er like aktive som de forannevnte.
Ansatte i privat sektor utvikler produkter og tjenester i fritida nesten dobbelt så hyppig som offentlige ansatte. Funnene bekreftes også når vi korrigere for andre faktorer. Resultatet er kanskje som forventet, men noen ganger ønsker vi at vanlige fordommer blir avkreftet. Det skjer altså ikke her.
Ingen landsdeler utmerker seg
Bosted ser ikke ut til å ha noen betydning. Ingen landsdel framhever seg foran andre. Heller ikke er storbybeboere mer innovative på fritida enn de som bor i mindre byer eller tettsteder.
I forskningslitteraturen om innovasjon knyttet til foretak og økonomisk geografi vises det ofte til at innovasjon først og fremst er et urbant fenomen. Det gjelder ikke innovasjoner gjort i fritida. Det kan tolkes slik at husholdninger henter sine ideer uavhengig av fysisk bosted. En annen forklaring kan være at storbyen skaper både nærhet og distanse.
Studien viser ikke hva husholdningene faktisk innoverer, hvilke utfordringer og problemer de ønsker å finne løsninger på. Det blir neste trinn.
