Alle ulver og hunderaser er en og samme dyreart – Canis. Hvordan kan de da være så forskjellige? En chihuahua veier 50 ganger mindre enn en engelsk mastiff-hund. (Foto: Eric Isselee / Shutterstock / NTB scanpix)
Alle ulver og hunderaser er en og samme dyreart – Canis. Hvordan kan de da være så forskjellige? En chihuahua veier 50 ganger mindre enn en engelsk mastiff-hund. (Foto: Eric Isselee / Shutterstock / NTB scanpix)

Derfor kan hunder bli bittesmå og kjempestore

Forskerne mener de har funnet forklaringen på hvordan hunder er i stand til å se så forskjellige ut.

Published

Genetisk er hunder bemerkelsesverdige dyr, konkluderer forskerne som har studert hunders arvemateriale.

Hunder og mennesker har vært gode venner i mange tusen år.

Kanskje like lenge er hunder blitt valgt ut til å pare seg med hverandre for å få egenskaper som gjør dem til gode vakthunder, jakthunder eller bra kompiser. Og til å bli store og små.

Men hundens forvandling fra et storvokst ulvelignende rovdyr til en chihuahua du kan putte håndveska, er helt unik blant dyrene vi mennesker har klart å temme. Det mener britiske forskere som har samlet mye av det nye forskere vet om hunders arvemateriale.

Inntil ganske nylig var den stor variasjonen hunder imellom et mysterium. For hva er det egentlig vi mennesker har gjort med hundens gener?

Forklaringen viste seg å være nokså enkel.

Genforskningen har vært nøkkelen til å forstå den store variasjonen i størrelse mellom ulike hunderaser. (Foto: Tim UR / Shutterstock / NTB scanpix)
Genforskningen har vært nøkkelen til å forstå den store variasjonen i størrelse mellom ulike hunderaser. (Foto: Tim UR / Shutterstock / NTB scanpix)

Genforskning

Det siste tiåret har forskningen på mennesker, dyr og planters arvemateriale – genom – gått raskere enn noen hadde våget å håpe. Mye handler om muligheten forskere nå har til raskt å skaffe seg oversikt over hele genomet til et individ.

Genforskning har altså satt forskere i stand til å finne det meste av forklaringen på den store variasjonen i størrelse mellom ulike hunderaser.

Forskerne har nemlig funnet seks ulike steder i hunders arvemateriale der variasjoner i genene kan være med på å avgjøre hvor stor en hund skal bli.

Dette er overraskende få steder i hundens genom – så forklaringen på variasjonen i hunders størrelse er tilsynelatende ganske enkel.

En hunderase som chihuahua bærer med seg alle de seks stedene. Større hunder har færre.

I ulvers genom finner forskere ikke noen av disse stedene.

Hunderaser man tidligere trodde kunne spores tilbake til vikingtiden eller helt tilbake til faraoenes tid, har vist seg å være mye yngre. Bare et fåtall av dagens hunderaser er eldre enn 200 år gamle. I dag kan hunder bli både skikkelig store og veldig små.(Foto: Melory / Shutterstock / NTB scanpix)
Hunderaser man tidligere trodde kunne spores tilbake til vikingtiden eller helt tilbake til faraoenes tid, har vist seg å være mye yngre. Bare et fåtall av dagens hunderaser er eldre enn 200 år gamle. I dag kan hunder bli både skikkelig store og veldig små.(Foto: Melory / Shutterstock / NTB scanpix)

Pels og hodefasong

Forskere har de siste årene også kommet lenger i å kunne forklare andre store forskjeller mellom hunderaser.

Hodefasongen later det til å være en rekke steder på hundens genom som er med på å bestemme. Hundehodet er derfor vanskelig å forklare for genforskerne.

Pelsen har en langt enklere forklaring. Som når en labrador har veldig tett pels, når en puddel har så mye krøller og når en Old English Sheepdog går rundt med masse pels på kroppen.

Her mener forskerne å ha funnet ut at det kun er tre variasjoner i genene som kan forklare så mye som 80 prosent av forskjellen på hunders pelslengde, pelsmønster og krøller.

Den samme forskningen som kan forklare variasjoner i hunders utseende, kan også hjelpe oss med å finne årsaken til flere enn 350 arvelige sykdommer hos hunder. Disse sykdommene kan ramme blant annet bein og hjerte. Mange av sykdommene finnes bare hos en enkelt eller hos noen få hunderaser.

Forskere er også på sporet av de arvelige årsakene til kreft hos hunder.

Ulv og hund

Det er i årenes løp blitt lansert mange teorier om hundens opphav. Lenge har man trodd at ulver ble temmet av mennesker for mellom 12 000 og 15 000 år siden.

En nyere hypotese er at hunden ikke stammer direkte fra dagens ulver, men at hunden og ulven har felles opphav i et stort ulvelignende dyr som blant annet levde i Europa og som for lengst er utdødd. Når ulver og hunder likevel har så mye til felles i dag, kan det delvis skyldes de mange naturlige krysningene mellom hund og ulv som har funnet sted i årenes løp.

Hund og ulv regnes i dag som en og samme dyreart (Canis).

Men den siste hypotesen over kan bety at ulv (Canis lupus) og hund (Canis familiaris) skilte lag for mange titusener av år siden. Den kan også innebære at mennesket temmet hunden mye tidligere enn vi før har trodd, kanskje for så lenge som 20 000 eller 30 000 år siden.

Flere forskere på hundens opphav mener at mennesket ikke temmet hunden bare på ett sted, men at det skjedde flere ulike steder i verden.

Dette kan også ha bidratt til å gjøre dagens hunder så forskjellige.

Referanser:

Jeffrey J. Schoenebeck: «Insights into Morphology and Disease from the Dog Genome Project», Annual Review of Cell and Developmental Biology, 2014

Heidi G. Parker m. fl: «Genetic Structure of the Purebred Domestic Dog» Science, 2004.