Mens andre typer influensa gir alvorlig sykdom mest hos eldre og syke, kan såkalt svineinfluensa ramme unge og friske mennesker hardt.

Årsaken kan være at svineinfluensaviruset angriper celler i lungene, mens andre influensavirus først og fremst angriper celler i de øvre luftveiene.

I år er det tre ulike influensavirus som sirkulerer hos mennesker; influensa B, influensa A(H3N2) og influensa A(H1N1)pdm09 som også kalles «svineinfluensa».

Det foreligger mange rapporter som beskriver hva som skjer i blodet hos personer med influensa, men det er lite kjent hva som skjer i lungene. Ettersom det er vanskelig å ta prøver fra indre organer hos levende mennesker, må en ta i bruk dyremodeller.

Ligner menneske

Luftveiene til griser ligner mye på menneskets luftveier, og immunforsvaret i lungene oppfører seg veldig likt hos griser og mennesker.

Forskere fra Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen har, i samarbeid med et engelsk forskningsteam, gjennomført forsøk hvor friske griser ble smittet med svineinfluensaviruset for å studere hvordan immunsystemet reagerer på infeksjonen.

− Våre resultater bekrefter at gris er en god modell for menneske for slike studier. Vi ser at sammensetningen av cellene i blodet hos grisene endrer seg på samme måte som det en ser hos mennesker som er smittet med svineinfluensa, forteller Hilde Forberg som er stipendiat ved Veterinærinstituttet.

Førsteforsvar

Forskerne har studert såkalte naturlige drepeceller, som er antatt å være viktige for førstelinjeforsvaret ved en influensainfeksjon, og har funnet at disse kommer til lungene fra blodet ved svineinfluensa.

– Om dette er tilfellet ved alle typer influensa vet vi foreløpig ikke, men det er grunn til å tro at det er en generell mekanisme ved influensainfeksjoner.

− Vi ser også at dette influensaviruset forårsaker en alvorlig lungeinfeksjon hos grisene allerede én dag etter at de har blitt smittet. Noe som kan være med på å forklare hvorfor svineinfluensavirus gir alvorlig luftveissykdom hos ellers friske mennesker.

– Det er viktig å forstå mest mulig av hva som skjer i et individ som er smittet av influensa både for å gi riktig behandling og for å utvikle gode vaksiner, forklarer Forberg.

I tillegg til studien av immunreaksjoner i lungene følger forskere på Veterinærinstituttet også utviklingen av svineinfluensaviruset hos norske griser.

– Vi håper å få inn mer materiale fra griser som er syke, og positive prøver vil bli undersøkt for å se om viruset har forandret seg og tilpasset seg gris, avslutter Forberg.

Lenke:

Les mer om prosjektet: Pandemic influenza A (H1N1) 2009 virus in pigs – infection dynamics, genetic variations and pathogenesis, som er finansiert av Norges forskningsråd.