Det har blitt meldt om en «koronaboom» på hyttemarkedet i Norge 2020.

Også i Sverige har salget av fritidseiendommer skutt fart etter at koronaepidemien traff oss i mars, og vi ikke kunne reise utenlands.

Den svenske etnologen Susanna Rolfsdotter Eliasson har nylig levert en doktorgrad ved Gøteborgs universitet. Der intervjuer hun det hun i avhandlingen kaller «en ny generasjon i sommarstugan».

Vil spa i grønnsakslandet

De er middelklassepar i 30- og 40-årsalderen som bor de de store byene i Sverige. De fleste av dem har små barn.

Felles for dem er at de har kjøpt seg en enkel hytte på landet.

Hun er opptatt av hvorfor en generasjon som har blitt vant med å reise på helgeturer til New York og Berlin plutselig bestemmer seg for å bruke pengene sine på å kjøpe seg et torp i skogen.

Denne gruppen beskrives av den britiske forfatteren David Goodhart som «anywheres».

De er urbane med høy utdannelse. Identiteten deres er ikke knyttet til stedet hvor de bor eller kulturen de har vokst opp innenfor. De føler seg hjemme mange steder. Dette har forskning.no skrevet om tidligere.

Hvorfor velger de da å pakke bilen og kjøre til et sted hvor de må klippe gresset, male stakitten og vaske opp for hånd når de kan dra på helgetur til Berlin?

Eliasson mener at når de har kommet i en fase i livet lengter de etter et fast punkt i tilværelsen. Eksotiske reisemål og pulserende storbyer har ikke lenger så stor tiltrekningskraft på dem, skriver hun i avhandlingen.

De vil heller spa i grønnsakslandet.

Trygghet fra katastrofer og terror

Da hun begynte å intervjue dem om fritidshuset sitt, gikk temaene raskt inn på identitet og valg av livsstil, erfarte hun.

Hun har intervjuet dem lenge før koronaepidemien. Men den trygghetheten naturen og hytta gir dem, er en av de verdiene som de fremhever.

Fritidshuset på landet ses på som et trygt sted å dra til om det skulle skje katastrofer og terror i storbyene.

Det er også et sted der man kan dyrke økologisk og lære sine barn om matens vei fra jord til bord, forteller hun i en pressemelding fra Gøteborgs universitetet.

Ikke bare fornøyde

I Sverige har nesten halvparten av befolkningen tilgang til et fritidshus.

Mange i foreldregenerasjonen til de Eliasson har intervjuet skaffet seg også et fritidshus da de etablerte seg. I tillegg eide mange av dem et hus eller rekkehus.

Denne generasjonen gjorde en klassereise. Å kjøpe hytte var et bevis på at de hadde lyktes i livet.

Men det er ikke bare tilfredshet som karakteriserer denne nye generasjonen av eiere av svenske torp eller sommarstugar, mener forskeren.

Mye dårlig samvittighet

De har også mye dårlig samvittighet.

Flere forteller til forskeren at de har dårlig samvittighet for at huset står tomt store deler av året, når andre grupper i samfunnet trenger bolig.

De har dårlig samvittighet fordi de bruker mye strøm.

De har dårlig samvittighet fordi de kjører bil fram og tilbake til hytta når de samtidig strever etter en mer bærekraftig livsstil.

Flere tenker at de må kompensere dette med å minke matsvinn eller reise kollektivt i byen.

Ni av ti bruker bilen på hytta

Eivind Farstad, forsker ved Transportøkonomisk institutt, sier i en artikkel på forskning. no at hytteturene helt klart at medfører utslipp av klimagasser.

Han og kollegene har ikke beregnet hvor stor klimabelastningen er men de har beregnet at ni av ti nordmenn bruker bilen når de skal på hytta.

Bare hytteeiere i Oslo-området kjørte til hytta nesten én millioner ganger i 2018.

Det er lite bruk av elbil til hyttene så langt, og kollektivtilbudet er ganske begrenset.

– Noe av problemet er at hytteeierne vil ha et fleksibelt avreisetidspunkt. De skal ha med seg bagasje, handle underveis og kanskje også plukke opp personer flere steder på vei til hytta, sier Farstad.

Kilde:

Susanna Rolfsdotter Eliasson: Längtans och drömmarnas hus - Ideal och praktik bland en ny generation stugägare, doktorgradsavhandling ved Gøteborgs universitet.

Universitetet i Oslo

Forskerblikk på hyttelivet: – Folk knytter sterke følelser til hytta