Elektronisk smertekart for iPad er et nytt verktøy som nå er utviklet ved Forskningsgruppe for smerte og palliasjon ved NTNU.

Ved hjelp av kartet kan pasienten fortløpende registrere sine smerter – både plassering, utbredelse og styrke. Informasjonen kan overføres elektronisk til behandlende lege og journal.

– På denne måten får pasienten fortalt mye om smertene sine. Legen kan dermed gi mer treffsikker behandling, forklarer Ellen A.A. Jaatun, som tar doktorgrad på smertekart for kreftpasienter.

– Smertekartet kommer naturligvis i tillegg til muntlig kommunikasjon mellom pasient og lege, understreker hun.

Vanskelig å beskrive

70–90 prosent av alle kreftpasienter opplever smerter. Pasienter med sterke smerter har redusert livskvalitet. God smertebehandling utgjør stor forskjell. Men først er det nødvendig å kartlegge og forstå smerten.

– Kreftsymptomene kan være mange og vanskelig å skille fra hverandre. Vi behandler derfor aldri bare en ting i sykdomsbildet. Smerte kan likevel for mange kreftpasienter være den mest framtredende plagen og dermed også den viktigste å kartlegge, forklarer Jaatun.

Men hvor sterke smertene er til enhver tid, og akkurat hvor de sitter, er ikke alltid så lett å formidle klart og tydelig, verken muntlig eller skriftlig.

For smerter kan være vanskelige å beskrive, og de setter ikke inn bare når legen har visittrunde eller når pasienten er på legekontoret. Da kan det også være vanskelig for legen å gi sin pasient optimal smertebehandling.

Styrke, sted og type smerte

Selve smertekartet er et menneske i helfigur, sett forfra og bakfra. Pasienten «tegner» smerten på figurene med tall og farge fra 0/grønn via gul til 10/rød. Skalaen fra 0 til 10 er prinsippet, mens fargekoden er visuell hjelp. Smertekartet kan brukes på flere språk.

Kartleggingen danner grunnlag for valg av behandling. Jaatun forteller at pasienter som registrerer smerte, skal ha behandling. Pasienter som varsler at de har smerte fra 7 og høyere, skal betraktes som pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp.

– Endringer blir tydeligere når pasienten selv rapporterer. Hvis pasienten i en periode registrerer 5 på smerteskalaen og så endrer til 1 eller 2, vet legen at smertebehandlingen har hatt ønsket effekt.

– En stigning fra 3 til 5 indikerer derimot forverring av smerten. Det kan skyldes forverring av kreftsykdommen, men også være smerter relatert til bivirkninger av behandling som er gitt tidligere, eller andre mer harmløse ting.

– Det er viktig å forsøke å avdekke mekanismene bak endringer i smertenivå – samtidig som man sørger for at pasienten blir lindret, sier hun.

Fornøyde brukere

Smertekartet på iPad har vært brukbarhetstestet på 32 kreftpasienter siden mai 2012.

– De fleste sier at de får formidlet smertene på en bedre måte. De opplever også å bli tatt mer på alvor, sier Jaatun.

– Husk at mange av disse pasientene er svært syke, minner hun om. For disse pasientene er det også en stor fordel med iPad framfor PC: De slipper å koordinere mus og skjerm. Et trykk med en pekefinger er mye enklere for dem.

Elektroniske verktøy har også flere fordeler for logistikk og administrasjon i et teknologisk utviklet samfunn.

Fleksibelt og tilpasset

Helsevesenet ønsker mer poliklinisk behandling og færre liggedager på sykehus. Det krever fleksibilitet hos både pasient og sykehus.

– Vi må ha standardiserte måter for registrering av smerter når behandling og oppfølging foregår både på og utenfor sykehuset, sier professor Stein Kaasa som leder Forskningsgruppe for smerte og palliasjon.

Jaatun og Kaasa mener at det elektroniske smertekartet, sammen med registrering av andre plager, vil bidra til dette. Samtidig er smertekartet fleksibelt og tilpasset pasientene som kan formidle sine smerter til legen akkurat når det passer best.

Veien videre

Det er imidlertid mange hensyn å ta. Lagring av personinformasjon er underlagt streng lovgivning, og forskergruppa arbeider med å videreutvikle sikkerheten for bruk av smertekartet slik at det kan brukes på alle nivåer i helsevesenet.

Forskningsgruppa har i mange år arbeidet med elektroniske kartleggingsverktøy sammen med internasjonale samarbeidspartnere. De ønsker nå å videreutvikle elektronisk registrering av smerte og andre symptomer i samarbeid med både andre ved NTNU og internasjonale partnere.

Målet er bedre pasientmedvirkning i behandlingen og mer «skreddersydd» behandling til hver enkelt pasient. Andre kartleggingsverktøy for optimal symptombehandling hos kreftpasienter er også under utvikling.

– Vi har informasjon og kunnskap nok til å si at kreftpasientene har god nytte av elektronisk smerteregistrering generelt og smertekart spesielt.

– Smertekartet skal videre testes ut i større skala ved Kreftklinikken St. Olavs Hospital og på kreftpasienter ved et sykehus i Edinburgh fra høsten 2012 til våren 2013, avslutter Jaatun.