Familien Sundstøl er, i likhet med mange nordmenn, tidlig ute med jula. Juletreet er ferdig pyntet tidlig i desember.

Selv om advent opprinnelig handler om å vente.

– Advent har et kirkelig opphav. Det er en periode da man skulle vente på Herrens komme.

Det fortalte Herleik Baklid, førsteamanuensis i kulturhistorie ved Universitetet i Sør-Øst Norge til forskning.no i november.

Da skrev vi om hvordan advent tidligere handlet om å gå i fillete klær og spise dårlig mat i førjulstiden. De siste årene har det endret seg betraktelig. Mange spretter den første julebrusen lenge før 1. desember. Allerede i oktober kan du finne den i butikken.

LES OGSÅ

Hva skjedde med fiolett advent?

Skikker i endring

– Adventstid var fastetid. Man spiste ikke kjøtt, og kosten ellers var mager. Så ble fasten brutt natt til første juledag, forteller Merete Thomassen, førsteamanuensis i liturgikk ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.

– Det var av respekt for Jesu døde kropp at man ikke spiste kjøtt i fastetiden, sier Thomassen.

Fisk var faste-mat. Og kjøttet skulle ikke røres før første juledag.

Thanksgiving ut, jul inn

Gyril Sundstøl og ektemannen Lloyd Sundstøl er i full sving med å gjøre huset klart til jul.

I det øverste huset på toppen av en liten grend, i enden av en bratt og smal grusvei, bor familien Sundstøl.

Gresskarene fra Thanksgiving-feiringen står fortsatt på trappa. På innsiden er the Sundstøls i full gang med å pakke opp den neste høytiden.

– Jeg har aldri klart å bli norsk. Ever. Så det har jeg bare gitt opp, sier Lloyd Sundstøl.

Julen hos han og familien preges av at han hadde de første leveårene i USA. Entreprenøren tenker stort i det meste han gjør i livet. Og han har klart å beholde en barnslig glede over julehøytiden.

– Du er jo bare guttunge en gang. Og det er hele livet.

Han, kona Gyril og barna Christine, Christoffer og Charlotte elsker jul. Når thanksgiving er over, er det frem med julepynten. Det var avisa Telen som første gang skrev om den juleglade familien i 2020.

Glade i det gode liv

Sundstøl er, i likhet med mange nordmenn, tidlig ute med jula. Juletreet er ferdig pyntet tidlig i desember. Hvorfor har det blitt sånn?

– Jeg tror vi har snudd på hodet det med forventningen til jul. Når nyttår er ferdig, er mange lei, for man har levd med julepynt i en måned allerede. Da er det godt å komme tilbake til hverdagen, forteller Merete Thomassen.

Det er ikke lenger snakk om å spise seg opp igjen etter fasten.

– Vi faster heller etter jul – slanker oss for å få av all julematen. Det er en ganske ny og artig ting.

Så kan man jo lure på hvordan i all verden det kunne gå slik.

– Det har vel å gjøre med at vi i vår tid har veldig lite sansen for å nekte oss et eneste gode. Vi klarer ikke å vente.

Mange gruer seg til jul

– Som liturgiker, hva tenker du om hvordan julen bør legges opp om vi skal være tro mot det julen egentlig er?

– Jeg syns det er vanskelig å være normativ, for julen er en vanskelig tid for mange, sier Thomassen.

– Den setter seg nærmest som en klo i magen hos noen og blir en påminnelse om at livet ikke er som det skulle være. Sjelesørgeren i meg trumfer liturgikeren. Man må forsøke å gjøre det så godt som man kan for sin egen del. For min egen del har jeg lave skuldre i adventstiden.

Hun holder fast på tradisjonen med fiolette lys og adventsstjerner i vinduene, men venter med julepynten til julehøytiden.

– Jeg syns det er veldig deilig å vente med julefeiringen til det er jul, sier Thomassen.

Ukjent fasteskikk

– Vi må prøve å lage vårt eget særpreg, sier Lloyd Sundstøl.

Mens mye av pynten er amerikansk, er maten på julaften norsk. Julen hos Sundstøl er full av pynt, mat og latter.

Amerikanere på besøk har latt seg inspirere av den overdådige, norske julaftenen og tatt den med hjem til USA.

