Professor i journalistikk Helle Sjøvaag mener Norge har vært for naive når det gjelder å sikre egen infrastruktur for digital kommunikasjon.
– Norge mangler kompetanse og har vært for naive når det gjelder å sikre digital infrastruktur. I dag kan hvem som helst etablere datasenter, internettknutepunkter, skylagringstjenester og mellomlagringsnettverk uten innsyn.
At dette innebærer en risiko, har blitt enda tydeligere etter Russlands invadering av Ukraina, og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har endret seg, mener professoren.
Sammen med kollega Raul Ferrer Conill ved Universitetet i Stavanger (UiS) er hun i ferd med å kartlegge den digitale infrastrukturen i Norge.
De spør: Hvem eier den kritiske infrastrukturen, og hvem eier datasentrene som nå etableres over hele landet?
Naiv tilnærming til digital infrastruktur
De kartlegger også sjøkablene som bringer internett inn i landet. Videre knutepunktene for internett hvor trafikken møter internettoperatørene. De ser også på mellomlagringsnettverkene. Det er disse som streamer innhold til brukerne. Tjenestene for skylagring som huser en større og større del av kommunens data, skal også kartlegges.
Undersøkelsen viser så langt at store, globale nettaktører eier større deler av grunnstrukturen til internett.
Sjøvaag mener Norge har vært for naive når det gjelder å sikre egen infrastruktur for digital kommunikasjon.
Mangler statlig regulering og innsyn
Bredbåndsteknologien, altså det som gir tilgang til internett, er gjennomregulert. Det er sikret åpenhet og innsyn etter norsk lov. Tilbydere av tilgang til internett er stort sett eid og driftet av offentlige, norskeide virksomheter som Altibox og Telenor.
– Men eierskapet ser veldig annerledes ut når vi kommer til selve grunnstrukturen, forklarer professoren.
Sjøvaag og Ferrer Conill har sett nærmere på hvem som kontrollerer tilgangen til denne strukturen. De har sett på hvem som eier datastrømmene og hvilke plattformer som fungerer som portvoktere.
TikTok skal lagre på Hamar
I datasenterkjeden har utenlandske investeringsselskap kjøpt opp flere norske datasenter de siste par årene.
Nylig kom nyheten om at TikToks økende datalagringsbehov løses ved at selskapet Green Mountain bygger et nytt datasenteret på Hamar. Det blir Norges største. Green Mountain er eid av det israelske investeringsselskapet Azrieli Group.
Google, Microsoft og Amazon er blant selskapene som tilbyr skylagringstjenester i Norge.
Annonse
De som streamer innhold fra NRK, TV 2, Netflix og HBO hjem i stuene til folk, mellomlagringsnettverkene, er fullstendig dominert av amerikanske teknologifirma som Akamai, Microsoft Azure og Amazon CloudFront.
Helle Sjøvaag er professor i journalistikk ved UiS og forsker på strukturelle vilkår for ytringsfrihet og demokrati.(Foto: UiS)
Utenlandske selskap etablerer seg
– I alle deler av den digitale verdikjeden etablerer utenlandske aktører seg i stor fart. Disse tilbyr ofte nødvendige løsninger, men de utgjør også en risiko. I dag kan hvem som helst etablere datasenter, internettknutepunkter, skylagringstjenester og mellomlagringsnettverk i Norge, uten innsyn, forklarer Sjøvaag.
Forskerne har avdekket at det etableres internettknutepunkter i raskt tempo av utenlandske aktører. Dette skjer selv om staten har eierandeler i knutepunktleddet og i sjøkabelleddet gjennom Statnett og Telenor.
– Reguleringen klarer ikke å henge med i dette tempoet, konstaterer Sjøvaag.
Smartsamfunn på utenlandske hender
Med utrullingen av 5G tar Norge steget fullt ut til å bli et smartsamfunn. Det innebærer behov for lagringskapasitet, store datasentre og sky-tjenester.
– I dag er det utenlandske selskap som eier dette. Her har myndighetene en jobb å gjøre. Hele vårt smartsamfunn kan ikke basere seg på en infrastruktur som delvis eies av utenlandske aktører, påpeker Sjøvaag.
Professoren viser til infrastrukturkravet – Ytringsfrihetsparagrafen, §100 i Grunnloven. Den pålegger staten å sikre infrastruktur for offentlig debatt og informasjonsfriheten.
Staten har et ansvar
– Det er på høy tid at vi begynner å tenke på internettets grunnstruktur som en del av infrastrukturen. Den gjør ytringsfrihet mulig. Hvis offentlig og privat data flytter til skytjenester som eies av kommersielle, utenlandske aktører, overlater vi også mye av suvereniteten som ytringsfriheten er basert på, til globale, kommersielt motiverte aktører, påpeker professoren.
Hun legger til at staten har et ansvar for å sikre borgernes datasikkerhet, tilgang på informasjon og ytringsfrihet.
Annonse
– Vi blir mer og mer avhengige av disse selskapene i vår tilgang på informasjon. I en konflikt er det kommunikasjonsstrukturen som ryker først. Staten bør regulere disse på lik linje med andre strategisk viktige ressurser i det norske samfunnet.
Nå ligger riktignok et nytt forslag på bordet hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det går ut på å bringe deler av denne digitale infrastrukturen inn under ny lov om elektronisk kommunikasjon: ekomloven.
Trusler fra andre land med onde hensikter
Sjøvaag mener departementet må handle raskt.
Hun er spesielt opptatt av at kommunikasjonsstrukturen er utsatt. Spesielt med tanke på sikkerhetsutfordringene Norge og Europa står overfor.
De siste årene har cyberangrep mot viktige institusjoner og bedrifter i Norge økt. Et eksempel er det mot Stortinget, Helse Sør-Øst og mediehuset Amedia. Også kommuner har blitt angrepet, som Østre Toten i januar 2021.
Nylig opplyste PST at kinesiske og russiske hackere er mistenkt for å stå bak flere dataangrep mot norske offentlige etater og firmaer.
– Kina og Russland har en imperialistisk tenkning. De bruker cyberoperasjoner for etterretning og påvirkning. Og kan bruke dette for å vinne fram territorielt, sier Sjøvaag.
Tidligere i vinter fastslo Riksrevisjonen at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har sørget for god nok oppfølging av Nasjonal strategi for digital sikkerhet.
– Vi må sikre oss eierskap til viktige deler av infrastrukturen for digital kommunikasjon. Dette for å være robuste i møte med andre lands potensielt onde hensikter legger professoren til.
Trenger kompetanse
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) la før jul fram stortingsmeldingen om nasjonal kontroll og digital motstandskraft.
Annonse
Meldingen viser hvordan regjeringen vil styrke nasjonal og digital sikkerhet. Det vil de blant annet gjennom regulering og mer nasjonalt eierskap og kontroll.
Mehl påpekte også at Norge trenger flere som har kompetanse på digital sikkerhet. Det er også Sjøvaag enig i.
– Det er så lite kunnskap og kjennskap til hva digital infrastruktur betyr. Det i seg selv er en risiko, sier professoren.
Sjøvaag har de siste par årene jobbet med å etablere en ny masterutdanning som skal bøte på kompetansemangelen i norsk forvaltning. Studiet skal sørge for at samfunnsvitere får lære å forstå hvordan teknologi virker.
– Digitaliseringen er ikke bare en teknisk utfordring som vi trenger ingeniører for å løse. Vi må også forstå hvordan teknologien påvirker våre daglige liv, sier Sjøvaag.
