Norges Fibromyalgi Forbund anslår at mer enn 160 000 nordmenn har fibromyalgi. Likevel er lidelsen ansett som diffus. Nye kriterier skal gjøre diagnosen mer anerkjent, håper lederen i forbundet.
Norges Fibromyalgi Forbund anslår at mer enn 160 000 nordmenn har fibromyalgi. Likevel er lidelsen ansett som diffus. Nye kriterier skal gjøre diagnosen mer anerkjent, håper lederen i forbundet.

Fibromyalgi: Nye kriterier gjør at mange flere menn får diagnosen

– Vi håper det skal gjøre sykdommen litt mer anerkjent blant leger, sier leder i Norges Fibromyalgi Forbund

Fibromyalgi er en kombinasjon av smerte og tilstedeværelsen av mer enn én diagnose, også kjent som komorbide plager. Dette kan være fatigue, søvnproblemer, kognitiv dysfunksjon, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine.

Til nå har de aller fleste som har fått diagnosen fibromyalgi, vært kvinner. I 2016 kom nye kriterier for diagnosen. De skal gjøre at flere får riktig diagnose og behandling.

Norske forskere har undersøkt kriteriene i en ny studie. Resultatene viser at de vil ha stor påvirkning på hvem som blir diagnostisert med fibromyalgi, ifølge Dagens Medisin, som først omtalte studien.

– Vi ser positivt på at det er nye kriterier, og håper det skal gjøre sykdommen litt mer anerkjent blant leger, sier leder i Norges Fibromyalgi Forbund, Elisabeth W. Thomassen, til forskning.no.

Tar i bruk skjema i utredningen

Forskerne sammenlignet 120 personer, som alle var diagnostisert med fibromyalgi ut ifra de gamle kriteriene. Deretter ble de vurdert opp mot de nye kriteriene.

Den største forskjellen mellom gamle diagnosekriterier og de nye som kom i 2016, er at legene ikke lenger kun skal lete etter bestemte betente punkter på kroppen for å stille diagnose. Disse ble kalt «triggerpunkter». Fra nå skal det benyttes et skjema for å finne ut hvilke symptomer pasienten har.

Blant annet kan symptomene være utmattelse, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, hodepine, depresjonssymptomer og irritabel tarm-syndrom, skriver Dagens Medisin.

– Den gamle måten å tenke på var at fibromyalgi var en betennelse, eller en revmatisk sykdom uten betennelse. Nå tenker vi at det er en overfølsomhet i nervesystemet som gjør det vanskelig å regulere smerter, sier Egil A. Fors til Dagens Medisin.

Han er professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, og en av forskerne bak studien.

Stor økning i menn som får diagnosen

Noe av det som i praksis skiller de gamle og nye kriteriene er hvem som får diagnosen. Med de gamle kriteriene var ni av ti som fikk diagnosen fibromyalgi, kvinner.

– Med de nye kriteriene er balansen to til én. Derfor er det nærliggende å tro at mange menn går rundt med symptombilder som seiler under andre flagg, sier Fors.

Dessuten har fibromyalgi hatt status som en kvinnesykdom, mener Elisabeth W. Thomassen i Norges Fibromyalgi Forbund.

– Leger har ikke villet sette diagnosen fibromyalgi på menn fordi det er en «kvinnesykdom».

– Men det er faktisk ganske mange menn som har diagnosen også per i dag, legger hun til.

Norges Fibromyalgi Forbund anslår at flere enn 160 000 nordmenn har diagnosen, ut fra tall fra Helseundersøkelsen i Trøndelag.

Objektive mål

Fibromyalgi har lenge vært ansett en lite håndfast diagnose. Men i motsetning til før mener forskere nå at det finnes objektive mål som kjennetegner pasienter med fibromyalgi. Det har ført til en større anerkjennelse av diagnosen, mener Fors.

Blant annet skal det handle om en substans i spinalvæsken, væsken som omgir ryggraden. Substansen kalles substansP, og regulerer smerte. Personer med fibromyalgi har en økt forekomst av substansP.

Legene kan ifølge Fors også måle overømfintlighet i nervesystemet hos personer med fibromyalgi.

– Om man for eksempel påfører smerter i venstre hånd hos en frisk person, vil smerten forsvinne hvis man utsetter et annet område, for eksempel høyre ankel, med mer smerte. Dette kalles «conditioned pain modulation», CPM. Dette vil ikke skje fibromyalgipasienter som har en dempet CPM sammenlignet med sunne kontroller, forklarer Fors til Dagens Medisin.

– Enklere for pasienter og leger

Skjemaet for ulike plager skal gjøre det lettere for leger å både stille en diagnose og gi riktig behandling, ifølge forskerne bak studien.

Thomassen i Norsk Fibromyalgi Forbund er enig.

– Det gjør det nok, fordi pasientene får tenkt gjennom spørsmålene på forhånd, og må ikke svare helt plutselig. Det blir lettere både for leger og pasienter, tror jeg.

Hun håper også at de nye diagnosekriteriene vil gjøre at fibromyalgi blir ansett som mindre ullent og diffust.

– Jeg håper virkelig det blir bedre. Men ullent er det fordi det ikke er funn på blodprøver eller andre prøver. Det er bare de sammensatte kriteriene som legene har som gir utslaget. Det er ikke noen blodprøver som bekrefter det, sier hun. Nå ser det altså ut til at kriteriene blir mer håndfaste.

Forsøk på blodprøve

Amerikanske forskere mente i 2019 at de hadde funnet en blodprøve som kunne brukes til å diagnostisere fibromyalgi. Egil A. Fors kommenterte resultatene i en artikkel hos forskning.no – og uttrykte skepsis.

– Vi trenger ikke å avvise det helt, men det har ikke vært nevnt noe særlig i fagmiljøet, sa han da.

Uansett syns han resultatene var spennende.

– Denne studien har ikke tatt for seg et stort materiale, men funnene er lovende. Det vil være spennende dersom de klarer å gjenta disse funnene med et større materiale, sa Fors.

De nye diagnosekriteriene inneholder altså ingen blodprøve, men Fors mener at de nye diagnosesystemet er et godt instrument. Han sier også at leger flest mener de fungerer.

Referanse:

Fors, E. A., Wensaas, K., Eide, H., Jaatun, E. A., Clauw, D. J., Wolfe, F., & Helvik, A. (2020). Fibromyalgia 2016 criteria and assessments: comprehensive validation in a Norwegian population. Scandinavian Journal of Pain.

Powered by Labrador CMS