- Rundt en sjettedel av landet er i ferd med å gro igjen, forteller Anders Bryn, forsker ved Norsk institutt for skog og landskap på Ås.

Han har kartlagt denne utviklingen, og det tradisjonsrike samspillet mellom norsk natur og norsk kultur.

Vakker avskoging

Store deler av landet vårt er delvis omskapt av mennesker.  Over halvparten av Norge ville hatt mer skog uten oss og husdyra våre. Sauer, storfe, geit og hest har snaugnagd fjellet. Hogst til tømmer og skip åpnet sørlandsheiene.

- Mange tror de går i uberørt natur, men egentlig går de i avskogede landskaper, sier Bryn. – De vet ikke at landskapet de ser, er resultatet av bygging av hus og gjerder, jernsmelting, saltkoking, ysting, fôrsanking og annet som folk har gjort i utmarka for å livnære seg.

- Noen nederlendere som ble intervjuet av Norsk senter for bygdeforskning, beundret den nostalgiske nordiske idyll, som om de var på museum.  Da de fikk vite at landskapet fortsatt formes av levende landbruk, kunne de ikke tro det, fortsetter han.

Gjengroing ikke bare negativt

Men når garder legges ned, tar skogen sitt tilbake. Sau og storfe holder ikke småskogen nede, og villniset vokser der gamle støler stod.

Er dette en farlig utvikling? Bør vi sørge for at kulturen tar naturen tilbake? Tilbake til unaturen? Eller bør skogen få sitt?

- Gjengroing er ikke bare negativt, sier Bryn. Han og kollegene har drøftet dette i flere artikler. Bryn gir meg noen eksempler.

- Skog binder karbondioksid. Skog virker som en buffer mot flommer. Turister fra Tyskland og andre tett befolkede områder har lite skog i hjemlandet. Gjennom flere årtier har sentraleuropeere hørt at skogen er truet, og må taes bedre vare på. De liker å se skog, sier han.

Hva turister vil ha

På den andre siden: Hvis turistene ikke ser skogen for bare trær, mistrives de. Skogen må ikke stenge for utsikten.

- De fleste store undersøkelser viser at turistene trives når de kan gå gjennom landskap som endrer seg: skog, vann, sletter. Klassiske bygdelandskap i Norge er nettopp slik, sier Bryn.

I en kommende fagartikkel har forskerne undersøkt hvor turistene reiser. Sammen med Transportøkonomisk institutt har de saumfart reiserutene til 4500 turistbusser, og skaffet oversikt over blant annet hoteller, fjellstuer, hytter og nasjonale turistveier.

Resultatet er et kart som viser populære turistområder og områder der skogen gror igjen. Overlapper disse områdene?

Gjengroing til fjells og ved fjorder

- Vi fant gjengroing i mange turistområder, men ikke over hele landet, forteller Bryn.

- Tradisjonsrike turistmål som Høvringen, Beitostølen, Venabygdsfjellet og Vaset på fjellet i Sør-Norge, og flere reisemål på Vestlandet, i Lofoten, Vesterålen og Helgelandskysten opplevde tilgroing, sier han.

- Og det er langt fra over. Gjengroinga vil fortsette med full fart langs kysten og i fjellet. Så mye som 60 000 hytter kan miste utsikten de kommende åra, fortsetter Bryn.

Reiselivsnæringen har vært med på å finansiere denne forskningen, men Bryn og kollegene hans har sett  videre enn turismen.

Skader kulturminner og mangfold

- Gjengroingen kan ødelegge kulturminner. Fangstgraver som før lå på åpne fjellet, ødelegges av trerøtter og nedbryting i skogen. Fredede hus kan råtne når skogen vokser opp rundt dem, sier Bryn.

Ny skog gjemmer også de gamle landskapene som var den historiske rammen rundt disse kulturminnene.

Men viltvoksende skog må da i alle fall være bra for det biologiske mangfoldet?   Det er jo derfor vi oppretter naturreservater?

- Det er riktig at gammel urskog har stort biologisk mangfold. Men skogen trenger flere hundre års uforstyrret ro for å modnes til urskog, forteller Bryn.

Først utarming, så mangfold

Kulturlandskapet gir også livsrom for mange arter som ellers ikke hadde klart seg i Norge. Samlet sett gir åpen beitemark, hagemarkskoger og kystlynghei et mye større mangfold enn ungskog alene.

- Nesten en tredjedel av de truede dyreartene på den såkalte rødlista lever i kulturlandskapet, sier Bryn.

Det er disse artene som vil bli borte hvis ungbjørka slår røtter i gammel akerjord, før høye graner i sin tur kveler løvskogen under tunge skygger.

Hvis skogen vinner fram i gamle kulturlandskap, vil altså det biologiske mangfoldet tape på kort sikt. Sjeldne arter og naturtyper forsvinner, mens mer vanlige arter og naturtyper tar over.

Først på virkelig lang sikt vil skogens mangfold myldre i morkne stammer.

- Det beste for mangfoldet vil være variasjon, med både åpne kulturlandskap og urskoger, sier Bryn.

Halvnaturlig reservat

I 2003 kom boka Norge 2015 – en reise verdt? Den var skrevet av blant andre Jonas Gahr Støre, og tok for seg utfordringene rundt turisme i Norge i framtida.

- Der kommer det blant annet fram at mange turister ser på Skandinavia og Norge som den siste villmark i Europa, sier Bryn.

- Men vi protesterer på dette. Vi mener at det er riktigere å kalle Norge en halvnaturlig region, siden vi nå vet hvor sterk kulturpåvirkningen er i norsk natur.

Utfordringen er ikke å bevare norsk natur, men å bevare samspillet mellom natur og verdifull unatur eller halvpåvirket natur, altså kultur, avslutter Bryn.

Referanser:

Anders Bryn et.al.: The human nature: Impacts of human land-use on the vegetation mantle in three rural landscapes of Norway, International Journal of Biodiversity Science, Ecosystem Services & Management (akseptert for publisering, men ennå ikke publisert)

Anders Bryn og Lars Østbye Hemsing 2012: Freda bygninger i landskap som gror igjen. Kulturarven 60: 26-27

Anders Bryn og Bjørn Egil Flø. 2011. Gjengroing i kulturlandskapet. Kulturarven 57: 28-31.

Esgo Kuiper og Anders Bryn. 2011: Red-listed plants in semi-natural landscapes. I Nesheim, L. (ed) 2011: Biodiversity in agriculture - lessons learned and future directions. NJF Report Vol 7, No 1. Nordic Association of Agricultural Scientists, Stockholm.

Lars Østbye Hemsing og Anders Bryn. 2012: Attgroing, hytter og sau. Sau & Geit 65: 8-11.

Heidi Vinge og Bjørn Egil Flø. 2012. Reiseliv og kulturlandskap. Forskningsglimt 1. Norsk senter for bygdeforskning.