Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Emilie Fleten staket seg inn til seier i kvinneklassen etter 90 kilometer i årets Vasaloppet. Eliteløpere har tid til å perfeksjonere staketeknikken. Men kanskje er ikke staking for alle.(Foto: Ulf Palm/TT/shutterstock/NTB)
Hva er mest effektivt: Staking eller diagonalgang?
Det lønner seg for de aller færreste å kun stake i lange skirenn. Staking fungerer best for eliteutøvere. Skiforsker Erik P. Andersson forklarer hvorfor.
Det fins flere ulike skiteknikker man kan bruke i skirenn: diagonalgang, skøyting, staking og det helt nye Klæboklyvet. For omtrent ti år siden ble staking gjennom hele skirenn populært blant skiløpere.
I starten var det kun eliteløpere som brukte denne teknikken.
– Vi ser i dag at 98 prosent av topp 100 skiløpere i lange skirenn kun staker, mens 59 prosent av de første 1.000 skiløpere staker, sier Erik P. Andersson.
Han er forsker i FENDURA-prosjektet ved UiT Norges arktiske universitet og forsker på idrettsfysiologi.
– Det er en «trade-off» mellom glien på skiene og den energien du bruker. Det gir dårligere gli med festesmurning, men fysiologisk kan det være tyngre å bare stake. Så det er en balanse mellom fordeler og ulemper.
Andersson har sammenlignet hvor mye energi skiløpere bruker i staking og den opprinnelige klassiske diagonalgangen. Forskningen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet European Journal of Applied Physiology.
Erik P. Andersson er forsker i idrettsfysiologi ved UiT.(Foto: Privat)
Energien koster
– Det viser seg at når det blir mye motbakke, så koster det for mye energi å stake, sier Andersson.
Han forklarer at det koster mer energi ved å stake allerede på fire grader stigning sammenlignet med diagonalgang.
– Skiløperne vi testet hadde fem til ti prosent høyere puls på fem grader stigning når de brukte staking i motsetning til når de gikk diagonalgang. For de som kjenner BORG skala, så var den to til tre enheter høyere ved staking, sier han.
Han forteller at dette er høyere forskjell enn de hadde forventet mellom de to teknikkene.
Elleve jenter og tolv gutter gjennomførte testene på energieffektivitet. Disse var unge skiløpere som gikk på videregående skole med skilinje. Disse 17-18-åringene konkurrerer på nasjonalt nivå innen sin idrett, i sin aldersgruppe.
Andersson forklarer at skiløperne varmet opp i fem minutter før de gjennomførte fire ganger fem minutter submaksimale trinn etterfulgt av en maksimal test med gradvis økende hastighet til utmattelse. Alt på fem grader stigning.
Alle testene ble gjennomført på tredemølle og rulleski.
Den tidligere svenske skiløperen Anders Södergren på en tredemølle for rulleski. Det er en slik som skiløperne ble testet på i studien. Dette bildet er tatt i sammenheng med et annet forskningsprosjekt som Andersson er involvert i.(FOTO: Erik P. Andersson)
– Det er en begrensning med forskningen at den ikke er målt ute på snø med ordentlige ski med feste eller gli-smurning, sier Andersson.
Men det er samtidig problematisk med presise målinger utendørs.
Han sier at smurning kan påvirke resultatene. Fysiologi, gli og friksjon gjør det nemlig veldig komplekst å gjøre forskning på langrenn.
Forventet større forskjell mellom jenter og gutter
Annonse
– Vi forventet å finne en større forskjell på jenter og gutter på styrke i overkropp og bein fordi gutter vanligvis, relativt sett, er sterkere i overkroppen, mens jenter er sterkere i beina, sier Andersson.
Men forskerne fant ingen kjønnsspesifikk respons i energieffektivitet. Det var med andre ord lik respons hos både jenter og gutter.
Beina våre har generelt en muskeltype som er seigere. De har mer utholdenhet i muskelfibrene. Mens overkroppen er mer eksplosiv.
– Men med mye trening, så kan man trene opp musklene i overkroppen til å bli mer utholdende. Å tåle staking over lengre tid, sier skiforskeren.
Han understreker at dette er svært tidkrevende trening.
Andersson forteller at det brukes mer staking i verdenscuprenn nå.
Topografien bestemmer
Han forteller at det er mindre forskjell å spore i tester nå enn for 30–40 år siden om man for eksempel sammenligner maksimalt oksygenopptak i staking versus diagonalgang.
Altså man har blitt bedre på å stake.
Men topografien i verdenscup gjør at man ikke kan stake hele rennet.
Andersson forklarer at noen klarer å stake greit i motbakke, men da må du ha fysiologien og teknikken til det. Noe som varierer fra individ til individ. Det fins også teknikksoner der man ikke kan stake i klassiske verdenscuprenn.
Det er noe annet i de lange turrennene, såkalte langløp eller Ski Classics.
Annonse
I disse skirennene bestemmer det internasjonale skiforbundet (FIS) at rennene skal ha ganske flat løypeprofil. Kanskje fordi da blir flest folk med i rennet. Dette er renn som Birkerbeinerrennet i Norge på 54 kilometer, Marcialonga i Italia på 70 kilometer og Vasaloppet i Sverige på 90 kilometer.
Dermed blir det staking. I alle fall blant eliten.
– Reistadløpet på 40 kilometer er unntaket. Der er det ganske kupert terreng. Der går det ikke raskest med å stake, sier Andersson.
Men nå er det sånn at løypeprofilen har blitt revidert fra i år, så det kan hende det blir staking også der.
– «Hype» om å stake
– Det er en «hype» rundt dette å kun stake i lange skirenn. Mange ivrige mosjonister tenker: «Eliten staker, da må jeg også stake.» Men det krever ekstremt mye trening, teknikk og styrke for å kun stake i lange skirenn og være god på det, sier Andersson.
Derfor tror han at mange kunne gått raskere hvis de brukte festevoks og gikk diagonalgang.
Forsker Erik P. Andersson tror at mange vil kunne gå raskere diagonalgang med god festesmurning, enn stakende med blanke ski. Her fra Birkebeinerrennet i 2016.(Foto: Jon Olav Nesvold/Shutterstock/NTB)
– Overkroppen er ikke så utholdende på å gå langt. Eliten kan gjøre det fordi de har god teknikk og har veldig god utholdenhet og energieffektiv teknikk, såkalt god arbeidsøkonomi. De kan stake uten å bruke for mye energi på det. Hvis du ikke har dette, så blir det ikke bra i lange renn, sier Andersson.
Det nytter ikke å ombestemme seg underveis i løpet, for du kan ikke bytte ski underveis. Smurningen er der hele løpet selv om festesmurningen slites litt av i løpet av et langt løp.
Så det kan være en ide å smøre skiene neste gang du melder deg på et turrenn.
– Men mange sliter med å treffe på festesmurning fordi smurning er også bare en hobby, kan det derfor være lettere å bare gå med blanke ski og stake?
– Dette er riktig – med dårlig festesmøring, såkalt uten feste, blir det dårligere ettersom du da kanskje må stake uansett eller gå diagonalgang på en ineffektiv måte, sier forskeren.
Annonse
Oppsummert blir konklusjonen at du må tenke på flere ulike faktorer før du bestemmer deg for å gå på blanke ski og kun stake.
