Fibromyalgi er et syndrom som rammer mange – trolig rundt tre prosent av befolkningen. En overvekt av de rammede er kvinner.
Symptomene er kroniske muskelsmerter flere steder i kroppen. Ofte har fibromyalgipasientene en overfølsomhet som gjør at selv lett berøring kjennes svært smertefullt. Kulde kan også utløse smerte. For mange blir plagene verre med tida.
Fibromyalgi er imidlertid dårlig forstått. Vi vet altså ikke hva som forårsaker symptomene.
Ukjent årsak
Manglende kjennskap til mekanismene bak fibromyalgi er en viktig grunn til at legene har begrenset med behandling å tilby. Når vi ikke vet hvordan problemene skapes, er det også vanskelig å forske fram behandlingsformer som bekjemper dem.
I dag finnes det ingen behandling med særlig stor effekt mot fibromyalgi. Smertestillende midler har ofte liten virkning alene. Effekten av psykologiske behandlingsformer som kognitiv adferdsterapi har også vært svært beskjeden.
Europeiske guidelines anbefaler en sammensatt og skreddersydd behandling med medisiner mot nervesmerter, fysioterapi, aerob trening samt avspenningsøvelser og psykologisk mestringsbehandling.
Nylig kom imidlertid en studie som gir hint om både underliggende mekanismer og mulig ny behandling i framtida.
Autoantistoffer
Andreas Goebel fra Walton Centre NHS Foundation Trust og kollegaene hans tok utgangspunkt i tidligere studier som har vist at mennesker med fibromyalgi ser ut til å ha forstyrrelser i immunsystemet.
Studier har også vist at mennesker med autoimmun leddgikt har klart større risiko for å utvikle fibromyalgi. Og ikke minst finnes det sjeldne smertesykdommer som forårsakes av autoimmune reaksjoner – altså reaksjoner der immunforsvaret angriper kroppens egne celler.
I slike sykdommer oppfatter immunforsvaret deler av kroppen som noe fremmed og farlig. Immunsystemet lager da autoantistoffer – antistoffer som kjenner strukturer i kroppen og angriper dem.
Nå lurte Goebel og kollegaene: Kan autoantistoffer også spille en rolle i fibromyalgi?
Mus fikk symptomer på fibromyalgi
Forskerne testet ideen ved å ta blodprøver fra åtte personer med fibromyalgi og fra friske mennesker. Så isolerte de antistoffer (IgG) fra blodprøvene.
I neste del av forsøket, ga forskerne antistoffene fra de ulike personene til mus. Så testet de hvor følsomme musene var for berøring og kulde.
Det viste seg at musene som hadde fått antistoffer fra fibromyalgipasientene raskt utviklet en overfølsomhet overfor berøring. I sju av åtte tilfeller reagerte musene også på kulde.
Musene som hadde fått antistoffer fra de friske menneskene, viste derimot ingen tegn til overfølsomhet.
Svakere og mindre aktive
Overfølsomheten hos musene ble tydelig innen en dag eller to etter første dose med antistoffer, men forsvant etter 2-3 uker, da nivåene av de tilførte menneskelige antistoffene hadde sunket betraktelig.
I videre tester, undersøkte forskerne gripestyrken til musene. Her var det også forskjeller. Dyra som hadde fått antistoffer fra personer med fibromyalgi, hadde mindre gripestyrke enn de andre.
Redusert styrke i musklene er et vanlig symptom hos mennesker med fibromyalgi.
Observasjoner viste også at musene som hadde fått antistoffer fra personer med fibromyalgi, ble mindre aktive enn normalt.
Videre tester viste at autoantistoffene hovedsakelig så ut til å påvirke følsomheten i nervesystemet ute i kroppen, ikke i hjernen. De siste åras forskning har antydet at mennesker med fibromyalgi også har endringer i nervesystemet ute i kroppen.
Ingen symptomer uten antistoffer
Til slutt gjorde forskerne enda en test for å kontrollere at det virkelig var autoantistoffene (IgG) fra fibromyalgipasienter som ga symptomer hos musene.
Nå ga forskerne disse antistoffer til én gruppe mus, mens en annen gruppe fikk blodserum fra pasientene hvor antistoffene var fjernet. På denne måten kunne forskerne sjekke om det var andre faktorer i blodet som stod bak virkningen.
Men musene som fikk blodserum uten antistoffer, utviklet ingen smerter eller overfølsomhet.
- Spennende
Alt i alt peker dette sterkt i retning av at autoantistoffer forårsaker flere av de karakteristiske smertesymptomene, også hos mennesker med fibromyalgi, skriver Goebel og kollegaene.
De mener det er interessant at musenes symptomer forsvant etter hvert som antistoffene fra fibromyalgipasientene ble borte fra blodstrømmen. Dermed er det kanskje også mulig å behandle fibromyalgi hos mennesker, ved å fjerne IgG fra blodet.
Professor Egil A. Fors ved NTNU har selv forsket på fibromyalgi og smerte. Han mener studien er spennende.
Mus og mennesker
- Dette er seriøse forskere og en studie med godt design, sier han til forskning.no.
Fors mener funnene er sensasjonelle, hvis de kan gjentas i nye og større studier. Og ikke minst, dersom forskere kan vise at dette også gjelder i mennesker.
Det er ikke uvanlig at lovende funn hos dyr ikke innfrir forventningene når forskerne leter etter det samme hos mennesker, sier professoren.
I tillegg var bare åtte pasienter med i studien. Var disse personene representative for mennesker med fibromyalgi?
Fors tror det er sannsynlig at autoantistoffer forårsaker problemene hos noen mennesker med fibromyalgi.
- Spørsmålet er hvor mange det er, og hvem. Dette må man se på i nye studier, sier han.
Flere veier til fibromyalgi
Fors mener flere veier kan lede til fibromyalgi.
- Fibromyalgi er et generelt uttrykk som kan komme sent forløpet av flere tilstander, for eksempel leddgikt eller migrene, sier han.
- Noe stresser kroppen over tid, og gir økt følsomhet i smertenervesystemet.
Det kan være snakk om fysiske påkjenninger, som infeksjoner eller autoimmun sykdom, eller psykiske traumer. Vi vet også at gener påvirker sannsynligheten for å utvikle fibromyalgi, sier professoren.
Bildet kan ofte være komplisert og ulikt fra person til person.
Det er for eksempel kjent at fibromyalgi henger sammen med posttraumatisk stressyndrom. Men psykologiske mekanismer er slett ikke involvert hos alle.
- Det er ikke så mye høyere grad av angst og depresjon hos mennesker med fibromyalgi enn i normalbefolkningen, sier Fors.
Hvilken rolle ulike faktorer, som autoantigener, spiller i alt dette, vil bare framtidig forskning vise.
Referanser:
Andreas Goebel, m.fl., Passive transfer of fibromyalgia symptoms from patients to mice, The Journal of Clinical investigation, juli, 2021. Sammendrag.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
