- Biologisk tilhører mennesker en liten flokk, mens sosiale medier er en stor flokk. Bruken vi nå ser er et tegn på at vi skalerer ned til den flokken vi er skapt for - en liten flokk, sier medieforsker Petter Bae Brandtzæg ved Sintef.  (Foto: Scanpix/Samfoto, Mike Schröder
- Biologisk tilhører mennesker en liten flokk, mens sosiale medier er en stor flokk. Bruken vi nå ser er et tegn på at vi skalerer ned til den flokken vi er skapt for - en liten flokk, sier medieforsker Petter Bae Brandtzæg ved Sintef. (Foto: Scanpix/Samfoto, Mike Schröder

Ungdom er lei av flokk-tilværelsen på sosiale medier

Ungdom vender den store flokken på Facebook ryggen. Trenden blant de unge er å gjemme seg og kommunisere i mindre grupper på Snapchat, KiK og Instagram.

Publisert

At Facebook begynner å miste grepet om ungdommen bekreftes nå fra stadig flere hold. 

Medieforsker Petter Bae Brandtzæg ved Sintef og hans kollegaer har intervjuet flere hundre ungdommer i alderen 15-25 år om deres bruk av sosiale medier de siste fire årene. De finner at det er en klar tendens til at disse i mindre grad publiserer eller deler innhold i tidslinjen på Facebook.

Skapt for små flokker

- Den åpne delingskulturen blant unge ser ut til å forsvinne. De velger heller private og mer diskré kanaler som SnapChat. Dette er tendenser som blir bekreftet av statistikk, forklarer Brandtzæg.

Han forteller at tjenester som Snapchat, WeChat, KiK og lignende allerede er tjenester som støtter mer privat kommunikasjon på nettet og i sosiale medier.

Medieforsker Petter Bae Brandtzæg mener at når ungdommer nå i større grad gjemmer seg i sosiale medier, så kan de bli enda vanskeligere å engasjere, både for organisasjoner og massemedier.  Da må det komme nye kanaler og nye teknikker for å engasjere unge. (Foto: Siv Haugan)
Medieforsker Petter Bae Brandtzæg mener at når ungdommer nå i større grad gjemmer seg i sosiale medier, så kan de bli enda vanskeligere å engasjere, både for organisasjoner og massemedier. Da må det komme nye kanaler og nye teknikker for å engasjere unge. (Foto: Siv Haugan)

- Biologisk tilhører mennesker en liten flokk, mens sosiale medier er en stor flokk. Bruken vi ser nå er et tegn på at vi skalerer ned til den flokken vi er skapt for – en liten flokk, i følge Brandtzæg.

Han mener dette kan forklares ved at fortettingen av tid og menneskelige relasjoner har gått for langt. Infrastrukturen og normene i de sosiale mediene har presset tiden, og de sosiale nettverkene har nådd en tålegrense.

Privatlivet utfordres, eksponeringsangsten og stresset øker. De unge ser derfor etter nye og mer private kommunikasjonsalternativer.

Sosial tretthet

- Det ligger en tretthet i dette, et ønske om å få fri fra øyeblikkets tyranni. Strømmen av likes og krav om tilbakemeldinger og respons er slitsomt, men det er også repeterende og kjedelig. Til slutt er det heller ingen som bryr seg. Man drukner på mange måter i mengden, forklarer Brandtzæg.

Mange legger fortsatt bilder ut på Instagram, men dette er også i ferd med å bli kjedelig. Dette er derfor en utfordring for alle - både organisasjoner, aviser, tv-stasjoner, produkter - som nå bruker sosiale medier som lokkekanal nummer én.

Unge har i stor grad engasjert seg i enkeltsaker i sosiale medier, og stadig færre unge er med i lag og foreninger. Sosiale medier gir veldig rask mobilisering, og mange unge har de siste årene deltatt i protestgrupper.

Vanskeligere å nå de unge

Forskeren mener at når ungdommer nå i større grad gjemmer seg i sosiale medier, så kan de bli enda vanskeligere å engasjere, både for organisasjoner og massemedier. Da må det komme nye kanaler og nye teknikker for å engasjere unge.

- Utviklingen kan gå i retningen av at teknologien blir mer altomfattende, eller vi kan få en mot-trend innen sosiale medier, som gir færre alternativer og mindre av alt, sier han.

Brandtzæg presenterte forskningen sin på seminaret Bli hørt – bli sett, der Forskningsrådet hadde invitert forskere til å diskutere hva vi vet og hva vi bør vite mer om livet på nettet.

