Hvorfor ble du dyreforsker?

Dyreøyne, drager og sølvrev. Tre dyreforskere forteller om sin vei til forskningen.

Publisert
- De aller fleste hunder sitter stille ved en slik undersøkelse, sier forsker og veterinær Ernst-Otto Ropstad. Instrumentet heter spaltelampe, og brukes blant annet til å diagnostisere grå stær. (Foto: NVH)
- De aller fleste hunder sitter stille ved en slik undersøkelse, sier forsker og veterinær Ernst-Otto Ropstad. Instrumentet heter spaltelampe, og brukes blant annet til å diagnostisere grå stær. (Foto: NVH)

Ordet bondegård får mange små barneøyne til å lyse av glede.

Og i voksen alder velger flere av oss å ta inn firbente, seksbente, bevingede, gjellefulle eller pinnete huskompiser, til kos eller jobb.

For at vi skal få vite hvordan det står til med dyra vi omgir oss med, må noen ut og forske.

Å vandre blandt kosete puser og hårete sjimpanser kan kanskje høres ut som drømmejobben for mange. Men det er slett ikke bare kos og klapp å være dyreforsker.

Veterinæren

- Øyet er et fascinerende organ, sier Ernst-Otto Ropstad.

Han er førsteamanuensis ved Norges veterinærhøgskoles Institutt for sports- og familiedyrmedisin, seksjon for smådyrsjukdommer.

Rospad er utdannet veterinær, og han forsker, som du kanskje har gjettet, på øyet. Nærmere bestemt øyesykdommer hos hund og katt.

Han synes det er stilig hvordan vi ser verden rundt oss:

- Det er fascinerende hvordan lyssignaler kan bli omdannet til elektriske impulser som går opp til hjernen og tolkes som bilder.

24 år skole

Veien mot en slik jobb starter med seks år på veterinærhøyskolen.

Etter dette tok Ropstad en treårig spesialisering i øye og øyesykdommer, som siden gikk videre til doktorgradsarbeid.

Når han prøver å regne ut hvor mange år han har studert til sammen holder det ikke med alle fingre og tær.

- Jeg tror det blir 24 år, ler veterinæren.

- Men det er jo med doktorgradsarbeid og praksis, så det er ikke bare studier i skolebenkforstand, legger han til.

Du kan ikke ha skoleskrekk hvis veterinær er drømmejobben, men like mange år som Ropstad er det ikke noen tvang å ta.

I dag befinner Ropstad seg stort sett på jobb som veterinær.

Skjære i døde dyr

- Hovedsakelig jobber jeg med hund, katt og hest, og noen gnagere og fugl, forteller Ropstad.

Når det gjelder dyreforsøk, foretrekker han klinisk forskning, altså dyr som kommer inn til klinikken fordi de har et problem:

- Da består forskningen i å prøve å finne årsaken til problemet.

Hvis du blir litt skjelven av blod har du kanskje utelukket veterinæryrket, og Ropstad bekrefter at det er en del obdusering av døde dyr i studietiden.

Vi har tidligere skrevet om at noen institusjoner ikke ønsker å ta inn praksiselever fra veterinærstudier eller legestudier, fordi elevene har besvimt og skapt farlige situasjoner.

Flere av dyreforskerne forteller at dissekering var en del av studieveien deres. Du kan vurdere om du takler det med å se denne inngående denne videoen, lagt ut av skoleelever i USA. (Video: dmastrovich/Youtube)

Lysende tiss

Når forskning.no ber veterinæren trekke frem noe spesielt fra sitt felt, får vi artig fakta om en liten mus som bør tisse hjemme hvis hun vil ut og gå:

- Noen fugler kan se ultrafiolett lys. Det gjør at de kan spore gnagere.

Tisset til gnagere, hvertfall rotter og mus, reflekterer nemlig ultrafiolett lys.