Det kristne budskapet står imidlertid sterkt hos dem. Noe av det første som møter oss inne i det store huset, er en lysende stall med det nyfødte Jesusbarnet.

Adventstiden hører de kristne tradisjonene til. Men Merete Thomassens budskap om at advent er fastetid og at kjøtt byttes ut med fisk i adventstida, er de ikke helt klar over hjemme hos Sundstøl.

– Hva? Er det sant? Vi er jo rett og slett ugudelige, måper Gyril Sundstøl.

– Det var ukjent, innrømmer Lloyd Sundstøl.

Selv om det ikke er kjøttforbud i heimen i adventstida, går det likevel et skille mellom advent og jul. De ulike høytidene har hvert sitt særpreg.

– Her kommer det rød duk og annen pynt, sier Gyril og peker mot spisebordet.

Frem til første advent er det fiolette farger på lys og servietter.

Hun har forresten opplevd at lilla lys kan være en utfordring å få tak i. Det skrev forskning.no mer om tidligere i desember.

Hedningene i oss som får skinne?

Greit, så vi koser oss kanskje med bedre samvittighet enn før. Hvem har skylda for det?

– Jeg tror dette er veldig sammensatt, sier Thomassen.

Hun tror det ligger noe dypt i oss. Det er heller ikke slik at det er nytt å spise og drikke rikelig utenom de kristne tradisjonene.

– Det norrøne jol var en førkristen skikk. Et midtvintersblot har man hatt i Norge i uminnelige tider, sier Thomassen.

– Det at folk vil feire og gjøre ting som er utenfor den autoriserte religionens forskrifter, tror jeg er veldig vanlig. Selv om kirken legger opp til at dette er fastetid, er det vår gode, gamle hedendom som henger igjen.

– Bare tenk på julebordene som er fyll, hor og drukkenskap, sier Thomassen med et glimt i øyet.

Ikkeno' stress

– For meg er jula mentalhygiene. Det må være terapi, sier Lloyd Sundstøl.

For Lloyd er det viktig å beholde roen både i advents- og juletiden. Og han tror amerikanere generelt er bedre på å puste med magen i julehøytiden enn det nordmenn er. De er eksperter på å finne lettvinte og gode løsninger. For eksempel når det kommer til julebaksten.

– Du mener altså at amerikanerne ikke er opptatt av julebaksten, Lloyd?

– Du baker jo ikke hvis du ikke vet hvordan du skal gjøre det, kontrer han.

For amerikanerne er det ofte kjøpekaker som gjelder. Og de gjør det med god samvittighet. Nå baker Sundstøl litt selv, men ikke sju tørre slag.

Fint med lys i vente på at sola snur

Det er mye lys i julepynten hos familien. For dem handler julepyntingen også litt om å lyse opp en mørk tid.

– Det bringer glede inn i heimen. Det blir litt mørkt og tomt når vi tar det bort igjen, men det er ikke så ille når sola har snudd, sier Gyril Sundstøl.

Litt hjelper det også at det tar to uker å ta ned og pakke bort pynten. Det blir en slags gradvis avvenning.

Det er imidlertid ikke snakk om å fjerne jula så fort det nye året er i gang. Når de har brukt så mye tid på å få den opp, står den til 20. dag jul.

Juletrepynting for voksne og bilder i kofferten

– Sånn har det vært så lenge jeg kan huske, sier eldstedatteren Christine Sundstøl om familiens julevaner.

Hun husker at hun som liten ikke fikk pynte treet i stua, for foreldrene var opptatt av at det skulle ta seg ut på rette måten.

– Så jeg måtte heller pynte mitt eget på rommet mitt, husker hun.

Tradisjonen med at hvert av de tre søsknene har hvert sitt juletre, lever fortsatt. Christoffer Sundstøl er imidlertid ikke fullt så ivrig som resten av gjengen.

– Jeg syns det er veldig fint. Men jeg syns det er så kjedelig å pynte til jul.

Påvirkning fra sosiale medier

– Det vi ser, er økt grad av ekstern påvirkning i mange kanaler, skriver bransjedirektør for handel i NHO Linda Vist i en e-post til forskning.no.

Hun sier at det også tidligere var julesanger på radioen og julemarsipan i butikken i slutten av oktober.

