I møte med nye mennesker er vi ofte opptatt av oss selv. Da er det fort gjort å glemme navnet på den vi hilser på.
I møte med nye mennesker er vi ofte opptatt av oss selv. Da er det fort gjort å glemme navnet på den vi hilser på.

Derfor glemmer vi navn

Og dette kan du gjøre for å huske dem.

Navnet er ofte den første informasjonen vi får om en person vi møter. Navnet er også det første vi glemmer.

Det fører til pinlige situasjoner når vi møter folk vi ikke husker navnet på. Vi tørrprater mens vi raser gjennom arkivet i hjernen.

Det kommer stadig nye studier ut om hukommelse av navn. Som studien fra i år som viste at dyp søvn kan få deg til å huske navn. Eller studien som viser at det er vanskeligst å huske vanlige navn - men også sjeldne navn. Eller studien der deltakerne fikk strøm til hjernen for å huske bedre.

Uansett metode, så er forskerne enige om at det ikke er så rart at vi glemmer.

For navn er ganske tilfeldig. Det sier ikke noe om oss som personer.

Assosiasjoner

Om alle som het Siv, var veldig tynne og alle som het Bjørn, hadde bjørnefasong, så ville vi ikke hatt så store problemer.

Men navnet Astrid sier ingenting om personen Astrid.

Om du får vite at Astrid er rørlegger og fra Bergen, får du mange flere assosiasjoner. Derfor er det lettere for oss å huske hva folk jobber med eller hvor de bor, enn navnet deres, ifølge forskningen på feltet.

Dessuten er det lett å blande navn sammen. Du kjenner kanskje flere Astrider. Og het hun du møtte Mari, Maria, Marie eller Marit? Din nye nabo, Petter, minner deg om vennen din, Per. Da er sjansen stor for at du vil huske Petter som Per, ifølge en studie.

En enkel forklaring på at vi ikke husker navn, er at vi ikke bryr oss.

Vi er ikke interessert nok

Du er kanskje ikke så interessert i personen du hilser på eller tenker at du aldri vil møte henne igjen. Derfor bryr du deg ikke om navnet hennes. Problemet oppstår jo bare om dere treffes igjen.

Du glemmer ikke navnet på folk som betyr noe for deg. Som den utrolig kjekke typen du møter på fest eller navnet på den nye sjefen din.

Er du motivert for å huske navn, går det altså bedre. Mange har yrker der det å huske navn og ansikter er viktig.

Hanne Solem er en av dem.

Motivert for å lære navn

Solem er nylig pensjonert lærer fra Tåsen skole. I over 40 år lærte hun seg raskt navnene på barna hun var kontaktlærer for, i tillegg til navnene til foreldrene.

Lærer Hanne Solem hadde sine egne triks for å lære elevenes navn.
Lærer Hanne Solem hadde sine egne triks for å lære elevenes navn.

– Jeg lærte meg også navnene til barna i de tre andre klassene på samme trinn.

Som lærer skulle hun bygge en relasjon til hver elev.

– Jeg skal se elevene, de skal stole på meg, vite at jeg bryr meg og bli motivert for læring. Da måtte jeg kunne elevenes navn, sier Solem.

Hun lærte seg alle navnene den første uken.

– Det var helt nødvendig, sier Solem til forskning.no.

For å huske, må du altså investere tid og konsentrasjon.

Du glemmer om du er mest opptatt av deg selv

Akkurat det med konsentrasjon kan være et problem. For i møte med nye mennesker er vi ofte opptatt av oss selv. Hvordan ser jeg ut på håret? Hva skal jeg selv si?

Geir Selbæk mener glemming av navn handler om situasjonen der du hører navnet første gang. Han er professor og forskningssjef på Nasjonalt senter for aldring og helse.

– Hvis du ikke får lagt inn navnene på en ordentlig måte, er det vanskeligere å huske dem etterpå. Kanskje er du på en fest og er mest opptatt av hvordan du ter deg. Da konsentrerer du deg ikke om navnene på dem du møter.

– Det får betydning for hvordan navnene blir lagret, sier Selbæk til forskning.no.

En teori på hvorfor eldre husker navn dårligere, er at arkivet deres har blitt for stort.

Professor Geir Selbæk ved Nasjonalt senter for aldring og helse er selv elendig på navn. Når han virkelig bør huske navn, lager han seg en regel der han knytter navnet til noe han forbinder med personen.
Professor Geir Selbæk ved Nasjonalt senter for aldring og helse er selv elendig på navn. Når han virkelig bør huske navn, lager han seg en regel der han knytter navnet til noe han forbinder med personen.

Jo mer du har lagret, jo bedre husker du

En 60-åring har møtt og arkivert i hukommelsen veldig mange flere personer enn en 25-åring. Det tar derfor lengre tid å finne det rette navnet. Men denne teorien tror ikke Selbæk på.

– Jeg tror ikke det stemmer. For hukommelsen fungerer ikke slik på andre ting. Det er heller slik at jo mer du putter inn hukommelsen, jo mer husker du, sier han.

For har du vært god til å lære deg navn, tall eller steder, kan det hjelpe deg når du blir eldre. Et stort arkiv i hjernen kan gi deg noe å gå på, ifølge Selbæk.

– Det kalles kognitiv reserve, og den kan forsinke utviklingen av Alzheimer, sier Selbæk.

Noen, både unge og gamle, hevder de er spesielt håpløse med navn. Men professoren tror heller ikke at det er personligheten som avgjør.

Det handler om alder – eller småbarnslivet

– Det å glemme navn øker når man blir eldre. Hvis det handlet om personligheten, ville det holdt seg stabilt gjennom livet.

