Det er konklusjonen i et nytt forskningsprosjekt der hunder læres opp til å lukte seg fram til billeangrep i treverk. Hundene er trent til å finne frem til to bestemte billearter som er fremmede i norsk natur, men som har potensial til å gjøre stor skade.
Faktisk klarte hundene å lukte riktig i hele 93 prosent av tilfellene. Da klarte de også å skille de fremmede billene fra lukten av både lokale arter og uinfisert tre.
– Det er tidligere blitt utviklet flere metoder for å oppdage disse billene, men det er svært få metoder som effektivt kan oppdage invasjonen på et tidlig stadium, forklarer underingeniør Charlotte Holmstad Arnesen.
Grunnen til at dette er krevende, har å gjøre med larvenes livssyklus:
– Larvene kan leve i en trestamme fra ett til tre år. Dermed befinner larvene seg det meste av tiden dypt inne i trestammene, noe som kan gjøre det vanskelig å oppdage angrep som pågår. Av samme grunn kan det også være vanskelig å oppdage infiserte trepaller som har vært brukt til transport av varer.
Prøver av blant annet larver og biller ble brukt til å trene hundene.(Foto: Charlotte Holmstad Arnesen)
Ute etter en bedre løsning
Det er Mattilsynet som har ansvaret for å gjennomføre inspeksjoner for å avdekke slike skadedyr, og det var de som ønsket å finne frem til en metode for å avdekke billene på et tidlig stadium.
Forsøk på sporing av biller ved hjelp av opptrente hunder har vært gjort tidligere i Østerrike i 2013 og 2016. På bakgrunn av dette ville man prøve det samme i Norge, og ved bruk av en treningsmetode som tok høyde for ulike feilkilder som kan påvirke resultatene.
Dermed fikk Charlotte Holmstad Arnesen og professor Frank Rosell ved Universitetet i Sørøst-Norge finansiering av Mattilsynet for å gjennomføre et slikt prosjekt. Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports.
Billene reiser langt
De to billeartene det er snakk om, er asiatisk løvtrebukk (Anoplophora glabripennis) og sitrustrebukk (Anoplophora chinensis). De er eksempler på arter som sprer seg fra hjemlandene Kina, Korea og Japan, og som gjør stor skade på både natur og næringer som skogdrift, planteutsalg og fruktplantasjer.
Artene står sammen bak skader for milliarder av dollar i Kina og hundrevis av milliarder i USA.
Billene sprer seg i stor grad på grunn av globalisert handel og frakt av varer på tvers av grenser og kontinenter. Asiatisk løvtrebukk spres vanligvis via ubehandlede trepaller, mens sitrustrebukk oftest spres gjennom plantetransport.
Arnesen forklarer at disse to artene ikke er påvist i Norge ennå, men de ble oppdaget Finland i 2015. Dermed vet vi at disse artene er en risiko også under nordiske klimaforhold.
De privateide hundene Chilli (t.v) og Akira gikk gjennom et grundig treningsopplegg og ble veldig gode til å avdekke de to billeartene.(Foto: Charlotte Holmstad Arnesen)
Mer effektiv metode
Målet ble altså å trene to hunder til å avdekke de fremmede billene på en mer effektiv måte enn hva som er mulig med visuell inspeksjon. Dette ble gjort ved å la hundene gå gjennom et nøye utformet treningsprogram i tre stadier.
Det første stadiet foregikk under strengt kontrollerte forhold i et laboratorium, der hundene ble trent på å gjenkjenne døde eksemplarer av artene, samt restene av treverk som er uthulet av billene – såkalt frass.
Det gjorde de ved bruk av en luktplattform der hundene ikke bare skulle lære å gjenkjenne lukten til de fremmede artene, men også skille disse fra lignende og ufarlige arter og ulike trematerialer som finnes i Norge.
Annonse
Neste stadium foregikk også i laboratoriet, men her ble luktplattformen byttet ut med trær og trepaller, mens tredje stadium foregikk utendørs under naturlige forhold.
Det ble satt et mål om å oppnå minst 80 prosent riktige testresultater før de anså hvert enkelt stadium som fullført. De endelige resultatene for de tre stadiene landet på henholdsvis 92 prosent, 92 prosent og 93 prosent.
Charlotte Holmstad Arnesen jobber på forskningsprosjektet som underingeniør.(Foto: Privat)
Rom for videre undersøkelser
– Blant svakhetene ved studien kan vi nevne at det kun ble brukt prøver av døde biller. Dette ble gjort på grunn av karantenerestriksjoner i Europa, som gjorde det vanskelig å bruke levende biller, forteller Arnesen.
Forskerne viser til tidligere studier på andre biller der det har vist seg at lukten til døde og levende biller har store likheter, men de anerkjenner samtidig at nye studier med levende biller bør gjennomføres.
I tillegg ble det kun brukt to hunder i studien. Dette antallet kunne gjerne vært høyere. Samtidig understreker forskerne at når privateide hunder klarte å oppnå så gode resultater, burde dette også være tilfelle for erfarende søkshunder.
Veien videre
Resultatene fra studien tyder ifølge Arnesen og Rosell på at hunder kan trenes opp til å finne disse skadedyrene.
– Planen til Mattilsynet er både å bruke de ferdigtrente hundene på såkalte høyrisiko vareleveringsplasser, altså plasser som tar imot varer fra land hvor disse billene lever naturlig eller der det tidligere har vært eller pågår angrep og å bruke metoden til å trene opp flere søkshunder, forteller Arnesen.
I tillegg forklarer hun også at metoden er utformet på en måte som gjør det mulig for utenforstående å gjennomføre samme trening med tilsvarende resultater. Det vil si at metoden i teorien kan brukes til å trene hunder til å spore mange ulike typer lukter.
