Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Professor Torkjel M. Sandanger (t.v.) og førsteamanuensis Erik Eik Anda har funnet ut hvor mange av 28 000 nordmenn som har antistoffer mot koronaviruset.
Professor Torkjel M. Sandanger (t.v.) og førsteamanuensis Erik Eik Anda har funnet ut hvor mange av 28 000 nordmenn som har antistoffer mot koronaviruset.

Lite skjult smitte i Norge: – Smittesporerne har vært flinke!

Det viser seg å være lave mørketall av koronavirus i Norge, noe som betyr at de fleste tilfeller har blitt oppdaget. Men dette gjør oss mer sårbare for en tredje bølge.

Siden starten av 2020 har over 124 millioner mennesker fått bekreftet at de har covid-19. Men det faktiske tallet på mennesker som har blitt smittet av koronaviruset, er sannsynligvis mye høyere.

I prosjektet Korona og immunitet i Norge, ledet av UiT Norges arktiske universitet, har forskere funnet et mer presist tall på hvor mange som egentlig har vært smittet av koronaviruset i Norge.

De har analysert blodet til nesten 28 000 personer for å se om de har antistoffer i blodet som gjør dem immune mot koronavirus.

– Vi fant ut at veldig få mennesker i Norge har antistoffer i blodet sitt, noe som betyr at det er lite skjult smitte, sier professor Torkjel M. Sandanger ved det Helsevitenskapelige fakultet ved UiT.

Sammen med kollega Erik Eik Anda har han ledet korona og immunitet-studien. Prosjektet er et samarbeid med Folkehelseinstituttet og andre forskningsinstitusjoner.

Professor Torkjel M. Sandanger roser både smittesporere og folk som har vært flinke til å teste seg.
Professor Torkjel M. Sandanger roser både smittesporere og folk som har vært flinke til å teste seg.

– De nasjonale, gjennomsnittlige resultatene fra studien viste at 0,9 prosent hadde antistoffer i blodet. Noe som betyr at smittesporerne har fanget opp de fleste av de som har vært smittet, sier Sandanger.

Han roser også folk som har vært flinke å teste seg og gjøre det smittesporerne gir dem beskjed om.

Større mørketall i Europa

– Til nå har vi kun hatt oversikt over de som har testet seg for covid-19, personer som har testet seg på grunn av symptomer og deres nærkontakter. Fordi mange kan ha hatt sykdommen uten være klar over det, ønsket vi å finne ut hvor mange i Norge som faktisk har hatt den, sier Sandanger.

For å få det til valgte forskerne tilfeldig ut 110 000 personer som fikk en SMS om de ville delta i studien.

Omtrent 30 prosent av disse takket ja til å delta og litt færre enn det sendte inn sine blodprøver. Alle som har deltatt i undersøkelsen, får vite om de har antistoffer eller ikke i blodet og får dermed også vite om de er immune mot koronaviruset.

UiT-forskerne bak studien (fra venstre): Stipendiat Sairah Lai Fa Chen, førsteamanuensis Erik Eik Anda, professor Torkjel M. Sandanger, førsteamanuensis Tonje Braaten, førsteamanuensis Kristin B. Borch. Sammen med forskere fra Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og forskere i England har de undersøkt antistoffer mot koronaviruset i den norske befolkningen.
UiT-forskerne bak studien (fra venstre): Stipendiat Sairah Lai Fa Chen, førsteamanuensis Erik Eik Anda, professor Torkjel M. Sandanger, førsteamanuensis Tonje Braaten, førsteamanuensis Kristin B. Borch. Sammen med forskere fra Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og forskere i England har de undersøkt antistoffer mot koronaviruset i den norske befolkningen.

Det som forskerne måler i en slik studie kalles seroprevalens.

Seroprevalens er antallet personer i befolkningen som har antistoffer mot et spesifikt virus basert på såkalte serologiprøver som tas fra blodet.

– Vi fant ut at den såkalte seroprevalensen for covid-19 er lav i Norge, faktisk blant de laveste i verden, sier Sandanger.