– Det å ikke huske navn, handler om alder, slår Selbæk fast.

Men man kan også bli rammet av svikt i hukommelsen tidligere i livet.

- Småbarnsforeldre er utsatt for kognitiv svikt. De har så mye annet å huske på og konsentrere seg om, at hukommelsen svikter på andre ting enn barn og gjøremål, ifølge Selbæk.

– Men det er forbigående, presiserer han.

Normal svekkelse av hvordan hjernen fungerer, starter gradvis allerede mellom 25 og 30 år. Derfra går det jevnt nedover. Ved 60 år skyter svekkelsen fart, og fra 80 år går det enda raskere.

– Men det er viktig å huske på at det er store individuelle forskjeller, sier Selbæk.

Hanne Solem synes ikke det ble vanskeligere å lære seg og huske navnene etter hvert som hun ble eldre. Det handlet fortsatt om relasjon og interesse.

60-åringer gjør færre feil

Og Solem glemmer ikke navnene på sine gamle elever.

– Jeg var lærer i Nord-Norge på midten av 1970-tallet. Jeg husker fortsatt navnene på elevene fra den gangen, sier Solem.

Eldre bruker generelt lengre tid på å hente navn ut av hukommelsen, men den gode nyheten er at noen ting blir bedre.

– Vi får større ordforråd og bedre evne til å analysere og sette informasjon sammen, sier Selbæk.

– Selv om en 60-åring bruker lenger tid, tar han mindre sjanser. Da tar han også sjeldnere feil enn en 25-åring, som tar større sjanser og derfor oftere feil.

Forskere jobber også med å finne metoder for å huske navn.

Du husker bedre om du gjentar navnet

En metode er repetisjon.

Du er på fest og møter en person du ikke har møtt før. Dere hilser, og hun forteller at hun heter Emma. Da skal du gjenta navnet: «Hei, Emma.» Du går videre, men etter noen minutter gjentar du navnet: Du møtte Emma. Si det gjerne høyt. Og før du går for kvelden, sier du det igjen: Du møtte Emma.

Da skal navnet sitte til neste gang du møter Emma, ifølge dem som sverger til metoden.

Lærer Hanne Solem brukte denne metoden.

– Jeg sa navnene ofte. Det var fint, Truls. Hei, Truls. Ha det, Truls. Det bygger relasjonen til eleven, men hjelper også for å huske navnet, sier Solem.

Flere forskere har undersøkt om beskrivelser hjelper folk å huske.

Vi glemmer nøytrale folk

Deltakere i studier har sett bilder og fått navn, sammen med en beskrivelse. Gjør koblingen av navn og beskrivelse det lettere å huske navnet?

En ny, amerikansk studie viste at negative eller positive beskrivelser gjør det lettere å huske navn. Men om fjeset på bildet hadde et nøytralt uttrykk og beskrivelsen var nøytral, hjalp det ikke så mye på hukommelsen.

En annen studie fra 2021 skulle teste hvor gode vitner folk var om de overhørte en samtale. Deltakerne fikk beskrevet en forbrytelse og navnene på hvem som hadde gjort hva. Resultatet var at de husket hva de kriminelle hadde gjort, men ikke hva de het.

En annen metode er assosiasjonsmetoden. Da lager du deg dine egne beskrivelser.

Kong Harald og Strikke-Siri

Du møter Mona. Mona har månefjes. Du skal huske Mona månefjes.

Du møter Harald. Han ligner litt på kong Harald. Du skal huske kong Harald.

Din nye kollega heter Kaja. Hun drikker kakao i lunsjen. Du skal huske Kakao-Kaja.

Drikker din nye bekjente alltid kakao? Da kan drikken brukes til å huske navnet hennes.
Drikker din nye bekjente alltid kakao? Da kan drikken brukes til å huske navnet hennes.

Trikset er å lage en forbindelse til navnet og at du ikke satser på å huske navnet alene.

Hanne Solem brukte også denne metoden og fant kjennetegn ved eleven som hjalp henne å huske.

– En elev hadde alltid salami i matpakken, en annen kom alltid i siste liten, en annen hadde mistet begge fortennene, det var alltid noe, sier Solem.

Det beste er en kombinasjon av de to metodene: Du gjentar navnet og lager en assosiasjon. Men det finnes andre måter.

Gå gjennom alfabetet

Solem brukte navneskilt og lek for at elevene skulle lære hverandres navn.

En kollega på forskning.no sverger til alfabet-metoden. Tanken er at navnet du leter etter, finnes i hjernen din. Du trenger bare hjelp til å få det fram.

Når du skal komme på et navn, går du gjennom alfabetet. Heter han noe på A? Prøv ut A-en noen sekunder. Om det ikke kjennes riktig ut, gå videre. Noe på B? Noe på C?

– Det fungerer hver gang, men det tar jo tid, sier journalist Siw Ellen Jakobsen.

All forskningen på navnehukommelse, særlig i psykologien og nevrologien, har sin forklaring.

Kan være tegn på svekkelse

– Det å glemme navn på folk, er en del av den normale aldringen. Forskere er opptatt av tegnene på normal svekkelse av hukommelsen, sier Geir Selbæk.

Det å ikke huske navn på folk og ting kan også være symptom på tidlig Alzheimer. Det er mange forskere opptatt av.

Litt egeninteresse for akkurat denne forskningen er også en mulig forklaring.

– Forskere merker jo det selv, at vi glemmer navn. Det kan jo stimulere interessen for slike studier, sier Selbæk.

Kilder:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS