– Det å utpeke den dårligste i klassen er sjelden en god strategi for å få noen til å ville forbedre seg, mener Eili Skrivervik. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
– Det å utpeke den dårligste i klassen er sjelden en god strategi for å få noen til å ville forbedre seg, mener Eili Skrivervik. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Innovasjon kan føre til mindre matsvinn

KRONIKK: Å peke ut hvem som synder mest har sjelden vært mer unyttig enn i matsvinndebatten.

Published

Matsvinn har blitt et mye omtalt globalt problem i senere år. FN rapporterer at en tredjedel av maten som blir produsert på verdensbasis blir kastet. I 2017 kastet vi i Norge 385.000 tonn.

Matsvinn har ikke kun en negativ økonomisk konsekvens, men påvirker også miljø og mennesker negativt. Å redusere matsvinn frigjør land og andre ressurser som blir brukt i gårdsbruk, senker utslipp, og har positive sosiale konsekvenser, både ved å bekjempe ulikhet og ved å gi mat til flere mennesker.

Manglende lovgivning

I Norge er det per i dag ingen lover på plass som sørger for at folk oppfører seg som folk og reduserer matsvinn så godt de kan. Norge følger EU sitt regelverk, gjennom EØS, når det kommer til matsvinn. EUs regelverk er mer som et løst rammeverk, det er med andre ord i dag ingen lovgivning som krever noe av hverken norske forbrukere eller bedrifter.

Nå kan det heldigvis se ut som at regjeringen etablerer en matkastelov, som er et skritt i riktig retning.

Det er ikke husholdningene som er verstingene til å kaste mat, ifølge et intervju Dagbladet har gjort med Anja Bakken Riise, lederen i Framtiden i våre hender. På grunn av mangler i statistikken Norge har på matsvinn kan man ikke dra konklusjoner om hvem som synder mest. Selv om jeg er enig i at det er relevant av Bakken Riise å påpeke dette, synes jeg fokuset her blir helt feil.

Å utpeke den dårligste i klassen er sjelden en god strategi for å få noen til å ville forbedre seg. Det å fortsette å utvikle det statistiske grunnlaget er selvfølgelig relevant, men jeg mener likevel at fokuset med fordel kan flyttes over på en kollektiv innsats for innovasjon.

Innovasjon som reduserer matsvinn

Firmaet TooGoodToGo har fått mye spalteplass i norske medier, med god grunn. aAppen bidrar til å redusere matsvinn ved at kafeer og restauranter kan selge maten de har igjen på slutten av dagen billigere til appens brukere. TooGoodToGo er et premieeksempel på at innovasjon og teknologi kan bidra til å bevege markedet i riktig retning med reduksjon av matsvinn og smartere løsninger.

Chowberry (Nigeria), OLIO (internasjonalt), Food for All (USA), Winnow Solutions (internasjonalt), TotalCtrl (Norge) og TangoTab (USA) er lignende eksempler fra teknologiselskaper som har bygget forretningsmodellen sin rundt å redusere matsvinn.

Andre bedrifter bruker matsvinn til å skape nye produkter, som britiske Toast Ale. De bruker loffskalker som ellers hadde blitt kastet, til å brygge øl. Et annet eksempel er Hooba, som bruker soppstilker som ellers hadde blitt kastet til å lage soppbaserte pølser.

Butikkjeden Jumbo (Nederland) har lansert initiativet Avfall er Herlig (Verspilling is Verrukkelijk, på nederlandsk) som lager og selger nye produkter av mat som ellers hadde blitt kastet. I Norge har vi Kutt Gourmet, et kafé-konsept på Blindern som daglig lager en ny rett basert på overskuddsråvarer.

Andre selskaper reduserer matsvinn gjennom smartere emballasje. Keep-it har holdbarhetsindikator som viser matens faktiske holdbarhet og SuperFresh halverer emballasjevolumet og øker holdbarhet på produktet med 40 prosent.

Ifølge estimater er det rundt 200 entreprenører på tvers av Europa som bruker overskuddsmat til å lage produktene de selger. Det som er felles for disse er at de ofte er små og individuelt sett har liten påvirkning. Det er her nøkkelordet kollektivt kommer inn.

Endre fokuset

Jeg er enig i at mye bra kan gjøres med riktig lovverk, men hadde det ikke vært en idé å også putte penger og energi i tiltak som kan stimulere bedrifter til å innovere og tenke utenfor boksen når det kommer til matsvinn, fremfor å satse på at et lovverk vil gjøre jobben?

Hva med en matsvinnplakat? Eller en organisasjon som, på samme måte som Innovasjon Norge, jobber for å generere og finansiere best og flest mulig positive tiltak for å redusere matsvinn gjennom smarte, nye løsninger?

Hva hadde skjedd om media og politikken endret tonen fra pekeleken for å finne den som synder mest, og fra å fokusere på de tapte verdier matsvinn representerer? Hva om de i stedet viet mer spalteplass til de som gjør en innsats, enten det er enkeltpersoner, organisasjoner eller bedrifter som skaper nye produkter og verdier? Jeg mener ikke at dårlige tall og laber innsats ikke skal snakkes om, jeg mener bare at det er mye å vinne på å endre fokuset i diskusjonen.

Kan norsk media bidra til å tilrettelegge for at en positiv tone i saker som handler om matsvinn? Jeg tror det.

En nasjonal matsvinndugnad

Matsentralen er en matbank som mottar overskuddsmat fra matindustrien og deler ut maten til veldedige organisasjoner som hjelper vanskeligstilte. På Aftenpostens klimakonferanse 6. november vant Matsentralen Storebrands bærekraftspris for 2018. Denne prisen blir gitt til enkeltpersoner, selskaper eller organisasjoner som «gir en hjelpende hånd for å løse klodens bærekrafts mål».

Den jobben Matsentralen gjør, bidrar til å redusere matsvinn og CO2- utslipp samt å sørge for at færre går sultne. Det er både viktig og riktig å gi støtte og oppmerksomhet til matsvinninitiativ via en pris som denne.

Gjennom priser som denne, gjennom økonomiske insentiver til organisasjoner og bedrifter, gjennom finansieringsordninger for nyoppstartede bedrifter, og gjennom fokus på kollektiv innovasjon har Norge sjans til å redusere matsvinn betydelig.

Regjeringens jobb blir å tilrettelegge for mindre matsvinn gjennom en rekke tiltak og insentiver som trenger politisk vilje for å iverksettes. Jobben til individer og selskaper blir å produsere gode ideer, nye løsninger og å lede vei. Det vi trenger er en nasjonal matsvinndugnad.