Vonde opplevelser kan henge sammen med en økt risiko for flere autoimmune sykdommer. (Illustrasjonsfoto: altanaka / Shutterstock / NTB scanpix)
Vonde opplevelser økte risiko for autoimmun sykdom
Mennesker med posttraumatisk stresslidelse hadde mye større risiko for å få sykdommen lupus, ifølge en ny studie. Ikke overraskende, mener norsk professor.
Kan psykiske påkjenninger gi fysiske sykdommer?
Spørsmålet har i senere tid figurert i heite diskusjoner rundt flere sykdommer, som irritabel tarm og ME.
Men problemstillingen er også svært aktuell i utforskningen av autoimmune sykdommer, som reumatisme, inflammatorisk tarmsykdom, stoffskiftesykdommer, multippel sklerose og psoriasis.
Felles for de autoimmune sykdommene er at immunforsvaret begynner å angripe kroppens vev og organer. Men vi vet fortsatt lite om hva som forårsaker dette.
I de siste åra har det kommet flere studier som antyder at det kan være en sammenheng mellom traumatiske opplevelser og risikoen for autoimmune sykdommer. Undersøkelse viser for eksempel at mennesker med angstproblemer eller posttraumatisk stresslidelse oftere rammes.
Og nå kommer altså en ny amerikansk studie som peker mot at posttraumatisk stresslidelse henger sammen med en nesten tredoblet risiko for lupus, en autoimmun sykdom som kan angripe mange av organene i kroppen.
Professor Eystein Husebye leder det nye K. G. Jebsen-senter for autoimmune sykdommer ved Universitetet i Bergen. Han mener studien føyer seg inn i rekken av undersøkelser som antyder at kronisk psykisk stress kan være en av faktorene som utløser eller forverrer autoimmune lidelser.
Men det betyr ikke at lupus er noen psykisk sykdom som for eksempel kan behandles med kognitiv terapi.
50 000 sykepleiere
Den nye undersøkelsen ble utført av Andrea L. Roberts og hennes kollegaer ved Harvard University. De tok utgangspunkt i Nurses’ Health Study, en studie som har fulgt en gruppe sykepleiere i over 20 år.
Forskerne brukte spørreundersøkelser til å registrere både traumatiske hendelser – som alvorlige trafikkulykker eller seksuelle overgrep – og tilfeller av lupus blant et utvalg på over 50 000 kvinner.
Samtidig kartla forskerne også andre faktorer som kunne tenkes å spille inn, som røyking, BMI og bruk av p-piller.
Traumer ga økt risiko
Forskerne delte opp deltagerne i fire grupper:
- De som ikke hadde opplevd traumatiske hendelser
- De som hadde hatt traumatiske opplevelser, men ikke symptomer på posttraumatisk stresslidelse
- De som hadde enkelte symptomer på posttraumatisk stresslidelse
- De som trolig hadde posttraumatisk stresslidelse
Etterpå undersøkte forskerne hvor mange tilfeller av lupus det var i de ulike gruppene. Og resultatene viste altså en tredobling i risikoen for denne sykdommen blant deltagerne som trolig hadde posttraumatisk stresslidelse.
Risikoen for å få lupus var også over doblet for alle som hadde opplevd traumer, sammenlignet med kvinnene som aldri hadde hatt traumatiske opplevelser.
Lupus ga ikke stresslidelse
Det ser ikke ut til at denne sammenhengen kan forklares av andre faktorer, som usunn livsstil, røyking eller alkoholmisbruk, skriver forskerne.
De fant heller ingen tegn til en omvendt årsakssammenheng – altså at lupus gir større risiko for traumatiske hendelser eller posttraumatisk stresslidelse. Det var for eksempel ikke slik at de som fikk en lupus-diagnose hadde større tendens til å utvikle stresslidelse etterpå.
Roberts og co tror stress kanskje forstyrrer reguleringa av immunsystemet. Tidligere studier på dyr og mennesker har nettopp antydet at posttraumatisk stresslidelse er koblet til betennelse i kroppen.
Kanskje kan en permanent endring av reguleringa i immunsystemet gjøre at kroppen går til angrep på seg selv?
Ingen psykisk sykdom
Husebye fra Universitetet i Bergen mener at mye taler for at kronisk stress er en av faktorene som kan øke risikoen for lupus og andre autoimmune sykdommer hos personer som er disponert for det.
Men det betyr ikke at disse lidelsene kan anses som en slags psykiske sykdommer, eller at stress er nødvendig for å utløse dem. Huseby tror heller ikke behandlingsmetoder som kognitiv terapi vil ha noen effekt.
Det er helt sikkert mange faktorer som avgjør om et menneske ender opp med en slik sykdom, mener professoren.
- Undersøkelser har vist at mange autoimmune sykdommer er koblet til et 50- til 100-talls gener, som enten beskytter eller øker risikoen.
Vi vet også at miljøfaktorer som røyking, virusinfeksjoner og endringer i bakteriefloraen i og utenfor kroppen kan virke inn. Noen har for eksempel argumentert for at moderne hygiene kan være en av årsakene til at forekomsten av autoimmune sykdommer generelt har økt i de siste tiåra.
- Stress spiller nok ikke noen avgjørende rolle, men er en faktor som kan vippe utviklingen i feil retning, sier Husebye.
Referanse:
A. L. Roberts, S. Malspeis, L. D. Kubzansky, C. H. Feldman, S. C. Chang, K. C. Koenen, K. H. Costenbader, Association of trauma and posttraumatic stress disorder with incident systemic lupus erythematosus (SLE) in a longitudinal cohort of women, Arthritis & Rheumatology, September 2017.