Alltid skepsis

- Når det kommer nye medier ønsker foreldrene at barna kan lære noe. Vi har hatt lekestue, skolefjernsyn, og pedagogiske spill, sier Elisabeth Staksrud. (Foto: Siv Haugan)
- Når det kommer nye medier ønsker foreldrene at barna kan lære noe. Vi har hatt lekestue, skolefjernsyn, og pedagogiske spill, sier Elisabeth Staksrud. (Foto: Siv Haugan)

På seminaret var også medieforsker Elisabeth Staksrud fra Universitetet i Oslo. Hun har studert barn og unges rettigheter i et mediehistorisk perspektiv, og sier at det alltid har vært skepsis til ny teknologi og nye medier.

Hun sier at løsrivelse handler om å teste grenser. Medier er spesielt egnet for dette, og foreldrene er bekymret. Når det kommer nye medier ønsker foreldrene at de skal ha et pedagogisk element, slik at barna kan lære noe. Vi har hatt både lekestue og skolefjernsyn, og nå pedagogiske spill.

Lettere å snakke om private ting

Staksrud forsker også på hvordan barn og ungdom forholder seg til sosiale medier.

- Forskningen viser at barn ikke bare er englebarn, og at sosiale medier har gjort barn mer sårbare. Digital mobbing og utfrysing rammer spesielt hardt. På nettet kan ting som virker rasjonelle i øyeblikket, få store negative konsekvenser. Derfor er det viktig at vi lærer barn og ungdom å bruke teknologi på en best mulig måte.

Forskeren fastslår at nettet er stedet barn og unge deler både gleder og problemer. Mange opplever at det er lettere å snakke om private ting på nett enn ansikt-til-ansikt.

Digitale innvandrere med aksent

De digitale innfødte, som er født etter 1980, bruker sosiale medier til å utvikle sine kreative interesser, sier Øystein Gilje ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. (Foto: Siv Haugan)
De digitale innfødte, som er født etter 1980, bruker sosiale medier til å utvikle sine kreative interesser, sier Øystein Gilje ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. (Foto: Siv Haugan)

Øystein Gilje fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo understreker at kreativiteten har fått nye muligheter med sosiale medier.

- Nå kan ungdom med spesifikke interesser finne fellesskap hvor de kan lære helt nye ting. Her kan de utvikle seg innenfor felt de er spesielt interesserte i, og få brynt ferdigheter med andre i fellesskapet. Dette kan for eksempel dreie seg om filminteresserte eller musikkinteresserte ungdommer.

Han opplyser at de fleste ungdommer likevel bruker sosiale medier til underholdning, oppdateringer og til å organisere sine sosiale liv.


Gilje sier det er et klart skille mellom de digitalt innfødte (født etter 1980), og digitale immigranter (født før 1980). De digitale innfødte bruker sosiale medier på en annen måte, og det er disse som i all hovedsak bruker mediene til å utvikle sine kreative interesser.

- Vi som er digitale immigranter vil alltid ha en aksent i den digitale verden, selv om vi prøver å bli kvitt den.

Mer demokrati med sosiale medier?

Forsker Rune Karlsen fra Institutt or samfunnsforskning stiller spørsmål ved hva de nye mediene gjør med demokratiet?

Verden knyttes sammen i nettverkene, og sosiale medier endrer offentligheten. Karlsen har spurt ungdommer om hva de holder på med i sosiale medier.

- Vi fant at Facebook i stor grad brukes personlig, mens Twitter er mer politisk. Dessuten ser vi at det ikke nødvendigvis er de samme elitene i sosiale medier som i andre medier. Nye stemmer får mulighet til å komme fram i større grad enn før. Karlsen fant også at Facebook helt klart er viktigst når de under 30 år skal oppdatere seg om nyheter.

- Alle gjør det

Advokat Jon Wessel-Aas og Karoline Tømte fra Senter for IKT i utdanningen understreker begge ansvaret som følger med ytringsfrihet i sosiale medier.

- Personvern og opphavsrett gjelder i like stor grad i sosiale medier som i andre medier. Det er for eksempel ikke lov å avbilde personer uten samtykke, eller å spre vitsetegninger uten opphavspersonens samtykke. Ofte tenker man at “alle gjør det”, så det er ikke så farlig. Men det er likevel viktig å vite at loven har rammer for dette, understreker Wessel-Aas.
Karoline Tømte sier det er viktig at skoleelever får enda bedre kompetanse i digital dømmekraft.

- Dette innebærer at de må få mer kunnskap både om teknologi og jus. For eksempel har 95 prosent av ungdommer profil på Facebook, men under halvparten vet hvordan de kan slette sin profil hvis de ønsker det, sier han.