– Men varetrykket har utviklet seg, og tilgangen på ulike varer er større og mer synlig.

Hun tror dessuten sosiale medier spiller en stor rolle for hvordan vi opplever det.

– Forbrukeren eksponeres i dag via sosiale medier, filmer og tilgang på informasjon fra digitale flater. Denne påvirkningen har mye å si for opplevelsen og tidligere start på julehandelen.

Kjøpekraften blant forbrukere har også økt over tid, poengterer hun.

– Julen starter altså ikke tidligere i handelen enn den gjorde for 30 år siden, men opplevelsen og inntrykket er nok sterkere.

Kirken er fortsatt en viktig del av manges jul

Thomassen er prest i tillegg til å være forsker. Hun syns kirken er god til å holde på adventstradisjonene sine, samtidig som den har tilpasset seg folk som kjenner at julestemningen kommer tidlig i desember. For eksempel har mange glede av adventskonserter i kirken.

– Jeg syns kirken er veldig flink til å holde på adventsstemningen, fordi det er en innadvendthet over denne tida av kirkeåret. En veldig sterk ro som jeg syns utgjør en kontrast til kaoset rundt. Nydelige salmer og tekster preger adventstiden.

– Det viser seg at en av tre nordmenn deltar på advents- og julekonserter. Et ganske overveldende tall, syns hun.

Det gode og det onde ved jula

Julen har to sider, forklarer Anita Borch, forsker ved forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet. Den ene blir ansett som positiv og handler om familie, samhold, tradisjoner og ettertanke.

Den andre siden er den kommersielle og blir ansett som negativ.

– En underliggende fortelling her er at den kommersielle siden kommer og tar den gode jula fra oss. Du leser mye om dette i nyhetsoppslagene, sier Borch.

Tradisjonelle kjønnsroller som blomstrer i jula

Borch mener spesielt kvinner er tidlig ute med forberedelser til jul.

– Mange kvinner er dobbeltarbeidende. De har full jobb, sier Borch.

Og i tillegg har de altså husholdet å passe på.

Borch sier at de tradisjonelle kjønnsrollene står sterkere rundt juletider.

– Kvinnene tar ansvaret og bekrefter seg selv som kvinne og mor. Hun ønsker å skape en jul som den hun selv opplevde som barn – eller som den hun ikke hadde.

Da er det praktisk å begynne tidlig for å rekke over alt.

– Det tetter seg i butikkene før jul, og det blir utplukket. Menn har ofte ansvaret for mindre ting, og starter senere.

Black Week – begynnelsen på gavehandelen

– Black Week er i realiteten nå en del av julehandelen hvor mange gaver som skal ligge under juletreet handles inn, sier Vist i NHO.

– Det er sikkert mange som starter julehandelen da, absolutt, sier Borch på SIFO.

Black Friday har blitt møtt med en del skepsis og frykt for overforbruk. Kanskje er mye av det som handles denne uka, ting som skal handles likevel, fortsetter hun.

– Det er ikke alt som kommer på toppen av det andre. Og det er ofte ting man trenger som blir gitt i julegave.

Skattejakt

– Når jeg drar noen plass, ser jeg alltid etter jul, sier Lloyd Sundstøl.

Det har gjort at mye av julepynten i huset deres er amerikansk. Den har fått transport til Norge både i koffert og container.

Og da er det greit med litt lokalkunnskap. Og ofte kan man finne bortgjemte perler av butikker på utenkelige steder. Herr og fru Sundstøl har kjørt over industriområder og oppsøkt sidegatene for å finne dem.

De husker godt besøket hos Macy’s Herald Square i New York, som er verdens største butikk med sine ti etasjer og holder av et raust areal til julepynt når det nærmer seg.

Et annet minne har de fra Ralph Jones i Las Vegas, som ser anonym ut på utsiden, men ifølge Sundstøl er eid av den familien som pynter hele distriktet til jul.

LES OGSÅ

– Det er merkelig hvor lite bevisst folk er på hvorfor vi gir hverandre gaver

Det går en del penger til jul, men det blir ikke så ille om man finner de gode tilbudene, skal vi tro Gyril og Lloyd Sundstøl.

Det er ennå mye som gjenstår hos den jule-ivrige familien. Først når de er ferdige innendørs, beveger de seg ut for å lyse opp vinternatten.