Han forteller at vi i Norge har et forholdstall på 1,1 for andelen med antistoffer delt på andel rapportert virus i Norge frem til 20. desember 2020. Til sammenligning er dette tallet i gjennomsnitt 8,4 i Europa. Noe som betyr at for hvert smittetilfelle som er rapportert, er det åtte stykker som ikke er funnet.

Sårbare for en tredje bølge

Frode Forland som er fagdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI) har også bidratt inn i dette forskningsprosjektet.

– Dette er viktige funn som tyder på at det norske arbeidet med å slå ned pandemien hittil har vært ganske effektivt, sier Forland.

– Det er godt nytt og tyder på at vi har relativt lite smitte som ikke blir oppdaga i samfunnet, sier fagdirektør Frode Forland ved Folkehelseinstituttet. Han har bidratt inn i korona- og immunitetsstudien.
– Det er godt nytt og tyder på at vi har relativt lite smitte som ikke blir oppdaga i samfunnet, sier fagdirektør Frode Forland ved Folkehelseinstituttet. Han har bidratt inn i korona- og immunitetsstudien.

– Tallene indikerer at vi har et mindre mørketall av smittede enn FHI hittil har estimert ut fra våre modeller. Det er godt nytt og tyder på at vi har relativt lite smitte som ikke blir oppdaga i samfunnet, sier han.

Han mener at kommunal forankring av smittevernet, stor testkapasitet og effektiv smittesporing, karantene og isolasjon er nøkkelen til suksess i dette arbeidet.

– Norge har tydeligvis vært veldig flinke til å holde et lavt smittenivå over tid, sier førsteamanuensis Erik Eik Anda.

Han mener at det ifølge disse resultatene finnes absolutt ingen beskyttelse i befolkningen fra tidligere smitte.

– Vi er derfor nå veldig sårbare for en tredje bølge blant de som ikke er vaksinert, som jo er de fleste av oss, sier Anda.

Han sier at det at vi har hatt lite skjult smitte i samfunnet, gjør også at vi kan konkludere med at dødeligheten fra viruset ikke er noe spesielt lavere i Norge enn i andre land.

Mer antistoffer blant ungdom

I studien fant forskerne ut at det var ungdommene som hadde høyest andel antistoffer. Her var seroprevalensen 1,9 prosent.

– Fra nasjonale tall så var det egentlig ingenting som skulle tilsi at det var denne gruppen som ville utmerke seg mest. Så det har nok vært litt mer smitte blant de unge enn man har trodd. Dette er viktig informasjon å ta med seg videre, sier Sandanger.

Forskerne fant også høyere andel antistoffer blant folk i Oslo (1,7 prosent) og Bergen (1,4 prosent), der vi også finner den høyeste befolkningstettheten i landet.

At koronaviruset smitter lettere der flere folk møtes, i et urbant miljø, med flere flyreiser både innenlands og utenlands, og med en yngre befolkning, kan forklare hvorfor man finner flere personer med antistoffer i disse store byene.

– Lav populasjonstetthet de fleste steder i Norge hjelper på den lave seroprevalensen i landet vårt, og vi har vært veldig nær å kunne slå ned viruset fullstendig i Norge, sier Erik Eik Anda.

Kanskje det hadde vært like greit? spør han.

Professor Sandanger påpeker at tallene de har, gjelder ut 2020, og at situasjonen i dag er litt annerledes med de nye virusvariantene.

– Våre data sier noe om situasjonen slik den var rundt årsskiftet. Vi regner med at konklusjonen om at det generelt er lite skjult smitte i Norge står, selv om tallet i dag selvfølgelig ville vært høyere enn 0,9 prosent. Det er umulig å samle inn nye 28 000 prøver over natta, sier Sandanger.

– Med nye og mer smittsomme virusvarianter står vi i en ny utfordring i tiden framover, til vi har oppnådd god vaksinedekning, avslutter fagdirektør Forland.

Referanse:

Forskningsartikkelen vil være tilgjengelig i det vitenskapelige tidsskriftet medXriv om få dager.

Powered by Labrador CMS