– Lesing og skriving er prosesser der vi bruker flere sanser. Når vi skriver for hånd, får hjernen tilbakemelding gjennom bevegelsen vi gjør, og følelsen av å ta i blyant og papir.

– Denne tilbakemeldingen skiller seg vesentlig fra den vi får når vi skriver på og føler tastene på et tastatur, sier førsteamanuensis Anne Mangen ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Sansemotorikk og læring

Sammen med nevrofysiolog Jean-Luc Velay fra Universitetet i Marseille har Mangen sett på forskning som mer enn antyder at forskjellene har betydning.

Et eksperiment utført av forskningsgruppa til Velay viser at det er andre områder i hjernen som aktiveres når vi ser bokstaver vi har lært å skrive for hånd, enn når vi ser bokstaver vi har lært å skrive på tastatur.

Bevegelsen man investerer når man skriver for hånd, etterlater et motorisk minne i et område i hjernen som er knyttet til sanse-motorikk. Dette er til hjelp når vi skal gjenkjenne bokstavene.

– Det tyder på en sammenheng mellom lesing og skriving, og det tyder på at sansemotorikken kan være en støtte i lesingen, forteller Mangen.

Andre eksperimenter viser at det skjer en sterkere aktivering av det såkalte Brocas-området i hjernen når vi får lest opp verb som viser til en aktiv fysisk handling, enn når vi får lest opp abstrakte verb eller verb som beskriver stillstand.

– Det samme skjer når du ser noen gjøre noe. Du må ikke gjøre noe fysisk selv. Det holder å høre om eller se aktiviteten. Det kan til og med være nok å se et velkjent redskap som du forbinder med en bestemt fysisk aktivitet, sier Mangen.

– En annen ting er tiden. Det tar lengre tid å skrive for hånd enn med tastatur. Dette tidsaspektet kan ha betydning for læreprosessen, forklarer hun.

Haptikk er læren om berøring og om kommunikasjon ved berøring, særlig hvordan vi bruker hender og fingrer når vi utforsker omgivelsene, og hvordan vi bruker følesansen når vi håndterer redskaper og objekter i omverdenen.

Haptikken innbefatter både det vi sanser når vi forholder oss passive til tingene, og det vi sanser når vi beveger oss og handler.

Manglende fokus

– Det er forsket mye på haptikk i forbindelse med dataspill, der man for eksempel har vibrerende håndkontroller. I opplæringen av tannleger bruker man virtuelle bor med lyd og vibrasjon, sier Mangen og fortsetter:

– Haptikk er lite problematisert innenfor de humanistiske fagene, også når det gjelder lesing og skriving. Innenfor pedagogikken er det liten interesse for lesingens og skrivingens ergonomi, og for hva den har å si for læreprosessen.

I et eksperiment skulle to grupper med voksne lære seg å skrive et for dem helt ukjent alfabet bestående av cirka tjue bokstaver. En gruppe lærte å skrive det for hånd, mens den andre brukte tastatur.

Etter tre og seks uker ble gruppene testet i hvor godt de husket bokstavene, og i hvor raske de var til å skille rettvendte fra speilvendte bokstaver. I alle tilfellene kom de som hadde lært alfabetet ved å skrive for hånd, best ut.

Ved MR-skanning av hjernen så man igjen at Brocas-området var aktivert hos dem som hadde brukt håndskrift i innlæringen. Hos dem som hadde lært det via tastatur, var det svak eller ingen aktivering av dette området, forteller forskeren.

– Det sansemotoriske er tatt i bruk innenfor begynneropplæring og i spesialpedagogikk rettet mot lesevansker, men at det sansemotoriske og det å skrive for hånd kan ha betydning for læreprosessen utover selve innlæringen, er det liten oppmerksomhet rundt og forståelse for, hevder hun.

Mangen viser til den pedagogiske skriveforskningen. Der har man gått fra en kognitiv tilnærming til å snakke om kontekstuelle, sosiale og kulturelle forhold.

Hun mener at når tilnærmingen blir så ensidig rettet mot kontekstuelle forhold, innebærer det at man overser de individuelle psykologiske, fysiologiske, sansemotoriske og fenomenologiske forholdene. 

Tverrvitenskapelig samarbeid

Også innenfor psykologien er det blitt mer oppmerksomhet mot å ikke bare forholde seg til det mentale, men å se persepsjon, sansing og sansemotorisk handling i sammenheng.

– Vi er kropper som er innrettet mot å samhandle om å utforske omgivelsene. Som levende vesener er vi innrettet mot en omverden som består av fysiske objekter som vi opplever at skal brukes til noe.

– Dette kan være en bok, et tastatur eller en penn. Vi tar dem i bruk med kroppen vår for å utføre bestemte handlinger, sier Mangen.

Som medieviter og leseforsker er Mangen en fremmed fugl innenfor dette forskningsfeltet.

– Vi kombinerer veldig ulike disipliner. Velay har gjort noen spennende forsøk med forskjeller på håndskriving og skriving på tastatur ut ifra et nevrofysiologisk perspektiv.

– Selv er jeg opptatt av hvordan vi som mennesker med en hjerne og en kropp opplever skriveprosesser med ulike teknologier på forskjellige måter, og hvordan grensesnittet til de ulike teknologiene innvirker på opplevelsen, sier hun.

Referanse:

Mangen & Velay: Digitizing literacy: reflections on the haptics of writing, Advances in Haptics, Book edited by: Mehrdad Hosseini Zadeh, ISBN: 978-953-307-093-3, Publisher: INTECH, Publishing date: April 2010.