Hvis musemor tisser når solen skinner blir det altså en lysende sti som sultne fugler kan følge rett til det lille matfatet.

Fra øyne og tiss skal vi nå videre til drager, sjøormer, og en dyreforsker som fulgte fabelhjertet sitt.

Kryptozoologen

- Jeg har alltid vært interessert i drager, ridderromaner og slikt, men det som gjorde at jeg begynte å jobbe med fabeldyr var at jeg ble fascinert av hva som lå bak mytene, sa Torfinn Ørmen i et intervju på forskning.no.

Ørmen er utdannet zoolog. Han har blant annet jobbet med feltet kryptozoologi, en undergren av zoologien hvor man forsker på dyr som muligens finnes, eller ikke finnes.

Forskeren forteller nå at han har vært lideskapelig interessert i dyr helt siden han var rundt tre år gammel. Men kryptozoologien kom han ikke inn på før i voksen alder.

- Da jeg jobbet ved Zoologisk museum i Oslo hadde jeg ansvaret for å finne folk som kunne holde zoologiske foredrag ved museet.

Og i blant endte det med at han holdt foredraget selv:

- Da ville jeg snakke om ting jeg synes er gøy, og det ble en del sjøormer, og avskylige snømenn. Hva som er fakta, hva er bekreftet og avkreftet.

Han skrev også en vitenskapelig bok om drager, og siden har han blitt omtalt som Norges ledende drageekspert.

Men hvordan forsker man på noe som kanskje ikke finnes?

Ut å lete

- Da må man se på hvilke kilder man har, hva som faktisk er bevist, og vurdere hvor troverdig den nye informasjonen er, sier kryptozoologen.

For det hender at observatørene har sett et annet dyr, og trodd det var noe fablete.

Når denne haien dør faller gjellene og kjevene av. Da er det bare et lite hode, en halvlang hals og en lang kropp igjen. Kanskje ikke så rart at folk roper sjøorm når noe slikt skyller inn på land. Selv om brugden, som den heter, kanskje ser glups ut, er den helt ufarlig for mennesker. Kjekt, ettersom vi kan treffe på den i norske hav. (Foto: Chris Gotschalk/WikimediaCommons)
Når denne haien dør faller gjellene og kjevene av. Da er det bare et lite hode, en halvlang hals og en lang kropp igjen. Kanskje ikke så rart at folk roper sjøorm når noe slikt skyller inn på land. Selv om brugden, som den heter, kanskje ser glups ut, er den helt ufarlig for mennesker. Kjekt, ettersom vi kan treffe på den i norske hav. (Foto: Chris Gotschalk/WikimediaCommons)

- Psykologisk sett tolker man det man ser ut fra det man vil se, så vi må undersøke om det er ønsketenkning involvert hos de som har observert dette, legger Ørmen til.

Og hvis du finner ut at det kanskje er noe nytt som er observert, ja da må du ut og lete. Hvem vet, kanskje finner du noe ingen trodde fantes.

Torfinn Ørmen vil avmystifisere dyremysterier. (Foto: Per Aas, NHM)
Torfinn Ørmen vil avmystifisere dyremysterier. (Foto: Per Aas, NHM)

Men fast jobb som kryptozoolog er omtrent like vanskelige å finne som dyrene de leter etter.

Useriøse amatører

- Det blir på hobbybasis, for det eksisterer ikke en eneste stilling som kryptozoolog i hele verden, så vidt jeg vet, forteller Ørmen.

Han sier at feltet ødelegges av useriøse amatører.

- Det er for eksempel et veldig stort overlapp mellom kryptozoologi og UFO-fantaster.

Fagmiljøene har harr diskusjoner om hvor vitenskapelig kryptozoologien er, noe Erik Tunstad kommenterte på forskning.no for noen år tilbake:

Kribler det i dragemagen din finnes det imidlertid en vei inn.

Dragestudenter

Da starter du med zoologistudier, og bygger på med selvstudium i kryptozoologi.

