Inntekter og boligutgifter vokser i takt

Selv om både boligprisene og husleienivået har økt betraktelig siden 2001, bruker vi ikke noe særlig mer av inntekten vår på boutgifter enn det vi gjorde den gang.

Publisert

– Norske husholdninger plasserer seg midt på treet i europeisk målestokk når det kommer til forholdet mellom inntekt og boutgifter, sier seniorrådgiver Tor Morten Normann i SSB.

Selv om boligprisene steg med over 65 prosent (boligprisindeksen, Statistisk sentralbyrå) fra 2001 til 2008, viser tall fra levekårsundersøkelsen at utgiftene til renter og avdrag ikke har økt riktig så mye.

I 2008 måtte boligeiere i snitt betale rundt 35 prosent mer i renter og avdrag enn det de gjorde i 2001. I samme periode økte husleienivået med 20 prosent.

Norrmann kan fortelle at de økte utgiftene langt på vei har blitt jevnet ut av høyere inntekter.

– På inntektssiden finner vi at de aller fleste norske husholdninger har opplevd en kraftig vekst de siste årene.

– Fra 2000 til 2008 økte medianinntekten for norske husholdninger med 34 prosent. Medianinntekten er den inntekten som deler inntektsfordelingen i to like deler, forklarer Normann.

Andelen med høye boutgifter – det vil si at de bruker minst 25 prosent av den disponible inntekten på husleie, renter og avdrag – har siden 2001 holdt seg stabil på rundt én av fire husholdninger.

Noen grupper mer utsatt

Selv om de fleste husholdninger ikke har høye boutgifter, er noen grupper mer utsatt enn andre. Den mest utsatte gruppen i 2008 var yngre med vedvarende lavinntekt, der sju av ti husholdninger hadde høy boutgiftsbelastning, og bare en av ti husholdninger hadde lav belastning.

Blant unge aleneboende var andelen nesten like høy – 66 prosent – og blant sosialhjelpsmottakere hadde hele 62 prosent høye boutgiftsbelastning. I de to sistnevnte gruppene har andelen økt markert siden 2001.

– Omtrent en av tre enslige forsørgere hadde høy boutgiftsbelastning i 2008. Og selv om rentenivået har svingt noe, har andelen holdt seg stabil over noen år, forteller Normann 

De eldre er minst fornøyd

(Foto: www.colourbox.no)
(Foto: www.colourbox.no)

Selv om det er de unge som oftest har høye boutgifter, er det de eldre med lav inntekt som opplever belastningen som mest tyngende.

Den største forskjellen mellom objektiv belastning og subjektiv vurdering finner vi blant langtidssyke i alderen 45–66 år. Her vurderer to av tre boligutgiftene som tyngende, mens mindre enn én av fire objektivt sett har høy boutgiftsbelastning.

Denne tendensen finner man ikke blant yngre langtidssyke. Blant unge som bor alene eller har vedvarende lavinntekt, er det flere som har høy boutgiftsbelastning, enn som faktisk opplever utgiftene som tyngende.

Ikke spesielt «dyrt» å bo i Norge

– Sammenlignet med andre europeiske land havner Norge nokså midt på treet når det gjelder andel med høye boutgifter i forhold til inntekt, sier Normann. 

Tall fra den europeiske levekårsundersøkelsen EU-SILC 2006 viser nemlig at 29 prosent av husholdningene i Norge har høye eller svært høye boutgifter. Til sammenligning gjelder dette 65 prosent av husholdningene i Nederland og 60 prosent i Danmark.

Av våre naboland ligger også Sverige (35 prosent) og Island (33 prosent) noe over Norge, mens i Finland har en noe mindre andel høy eller svært høy boutgiftsbelastning (25 prosent).

I de europeiske beregningene er også andre boligutgifter som offentlige avgifter, elektrisitet og gass, vedlikehold med videre inkludert. Vi kan også merke oss at det kun er renter på boliglån som er med, ikke avdrag.

Her er husholdninger som bruker fra 25 til 49 prosent av sin disponible inntekt til bolig, definert med høy boutgiftsbelastning. Husholdninger som bruker 50 prosent eller mer, har svært høy belastning.

Referanse:

Tor Morten Normann: Utgifter til bolig i Norge og Europa: Inntekter og boligutgifter vokser i takt, Samfunnsspeilet nr. 3, 2010.