Å gi julegaver er en lang tradisjon, men hvor bevisste er vi på hva som skjer når vi gir hverandre gaver?
– Hvorfor gir vi hverandre gaver?
– Det er det som kalles et samfunn, sier Runar Døving, sosialantropolog og professor ved Høyskolen i Kristiania.
Han er ikke i tvil om hvilken betydning gaver har for samfunnet.
– Uten gaver, ikke noe samfunn. Gaver er relasjoner. Det er helt nødvendig. Gaveutvekslingen er samfunnets lim, sier Døving.
– Hele familiens enhet baserer seg på gaver. Det er det som er den naturlige menneskeformen for økonomi, sier han.
Det vanskelige utsatte byttet
En av tingene som skiller gaveøkonomien fra markedsøkonomien, er at gaveutvekslingen er et utsatt bytte.
I markedsøkonomien er byttene direkte. Kiwi gir deg melk og du gir Kiwi penger. På likt. Ferdig. Sees aldri.
– Hvis jeg vippser deg en 500-lapp nå, så får du et problem, forklarer Døving.
Fordi når du tar imot en gave, så pådrar du deg en plikt til å gi den andre personen noe tilbake.
– Men hvis du handler i butikken; du legger varene på båndet, betaler og putter dem i en pose, så er relasjonen over. Du trenger ikke ha noe med personen bak kassa å gjøre. Byttet er direkte, anonymt og juridisk, sier Døving.
Direkte varebytte legger altså ikke opp til noe forhold mellom deg og personen bak kassa.
– Mens et varebytte er direkte, anonymt og juridisk, er et gavebytte relasjonelt, utsatt og gjensidighetsorientert, sier Døving.
Vi har, logisk nok, ingen juridisk plikt til å gi noen en gave, men det kan skade forholdet mellom deg og den som ga deg gaven hvis du ikke gir noe tilbake.
– Når du tar imot, får du en indirekte gjeld. Du føler at du må gi noe tilbake, sier Døving.
På den måten er dere bundet sammen.
– Det er gjelden som skaper relasjonen, sier Døving.
Og dersom du ikke vil ha noe med forholdet å gjøre, så gir du enten ikke tilbake eller så nekter du å ta imot, ifølge Døving.
– Da forsvinner relasjonen, sier Døving.
Jeg liker deg (fortsatt)
Gavens funksjon er – ifølge det som heter gaveteori – å knytte eller etablere sosiale bånd.
Det vil si at gaven fungerer enten som en påminnelse om at vennskapet, slektning-forholdet eller parforholdet fortsatt er nært og fint, eller så fungerer gaven som et frieri til en person du gjerne vil ha et nærmere forhold til.
– Gaver innebærer alltid, overalt, en bekreftelse eller etablering av en sosial samhørighet, sier Svenn Torgersen, professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo.
Vi bruker julegaver for å vise at vi hører til i en gruppe, ifølge Torgersen. I denne sammenhengen en gruppe som gir gaver til hverandre; familie eller vennekretser er eksempler på dette, forklarer Torgersen.
– Vi bruker gaver for å bekrefte eller etablere en slags kontakt, sånn har det vært til alle tider. Før tok de med seg gaver når de møtte høvdingen fra nabostammen. Det var for å bekrefte eller etablere bånd, sier Torgersen.
Og på mange måter har vi ikke endret oss så mye siden den gang.
– Hvis en utenlandsk leder kommer til Norge for et kongebesøk, har de alltid med gaver. Slottet er fullt av gaver som de ikke vet hva de skal gjøre med, sier han.
Gavens sjel
Hvis du får en gave som du slettes ikke vil ha, så er egentlig det beste du kan gjøre å gi gaven til noen andre, selge den, eller kaste gaven. Men det er det veldig få som er komfortable med å gjøre.
– Når du gir gaven så følger du med på lasset. Du kan ikke bare gi det og kaste det bort. Norske skap er fulle av gjenstander som man ikke kan gi bort fordi man har fått det i gave, sier Døving.
Den franske sosiologen og antropologen Marcel Mauss omtales ofte som gaveforskningens far. Han brukte det newzealandske maori-begrepet «hau» for å forklare det han kaller gavens sjel for 100 år siden, sier Døving.
En gjenstand som gis fra en person til en annen som gave, har med seg «hau», atlså gavens sjel. Dersom gaven blir gitt videre fra den andre til en tredjeperson følger «hau» med, ifølge teorien til Mauss.
Bevisstheten rundt gavens funksjon
En SIFO-studie om julegavetrender fra 2012 viser at bare mellom 20 og 30 prosent av befolkningen mener at gaven styrker eller svekker sosiale bånd. Men dette er jo hele gavens funksjon hvis vi skal tro gaveteorien.
Er det mulig at vi rett og slett bare ikke er bevisst over hvorfor vi kjøper hverandre gaver?
– Det er merkelig hvor lite bevisst folk er på dette. Å lære om gavebytte er en av de første skikkelige aha-opplevelsene som antropolog fordi alle kjenner seg igjen. Og at det ikke er en del av 12-års undervisningen på skolen er snodig, sier Døving.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