- Man trenger en vanlig vitenskapelig grunnutdanning for å jobbe seriøst med dette, mener Ørmen.

Drager er ikke bare fabeldyr. Denne lille dragen kan du treffe på i regnskogen i sørøst-Asia. Flygeagamens latinske navn er nemlig Draco volans, som blir flygende drage på norsk. (Foto: Alfeus Liman/WikimediaCommons)
Drager er ikke bare fabeldyr. Denne lille dragen kan du treffe på i regnskogen i sørøst-Asia. Flygeagamens latinske navn er nemlig Draco volans, som blir flygende drage på norsk. (Foto: Alfeus Liman/WikimediaCommons)

Nå har han imidlertid byttet ut dragene med lærerstudenter. I dag jobber han nemlig som førstelektor ved lærerutdanningen ved HiOA:

- Jeg underviser lærerstudentene om dyr og alt innen biologi, forteller Ørmen.

Etologen

- Ettersom moren min var fra gård hadde jeg mange gårdsferier, forteller Anne Lene Hovland.

Hun er etolog ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Etologi er læren om dyrenes adferd.

- Selve etologien ble jeg interessert i da jeg begynte på UMB, fortsetter hun.

Det var tilfeldighetene som førte Hovland inn på en pelsete forskningsvei.

Sølvrev i bur

- Mitt interessefelt går fra menneskers adferd til husdyr og ville dyr.

- Jeg havnet på pelsdyr fordi den første jobben jeg fikk etter studiene var som vitenskapelig assistent på et pelsdyrprosjekt, og jeg ble interessert gjennom det prosjektet, forteller hun.

I disse dager jobber hun med å finne ut hvordan sølvrev, den svarte fargevarianten av rødrev, reagerer på forskjellige måter å holdes i fangenskap på.

Hun sjekker for eksempel hvordan revene reagerer på å være i ulike bur eller innhegninger, eller hva de synes om å bo sammen med andre dyr.

Denne jobben består mest av å observere dyrene, og plukke med seg en og annen bæsj.

- Hvor vi studerer revene avhenger av hvilke spørsmål vi ønsker svar på. Vi bruker for eksempel disse burene, større bur eller innhegninger, forteller etolog Anne Lene Hovland. Her er hun sammen med en av sølvrev i UMBs forsøksfarm. (Foto: Anne Marit Rød)
- Hvor vi studerer revene avhenger av hvilke spørsmål vi ønsker svar på. Vi bruker for eksempel disse burene, større bur eller innhegninger, forteller etolog Anne Lene Hovland. Her er hun sammen med en av sølvrev i UMBs forsøksfarm. (Foto: Anne Marit Rød)

Skånsomme dyreforsøk

- Etologien har mer skånsomme dyreforsøk enn en del andre forskningsfelt, sier Hovland.

Hun forteller at i forskningen hennes skal dyrene få være mest mulig i fred i det miljøet de er plassert i.

- Så vi prøver å unngå for eksempel å fange dem inn og ta blodprøver.

- Hvis vi vil analysere stresshormonene til dyrene kan vi i stedet ta prøver fra revemøkka, forteller hun.

Hun får altså tilbringe en del forskningstimer ute med dyra, men mesteparten av tiden er hun på kontoret, for å analyser og skrive om det hun har sett.

Ingen disseksjonstvang

For å bli etolog må du først ta en bachelorgrad, altså et treårig studie, i enten biologi eller husdyrfag.

Og så bygger du på det igjen med en master i etologi.

Selv om studiet baserer seg på dyrs adferd forteller Hovland at også hun lærte hvordan dyr ser ut på innsiden:

- Vi hadde noen grunnleggende kurs i fysiologi, hvor vi blant annet skar i døde dyr.

Hun legger til at dette er et tilbud, altså ikke obligatorisk, for etologistudenter i dag.