Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

De transhumanistiske udødelighetsprosjektene baserer seg på det uuttalte løfte i vitenskapen om det evige fremskrittet, som skal gjøre det umulige mulig.
De transhumanistiske udødelighetsprosjektene baserer seg på det uuttalte løfte i vitenskapen om det evige fremskrittet, som skal gjøre det umulige mulig.

Kan vitenskapen gjøre oss udødelige?

Nedfrysning av døde mennesker, kopiering av bevissthet og nettbaserte tjenester der den avdøde får sin digitale kopi i form av en avatar krever vitenskapelige og teknologiske fremskritt.

– Vitenskapen skal gi oss fremtiden, innledet professor Annelin Eriksen foredraget «Mennesket versjon 2.0» med. Temaet var evighet og udødelighet i lys av ny teknologiutvikling.

Foredraget kan du nå høre i sin helhet i en podcast-episode fra Universitetet i Bergen.

– Jeg skal fortelle om forestillinger om fremtiden som bygger på vitenskap og teknologi. Jeg kaller det for teknovitenskap, sa hun.

Det handler om forestillinger på en yttergrense, der etablert vitenskap, ideer og tro møtes. Eriksen fokuserer på et spesifikt område i denne yttergrensen, nemlig der forståelsen av menneskets dødelighet utfordres.

Her finner vi transhumanistene, som gjennom teknologi og vitenskap ønsker å skape mennesket versjon 2.0 – mennesket som ikke eldes og dør.

Hun har sett nærmere på noen av deres prosjekter for å forstå hva det representerer som kulturelle fenomen. Hva er de kulturelle forutsetningene for den retning denne forskningen går i, og hvilken kunnskap gir den oss?

Podcast: Mennesket versjon 2.0

Hør hele foredraget til professor Annelin Eriksen i denne episoden av podcasten Akademisk lunsj fra Universitetet i Bergen.

Hør hele episoden her.

– Oppnå udødelighet

– Transhumanisme defineres som arbeid med og forbruk av vitenskap og teknologi for å forbedre menneskets kognitive og fysiske evner, men også levetid og i siste instans oppnå udødelighet, sa Eriksen.

De transhumanistiske udødelighetsprosjektene baserer seg på det uuttalte løfte i vitenskapen om det evige fremskrittet, som skal gjøre det umulige mulig.

Eksempler på slike prosjekt er kryonikk – nedfrysing av avdøde mennesker med det formål å gjenopplive dem når teknologien for dette er utviklet og kloning av bevissthet – å overføre bevissthet, «mind», til en datamaskin.

Disse ideene baserer seg på vitenskapen, blant annet på kryobiologien og på utvikling av kunstig intelligens, men tar også et sprang inn i troen på hva vitenskapen skal gjøre mulig.

Mennesket er informasjon

Spørsmålet om hva mennesket er, om hva som kan overleve nedfrysning, og hva det er som kan overføres fra biologi til en datamaskin, er sentral for transhumanistene.

Svaret er informasjon. Mennesket er ikke primært «kjøtt og blod», men informasjon.

Eriksen understreker at dette perspektivet på mennesket ikke er et kulturelt marginalt fenomen, som kun transhumanistene forfekter. Det baserer seg på ideer som er utbredt i vitenskapen og som speiler viktige kulturelle verdier.

– Ideen om at sinnet kan frigjøres fra kroppen, har en dyp kulturell klangbunn i vestlig religion og kulturhistorie, sa hun.

Hjernen som en datamaskin

Transhumanister som fryser avdøde mennesker – raskt for å bevare hjernen intakt – ned i nitrogentanker, for å senere kunne gjenopplives, forstår sine prosjekt som «livredning».

– Det man redder, er informasjon. Den endelige død oppstår når det ikke lenger er mulig å gjenskape informasjonen som befinner seg i hjernestrukturene hos et menneske, sa hun.

Hjernen oppfattes som en datamaskin og minner, bevissthet og personlighet er data. Antakelsen er at når kroppen kanskje flere tiår eller flere hundre år senere tines opp, kan denne informasjonen overføres og lastes opp fra hjernen til en annen enhet for eksempel til en annen kropp. Eller datamaskin.

– Mind-upload er opplasting av tanker, personlighet og bevissthet til en datamaskin ved bruk av kunstig intelligens.

– Digitale avatarer

Det finnes også mindre ekstreme og mer allmenne udødelighetsprosjekter. Et eksempel er utviklingen av digitale avatarer. Dette er i ferd med å bli onlinetjenester i USA.

– Ideen om at kunstig intelligens kan skape en bevissthetsfil som er nær originalen, er et gjennomgående trekk for et stort antall nettbaserte servicetilbud, sa hun.

Forskere forsøker her å lage representasjoner av en bevissthet til en digital fil. Mennesker kan da få et evig digitalt liv i form av en avatar, noe som er en forflytning av bevissthet fra den fysiologiske kroppen til cyberspace.

Gjenskapte Jessica

Eriksen viste til artikkelen The Jessica Simulation i San Francisco Chronicle som omhandler Joshua Barbeau. Han mistet sin kjæreste, Jessica, i plutselig død for flere år siden. Fortsatt var han dypt deprimert.

Gjennom Silicon Valley prosjektet Project December og bruk av språkmodellen GPT-3 til å generere tekst fikk han imidlertid skapt en digital replika av henne.

– Samtalene som Joshua kunne ha med en digital variant av Jessica, var så levende, så virkelig for ham, at han kunne bearbeide kjæresten sin død, fortalte hun.

Målet var ikke å gjenskape henne som om hun ikke var død, men resultatet er ganske nær. Eriksen poengterer at slike tjenester gir en endring i forståelsen av hva mennesket er.

– Studiet av teknovitenskapelig udødelighet kan kaste lys over mer enn fenomenet selv. Det kan gi oss nye innsikter i et mye mer allment fenomen: hvordan forståelsen av mennesket er i ferd med å endre seg.

Hør hele episoden med professor Annelin Eriksen fra Universitetet i Bergen her:

Powered by Labrador CMS